En ny rapport konkluderer med at klimatilpasning er en uunng\u00e5elig konsekvens av fortidens utslipp. Endringene rammer bredt, men ulikt.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 Klimatilpasning ang\u00e5r alle og er alles ansvar, st\u00e5r det i den 272 sider lange rapporten \u00abNorge i hardt v\u00e6r\u00bb, som har kartlagt de \u00f8konomiske konsekvensene av klimaendringene.\n<\/p>\n Den ble presentert for klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tidligere i juni.\n<\/p>\n Rapporten tydeliggj\u00f8r at konsekvensene av klimaendringene, fra et klimaperspektiv og et \u00f8konomisk perspektiv, avhenger b\u00e5de av de faktiske endringene og hvor godt forberedt vi er p\u00e5 dem.\n<\/p>\n \n\u2013 Det er en avveining: Manglende tilpasning kan bli dyrt, men det er ogs\u00e5 kostbart \u00e5 investere i tilpasning. Det gir en fordelingsdimensjon, hvor eksisterende \u00f8konomiske forskjeller p\u00e5virker hvem som har mulighet til \u00e5 redusere skadevirkninger eller utnytte nye muligheter, st\u00e5r det.<\/p>\n Likevel understrekes det at alle er n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg, enten det er staten eller folk flest.\n<\/p>\n Det b\u00f8r derfor tilrettelegges for at staten, bedrifter og enkeltpersoner kan ta gode klimavalg.\n<\/p>\n \u2013 Barrierer i form av manglende informasjon, uklar ansvarsfordeling, m\u00e5lkonflikter og svake insentiver kan f\u00f8re til d\u00e5rlige valg for samfunnet som helhet, mener utvalget.\n<\/p>\n \nI det siste har det ogs\u00e5 blitt tydelig hvordan den norske \u00f8konomien blir p\u00e5virket av internasjonale hendelser. Dette gjelder ogs\u00e5 fra et klimaperspektiv:\n<\/p>\n \u2013 Robusthet i norsk \u00f8konomi og institusjoner i m\u00f8te med en mer urolig verdens\u00f8konomi er ogs\u00e5 en del av klimatilpasningen.<\/p>\n \u2013 Klimaendringene treffer Norge hver eneste m\u00e5ned og treffer forskjellige deler av samfunnet ulikt. Denne rapporten gj\u00f8r det lettere \u00e5 rette innsatsen der den har st\u00f8rst effekt, sier Bjelland Eriksen.\n<\/p>\n \n* \u00d8kosystemer<\/strong>: Klimaendringene p\u00e5virker \u00f8kosystemene i samspill med menneskelig arealbruk, h\u00f8sting, forurensning og mer. Samspillet kan \u00f8ke faren for irreversible endringer.\n<\/p>\n * Helse<\/strong>: D\u00f8delighet som skyldes kulde og varme, vil endre seg i takt med at klimaet blir varmere. Nye sykdommer kan n\u00e5 Norge, og psykisk belastning som f\u00f8lge av naturkatastrofer kan \u00f8ke.\n<\/p>\n * Befolkning<\/strong>: Klimaflyktninger kan sette kursen mot Norge.\n<\/p>\n * Bolig<\/strong>: Det er ventet en fortsatt \u00f8kning i skader p\u00e5 bygg fra skred, flom og storm.<\/p>\n * Arbeid<\/strong>: Driftsstans og reparasjoner grunnet klima kan f\u00f8re til tapte inntektsmuligheter, lavere l\u00f8nn og mulig \u00f8kt ledighet.\n<\/p>\n * Tradisjonell urfolksn\u00e6ring<\/strong>: Reindrift er utsatt for beitekriser. Forekomst og kvalitet p\u00e5 ressurser som b\u00e6r og vilt kan synke.\n<\/p>\n * Jordbruk<\/strong>: Det kan bli lengre vekstsesonger med \u00f8kt produksjon i enkelte regioner. Samtidig ventes \u00f8kte kostnader knyttet til ekstremv\u00e6r, sykdommer, skadedyr, erosjon og tap av jordbruksarealer.\n<\/p>\n * Skogbruk<\/strong>: Her kan det ogs\u00e5 bli lengre vekstsesong og \u00f8kt produksjon. \u00d8kt omfang og forekomst av insekter, sykdommer, storm og skogbrann kan imidlertid p\u00e5virke n\u00e6ringen negativt.\n<\/p>\n * Fiskeri<\/strong>: H\u00f8yere temperaturer og endrede n\u00e6ringskjeder i havet vil p\u00e5virke bestandene av artene som norske fiskere h\u00f8ster av. Et middels scenario er en nedgang i fangstvolum p\u00e5 35 prosent rundt \u00e5r 2050.<\/p>\n * Havbruk<\/strong>: \u00d8kte temperaturer skaper bedre forhold for lakselus. Produksjonen kan m\u00e5tte flytte seg nordover.\n<\/p>\n * Kraft<\/strong>: Det kan g\u00e5 mot \u00f8kt vannkraftproduksjon som f\u00f8lge av st\u00f8rre tilsig. Ekstremv\u00e6r kan f\u00f8re til skader p\u00e5 str\u00f8mnett og anlegg.\n<\/p>\n * Samferdsel<\/strong>: Flom og skred kan f\u00f8re til forsinkelser, utrygghet hos befolkningen og behov for rydding, reparasjon og gjenoppbygging.\n<\/p>\n * Vann og avl\u00f8p<\/strong>: \u00d8kt hyppighet av kraftig nedb\u00f8r vil legge ytterligere press p\u00e5 et allerede presset vann- og avl\u00f8pssystem. Samtidig er det ventet f\u00e6rre frostskader p\u00e5 ledningsnettet. Det er ogs\u00e5 fare for begrensede vannressurser i perioder med h\u00f8ye temperaturer.\n<\/p>\n * Reiseliv<\/strong>: Norge kan bli et stadig mer attraktivt reisem\u00e5l for turister som s\u00f8ker seg bort fra varme.<\/p>\n * Beredskap<\/strong>: Ekstremv\u00e6r kan f\u00f8re til skader p\u00e5 samfunnskritisk infrastruktur og legge press p\u00e5 kapasiteten i beredskapstjenestene.\n<\/p>\n * Sikkerhet<\/strong>: Smeltende havis i Arktis kan gi \u00f8kt strategisk tilstedev\u00e6relse fra andre stater.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nDelt ansvar<\/h2>\n
Lettp\u00e5virkelig \u00f8konomi<\/h2>\n
Dette sier rapporten om utsikter og konsekvenser for flere utsatte samfunnsomr\u00e5der:<\/h2>\n