– Det er noen hull som må tettes – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Skytingen på Klepp i romjulen har vekket liv i debatten om norsk våpenlovgivning. Skytevåpenet som drepte politimannen Markus Botnen, var lovlig eid.

Sist uke kom Kripos med sin nasjonale drapsoversikt for 2024, som viser at antall drap begått med skytevåpen går opp. Oversikten viser at de fleste drap i Norge skjer i hjemmene, begås av personer som har en relasjon til ofrene, og ofrene er oftest kvinner.

Kripos har i dag ingen oversikt over antallet lovlige skytevåpen brukt i drapssaker, men tall NRK har innhentet fra politidistriktene som etterforsket drap med skytevåpen i fjor, viser at dette gjelder for de fleste av skytedrapene.

Det ble begått ti drap med skytevåpen i Norge i fjor:

• Syv ble utført med lovlig eide skytevåpen.
• Ett våpen var registrert på en avdød person.
• Kun to av drapsvåpnene uregistrerte.

Flere av medlemmene i justiskomitéen, deriblant justisministerens parti, Senterpartiet, sier at de nå ønsker å se på forslag fra Våpenlovutvalget på nytt.

Du kan lese alle svarene fra politikerne nederst i saken.

Våpenlovutvalget leverte i 2011 en rekke forslag til som handler om krav til våpeneiers skikkethet. Det har blitt tatt inn en setning i loven som spesifiserer at helse skal vurderes, men mange av kravene, blant annet krav om legeerklæring når man søker om våpenløyve for første gang, ble lagt bort.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) har sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), hvor hun spør henne om hun vil se på forslagene fra utvalget på nytt.

Du kan lese hele spørsmålet og svaret fra Mehl nederst i saken.

Ønsker legeerklæring

Wetrhus Thorsvik ønsker å se på flere av Våpenlovutvalgets anbefalinger, blant annet å sette krav om legeerklæring for å få våpentillatelse.

– Venstre mener at vi må sørge for at våpenloven i størst mulig grad forebygger at det skjer uønska hendelser med våpen, sier Wetrhus Thorsvik, som sitter i justiskomitéen.

Hun vil også at familiemedlemmer til våpeneiere skal måtte bekrefte at de vet om søknaden når man søker om tillatelse for nye våpen.

I dag er det slik at når noen søker om våpentillatelse, så kontrollerer politiet personen opp mot alle sine relevante registre automatisk. Når de får treff i registrene, vurderer politiet om opplysningene i disse treffene fører til at man ikke er skikket til å ha våpen, opplyser seksjonssjef i Politidirektoratet, Liv Aasberg Corneliussen.

– I praksis kontrolleres alle som står i våpenregisteret opp mot politiets registre daglig. Treff medfører manuell oppfølging, som innebærer at politiet undersøker om våpeneier fortsatt oppfyller vilkårene for å kunne eie skytevåpen, sier Corneliussen.

Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, sier til NRK at politiet i dag kan nekte våpentillatelse dersom de mener søkeren ikke er skikket, men at det forutsetter at politiet selv sitter på kunnskapen de trenger for å gjøre den vurderingen.

– Vi risikerer at politiet og helsepersonell ikke sitter på den samme informasjonen i disse sakene. Vi mener at dette er et hull i lovverket som bør tettes, sier Unneland.

Ser ingen grunn til endring

I sitt svar til Wetrhus Thorsvik (V) skriver justisminister Emilie Enger Mehl at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom politi og helsevesen, og at hun ikke ser at det er grunn til å gjøre endringer i våpenloven nå.

– Rundskriv om helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykiske lidelser (…), gir felles og oppdaterte retningslinjer for når helsepersonell kan og skal dele opplysninger for blant annet å avverge vold i tilfeller hvor helsepersonell har en bekymring knyttet til pasienter som har våpentillatelse, skriver justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Wetrhus Thorsvik ser ingen tungtveiende argumenter mot å innføre krav om legeerklæring.

– Våpenloven er jo til for å forebygge uønska hendelser. Det handler om å redusere risikoen for at uskikka personer får tak i skytevåpen. Det vil jo ikke være noen garanti om vi innfører krav om legeerklæring, men det vil kunne luke ut noen av dem som ikke burde få tak i skytevåpen, sier Wetrhus Thorsvik til NRK.

Ikke riktig

Andreas Sjalg Unneland (SV) er også kritisk til justisministerens svar. Også han trekker fram krav om legeerklæring som et av tiltakene som må revurderes.

– Det er ikke riktig at politi og helsevesen har midlene de trenger. I dag er slår bare varslingsplikten for helsevesenet inn hvis man frykter for en akutt og konkret hendelse. Hvis man i helsevesenet mener at en person begynner å utgjøre en risiko, men man ikke har kommet dit at det er en konkret trussel, har man ingen plikt til å snakke med politiet.

Også i fjor var SV og Høyre ute i TV 2 med krav til Mehl, etter at de to trippeldrapene på Nes og i Torpo på starten av året hadde aktualisert våpendebatten. I begge sakene var våpnene lovlige.

Frykt for konsekvenser

I arbeidet med ny våpenlov kom legeforeningen med et høringssvar til utredningen, hvor de var positive til krav om legeerklæring ved søknad om våpenløyve, mens de var mer kritiske til meldeplikt for helsepersonell, fordi de mener at det kan heve terskelen for å oppsøke helsehjelp i frykt for konsekvensene det kan ha for våpenløyvet.

– Jeg tror ikke det er noen som ønsker at terskelen for å søke helsehjelp skal bli høyere. Man må foreta nøye vurderinger på hvor terskelen for meldeplikt skal ligge. Men hvis det er sånn at man opplever at mennesker som absolutt ikke burde ha våpen i dag, har det, så mener jeg at det er behov for å gjøre endringer, sier Unneland.

Justisministeren har tidligere vært klar på at man aldri kan helgardere seg mot drap, uansett våpentype. Nå ser det ut til at det er bevegelse også i Senterpartiet.

Uenig med egen partigruppe

På stortinget har nemlig fraksjonsleder for Senterpartiet i justiskomitéen, Else Marie Rødby, svart at Senterpartiet mener at regelverket er strengt nok, men videre har hun flere forslag som de mener bør vurderes, deriblant flere av utvalgets anbefalinger. Det er spesielt informasjonsdeling og samhandling mellom politi og helsevesenet som blir nevnt av Rødby.

For ordens skyld: Journalisten bak denne saken var ansatt i Sosialistisk Venstreparti (SV) frem til 2016 og har senere meldt seg ut av partiet.