En tr\u00e5dete masse av ulike alger som kalles lurv, er blitt et kjent fenomen langs hele norskekysten. Kraftige tiltak m\u00e5 til for \u00e5 bli kvitt problemet, men noe kan du gj\u00f8re selv.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Skal man ta seg en dukkert for eksempel i indre Oslofjord, kan man ikke unng\u00e5 \u00e5 se de slimete massene. Forskere tror nitrogen, fosfor og varme er hoved\u00e5rsaker til den eksplosive veksten.\n<\/p>\n \u2013 Det er ikke sikkert det monner s\u00e5 mye for hele fjorden, men plukk gjerne lurv der du pleier \u00e5 bade. Skyll det for sj\u00f8vann og bruk det til gj\u00f8dsel i hagen, er r\u00e5det fra senioringeni\u00f8r Kim Aalborg ved Norsk institutt for vannforskning.\n<\/p>\n Han holder til ved Nivas forskningsstasjonen s\u00f8r for Dr\u00f8bak, p\u00e5 grensa mellom Frogn og Vestby kommune. I tolv bassenger med sj\u00f8vann forskes det p\u00e5 hvordan lurv utvikler seg under ulike forhold.\n<\/p>\n I bassengene skifter det mellom h\u00f8yvann og lavvann, og en b\u00f8lgemaskin kan stilles p\u00e5 to hastigheter.<\/p>\n \u2013 Vi tester blant annet hvordan stress fra b\u00f8lgene virker inn p\u00e5 alger og algevekst, sier Aalborg til NTB.\n<\/p>\n \nForskerne har funnet ut at lurv er ekstremt effektiv til \u00e5 ta opp n\u00e6ringssalter og vokse. Hvert \u00e5r blomstrer den opp rundt april m\u00e5ned. S\u00e5 gror den over nesten hele bassenget. N\u00e5r lurven d\u00f8r om h\u00f8sten, danner den et gr\u00e5tt, gj\u00f8rmeaktig bunnfall som legger seg opp\u00e5 tangen. Dermed blir det vanskelig for den \u00e5 ta opp sollys igjen om v\u00e5ren \u2013 f\u00f8r lurven er tilbake igjen. Slik vinner lurven \u00e5r etter \u00e5r. Jo varmere vann, jo fortere g\u00e5r det.\n<\/p>\n \u2013 Med en gang det n\u00e6rmer seg 20 grader, begynner alt \u00e5 utvikle seg veldig fort. Lurven har bare ett cellelag ut mot vannet, s\u00e5 den kan ta opp n\u00e6ringen veldig lett. Tangen har derimot et tjukt lag med l\u00e6raktig struktur som kan ha vanskeligere for \u00e5 ta opp n\u00e6ring, forklarer Aalborg.\n<\/p>\n Aller verst er lurven for tare og \u00e5legress, som vokser p\u00e5 litt dypere vann. Lyset trenger ikke gjennom, og dermed blir fotosyntesen forstyrret.\n<\/p>\n \nInstituttets forskningsleder Paul Berg er enig i at folk ved fjorden kan bidra \u2013 selv om bare st\u00f8rre tiltak virkelig kan hjelpe p\u00e5 forholdene i fjorden.<\/p>\n \u2013 Du kan pr\u00f8ve \u00e5 fjerne det som er l\u00f8st og ligger og flyter, ikke minst for \u00e5 f\u00e5 hyggelige badeforhold.\n<\/p>\n Ved \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om problemene i norske fjorder tror han folk vil tenke seg mer om.\n<\/p>\n \u2013 Alle monner drar. Det gjelder \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 lite utslipp som mulig, s\u00e5 hvis alle tenker litt p\u00e5 hva de slipper ut fra hytter og b\u00e5ter, vil det jo hjelpe, sier Berg.\n<\/p>\n Forskerne peker p\u00e5 at det blir stadig flere fastboende n\u00e6r sj\u00f8en. Samtidig f\u00e5r hyttene mer moderne fasiliteter, og mange slipper s\u00e5kalt gr\u00e5vann rett ut uten \u00e5 rense det.\n<\/p>\n \nMen mer alvorlig er det at kloakkrenseanleggene mange steder enn\u00e5 ikke er rustet til \u00e5 fjerne nitrogen og fosfor. Det er disse to stoffene som bidrar mest til algeoppblomstring i sj\u00f8 og elver.<\/p>\n Klimaendringer gj\u00f8r ogs\u00e5 sitt til at problemet \u00f8ker, ikke bare p\u00e5 grunn av varmen. Kraftigere nedb\u00f8r f\u00f8rer til mer avrenning ut i sj\u00f8en, i tillegg til det som allerede kommer fra landbruket.\n<\/p>\n \nDe siste \u00e5rene har store forekomster av lurv spredd seg langs hele kysten.\n<\/p>\n \u2013 Dette er arter som alltid har v\u00e6rt der, men n\u00e5 tar de mer overh\u00e5nd. Det er nok ulike \u00e5rsaker langs kysten, men jeg tenker at det henger sammen med n\u00e6ringsstoffer og temperatur. Varmere vann ville ikke alene ha f\u00f8rt til en s\u00e5nn oppblomstring, sier han.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 nabolandene v\u00e5re har f\u00e5tt merke problemet. I Danmark har lurv f\u00e5tt navnet \u00abfedtem\u00f8g\u00bb, og i Sverige har \u00abfint tr\u00e5dformiga alger\u00bb bidratt til en reduksjon p\u00e5 omtrent 60 prosent av \u00e5legressengene langs Skagerrak-kysten, like s\u00f8r for Hvaler, if\u00f8lge Niva.\n<\/p>\n \nTil tross for dystre rapporter fra folk flest og forskere, er ikke situasjonen helsvart, understreker Kim Aalborg, som tilbringer hele arbeidsdagen i sj\u00f8kanten.<\/p>\n \u2013 Det er ikke d\u00f8dt hav, livet lever som bare det, det er bare artssammensetningen som endrer seg litt fortere enn vi er vant med, sier han og plukker opp en diger klase med sammenfiltret gr\u00f8nn masse. Inni der er det faktisk liv.\n<\/p>\n \u2013 Ja, her kan man finne b\u00e5de b\u00f8rstemark, snegler og tanglopper og mye annet rart.\n<\/p>\n \u2013 S\u00e5 du har ikke gitt opp Oslofjorden?<\/em>\n<\/p>\n \u2013 P\u00e5 ingen m\u00e5te! Jeg har troen p\u00e5 at dette skal bli bra n\u00e5r vi tar de grepene vi tar, og pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe \u00f8kosystemet s\u00e5 godt vi kan. Da vil \u00f8kosystemet greie \u00e5 reise seg igjen, det er jeg helt sikker p\u00e5, avslutter han.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\nLurven vinner \u00e5r etter \u00e5r<\/h2>\n
\u2013 Slipp mindre ut<\/h2>\n
For d\u00e5rlige renseanlegg<\/h2>\n
Hele kysten<\/h2>\n
\u2013 Ikke d\u00f8dt hav<\/h2>\n