PST betalte i mange år kildene uten at det var avklart om de burde betale skatt av pengene. Nå er det slått fast at slike inntekter er skattefrie. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Politikk: Midt i innspurten i julestria i fjor stemte Stortinget gjennom lovendringen som skulle rydde opp i en uklarhet som har preget Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i flere år.
«Vederlag og betalinger som Politiets sikkerhetstjeneste yter til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet, ble føyd til helt nederst på paragraf 5–15 som handlet om lovlig skattefri inntekt.
– Dette er vi glad for at ble avklart, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til NTB.
Han vil ikke kommentere saken ytterligere.
Det betyr informanter som av ulik motivasjon gir fra seg opplysninger og data til politiet.
Kontrollen avdekket at spørsmålet om betaling til disse kildene skulle utløse skatt eller opplysningsplikt til andre offentlige myndigheter var helt uavklart.
– Det rettslige grunnlaget for fritakene i dag er ulovfestet praksis, skrev Finansdepartementet da lovendringen ble foreslått som en del av statsbudsjettet i september i fjor.
PST hadde i mange år gitt hemmelige kilder betaling uten å vite om de kunne risikere å få Skatteetaten på nakken. Det ville også kunne medføre risiko for å avsløre kilder eller operasjoner PST hadde gående.
– Det er ganske logisk at det er viktig for tjenestene, og for rikets sikkerhet, at det ikke er en slik mulighet for å spore eventuelle betalinger, sier leder Grete Faremo i Stortingets EOS-utvalg til NTB.
Verken rapporten fra EOS-utvalget eller andre dokumenter gir noe innblikk i hvor mye PST betaler for opplysninger i året.
– Forslaget antas å ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser, skrev Finansdepartementet om formaliseringen av skattefritaket for kildene og la til:
– Reglene er kun ment å gjelde vederlag til kilder og kontakter utenfra som PST bruker som ledd i sin skjermede etterretningsvirksomhet.
Noe tilsvarende har imidlertid ikke PST hatt.
Etterretningstjenesten operer Norges utenlandsetterretning og er en del av Forsvaret. Den styres mest direkte fra Forsvarsdepartementet.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som oppgave å ivareta sikkerheten innenfor landets grenser. Den er underlagt Justisdepartementet og er en ren sivil polititjeneste som er underlagt et strengt regelverk for sin etterretningsvirksomhet for å ivareta rikets sikkerhet.
I årets rapport om tilsynet med de hemmelige tjenestene fra EOS-utvalget kommer det fram at det i 2024 særlig ble undersøkt en rekke forhold knyttet til PSTs bruk av menneskelige kilder.
«Forholdet er forelagt de berørte departementer og skatteloven har blitt endret slik at vederlag og betalinger fra PST til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet nå er definert som skattefri arbeidsinntekt», står det i rapporten som ble offentlig onsdag.
For å skjerme hemmelige operasjoner har Etterretningstjenesten i flere år har hatt en egen lov som fritar hemmelige kilder for skatt eller avkorting av andre sosiale ytelser dersom de blir betalt for tjenester eller opplysninger.
(©NTB)