Oljefondet har store investeringer i Caterpillar, som leverer bulldosere og gravemaskiner til den israelske hæren. Foto: AP / NTB
Økonomi og næringsliv: – Etikkrådet oppfatter det ikke slik at retningslinjene er ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, het det i et brev fra Etikkrådet til Finansdepartementet i august.
Fondet, som nå forvalter rundt 20.000 milliarder kroner, har blant annet investert i en rekke selskaper som er svartelistet av FN som følge av virksomhet i israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden.
Oljefondet har også investert milliarder i store våpenprodusenter som General Dynamics, Leonardo, RTX og Rolls-Royce, som alle har solgt våpen og våpensystemer til Israel. Dette har fondet høstet sterk kritikk for, blant annet fra LO og Norsk Folkehjelp.
– Etter ICJs rådgivende rettsuttalelse er risikoen for medvirkning til grove og systematiske normbrudd på Vestbredden uomtvistelig, konstaterer Etikkrådet.
Selskaper som bidrar til slike folkerettsbrudd, bør likevel ikke automatisk kastes ut av oljefondets aksjeportefølje, mener rådet.
– Verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder, heter det i brevet til Finansdepartementet.
På anbefaling fra Etikkrådet solgte fondet seg i fjor ut av det israelske telekomselskapet Bezeq, som siden 2018 har vært å finne på FNs svarteliste.
Siden 2009 er i alt ni selskaper med virksomhet på Vestbredden utelukket fra oljefondets portefølje.
Etikkrådet skriver i brevet til Finansdepartementet at de på bakgrunn av ICJs uttalelse har satt i verk en bredere gjennomgang av selskaper med tilknytning til Israels okkupasjon. Ifølge rådet vil det bli vurdert om også selskaper med en «mindre tilknytning til normbruddene» i de okkuperte områdene på Vestbredden skal anbefales utelukket fra oljefondets portefølje.
Skancke vil ikke si om dette arbeidet er ferdig.
– Vi kommenterer ikke status på utredninger eller saker som ikke er offentliggjort, sier han.
Flere folkerettseksperter NTB har snakket med, er kritiske til Etikkrådets terskel og frykter at oljefondet risikerer å medvirke til krigsforbrytelser.
– Etikkrådet har etter mitt syn bidratt til å tåkelegge oljefondets eget folkerettslige ansvar, og jeg har ingen tillit til dette rådet nå, sier jussprofessor Terje Einarsen til NTB.
Skancke avviser kritikken.
– Det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer, sier han.
Han ledet i mange år politikk- og folkerettseksjonen i Røde Kors og jobbet også for Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen i Israel og de okkuperte palestinske områdene.
– Jeg vil påstå at det i hovedsak er politikernes feil. Man gjorde rett og slett en altfor dårlig jobb da man vedtok de siste endringene i retningslinjene i 2021, sier Harlem.
– Men jeg synes oljefondet og dets leder Nicolai Tangen i dag slipper noe lett unna det selvstendige ansvaret de er pålagt av Finansdepartementet, sier han.
Oljefondets kommunikasjonssjef Line Aaltvedt avviser dette.
– Vi forstår at mange er kritiske. Situasjonen i Midtøsten er en humanitær tragedie. Vi investerer i tråd med det politikerne på Stortinget har bestemt og i henhold til mandatet vi har fått fra Finansdepartementet, sier hun.
En slik generell advarsel er ikke nok, mener jussprofessor Geir Ulfstein.
– Ansvaret for å hindre ulovlig handel og investeringer kan ikke overlates til næringslivet. Derfor burde regjeringen være mer konkret om hva bedriftene må gjøre og skille mellom rettslige plikter og anmodninger, sier han til NTB.
Ulfstein råder regjeringen til å kartlegge norsk virksomhet og å være mer konkret om hvilke regler som gjelder.
– Dette vil også Etikkrådet ha nytte av, mener han.
– Problemet ligger ikke i retningslinjene eller kriteriene for utelukkelse, men i Etikkrådets konkrete vurderinger og anvendelse, mener juristen.
– Oljefondet er investert i selskap som er helt sentrale i å opprettholde, normalisere og utvide okkupasjonen. Det er for eksempel fullstendig uforsvarlig at fondet fremdeles er investert i Caterpillar, som leverer bulldosere brukt av israelske styrker til riving av palestinske landsbyer og bygging av ulovlige bosetninger, sier Younes til NTB.
NTB har bedt Caterpillar om en kommentar til opplysningene, men har ikke fått svar fra det amerikanske selskapet.
– Retningslinjene burde på en mer tydelig måte reflektere fondets rettslige forpliktelser, sier han.
Investeringer i selskap som bidrar til ulovlig okkupasjon og bosetninger, kan være medvirkning til brudd på straffelovens paragraf 103 om ulovlig bosetting i okkupert område, mener Einarsen.
– Det er Finansdepartementet og finansministeren som har det overordnede ansvaret for å rydde opp. Finansminister Vedum kan i praksis instruere oljefondet om å selge seg raskt ut av alle disse investeringene. Slik det er nå, kan hele oljefondet bringes i miskreditt, både her i Norge og internasjonalt, sier Einarsen.
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet understreker at Norge ikke har tradisjon for å innføre egne sanksjoner.
– Oljefondet er en finansiell investor med mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko og ikke et virkemiddel i utenrikspolitikken, sier hun til NTB.
– Vi har et godt rammeverk for å vurdere om selskaper skal utelukkes fra fondet på bakgrunn av kriterier i de etiske retningslinjene for fondet. Rammeverket har bred støtte i Stortinget. Finansdepartement foretar ikke vurderinger av enkeltselskaper opp mot de etiske retningslinjene, sier Reitan.
FNs øverste juridiske organ ICJ slo i fjor fast at Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza og de israelske bosetningene er brudd på folkeretten. Etikkrådet understreker at de støtter seg på denne uttalelsen.
Bare ett selskap er det siste året utelukket fra oljefondets portefølje som følge av virksomhet knyttet til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, opplyser Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke til NTB.
Etikkrådet understreker at «terskelen for utelukkelse av selskaper skal være høy», men skriver samtidig at eskaleringen av konflikten tilsier at flere selskaper vil bli utelukket.
– Dette handler ikke om politikk, det handler om at Norge skal følge opp sine folkerettslige forpliktelser. Det innebærer at vi ikke skal investere i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, sier Mads Harlem i Redd Barna.
Regjeringen advarte i fjor høst norske bedrifter mot «å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene».
Oljefondets nåværende portefølje er ikke i tråd med fondets retningslinjer, mener Josef Adam Younes. Han sitter i styret i juristorganisasjonen Forsvar Folkeretten, som ble lansert som et initiativ av 44 norske jurister i 2019 og formelt etablert som forening i mars i fjor.
Einarsen mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) må ta grep.
(©NTB)