– Støtten til utenlandsstudenter er fallende. Man bør kunne diskutere hvordan staten bruker pengene sine. Gjør de det på en måte som gir studenter den best mulige utdannelsen? undrer siviløkonom Arve Solheim.
Han sitter også i stipendkomiteen Kistefos. Den gir blant annet stipend til økonomistudier ved universitetet St. Gallen i Sveits.
NRK fortalte nylig om utenlandsstudenter som opplever prissjokk i utlandet. Rikke Hauge Aksland sitter igjen med 900.000 kroner i gjeld etter at hun er ferdig med bacheloren sin i psykologi:
Også flere andre studenter har tatt kontakt med NRK. De er bekymret for økonomien sin når de studerer i utlandet.
Solheim mener at Norge har fått vel mange universiteter.

Siviløkonom Arve Solheim.
Foto: Moment Studio
– Man skal ikke opprette studiesteder på grunn av distriktspolitikk, sier han.
I 2004 var det fire universiteter i Norge. I dag er det 11. Og flere høyskoler søker om å bli universitet. Totalt er det 48 private og offentlige høyskoler og universiteter.
– Det er rimelig mye for et land med innbyggertall på størrelse med Hamburg, sier Solheim.
Ansa ut mot regjeringen
Frem til 2023 kunne norske studenter få dekket mellom 50 og 70 prosent av skolepengene om de studerte i utlandet. Nå er støtten på 40 prosent for de fleste studier. Det får studentorganisasjonen Ansa til å reagere.
– Stipendordningen er for dårlig. Vi mener den bør økes til 70 prosent. Enten man tar en bachelor eller en mastergrad, sier president i Ansa, Maud Alfstad Bjørgum.
Hun har ikke tro på at flere vil velge studier i utlandet slik situasjonen er nå.

President i Ansa, Maud Alfstad Bjørgum.
Foto: Ansa
– Det mest negative er gjeldsbyrden studenter sitter igjen med etter endte studier i utlandet. Det er utrolig vanskelig å starte voksenlivet med et stort studielån, sier Bjørgum.
I snitt har studenter som tar graden sin i utlandet over 800.000 kroner i studielån når de er ferdige.
– Det gjør at færre har mulighet for å studere i utlandet. Og det er veldig synd. Norge går glipp av kompetanse vi har behov for.
Gjort for å stramme inn
Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at reduksjonen i stipendandelen til skolepenger ble gjort for å bruke penger mer effektivt og for å stramme inn.
– Norske studenter kan velge blant mange studiesteder, særlig i Europa, hvor man ikke må betale skolepenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Hun mener likevel ikke det er en motsetning mellom å ha gode studietilbud i Norge og å gi studenter muligheten til å studere i utlandet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Foto: Håvard Axel Kator / NRK
– Tvert imot, det at vi har gode universiteter og høyskoler i Norge gir norske studenter mulighet til å dra på utveksling til ledende universiteter i hele verden.
Hun legger til at regjeringen ønsker at studenter skal få økt kompetanse fra studier utenfor Norge. Målet er at rundt halvparten skal dra på utveksling.
– Det er viktig for oss at flere studenter får internasjonal erfaring.
Samtidig mener Aasland det er viktig å ha gode studietilbud i hele Norge.
–Det er helt nødvendig for å sikre velferd, verdiskapning og gode lokalsamfunn i hele Norge.
Hei!
Har du innspill til denne saken? Eller kanskje du har tips til andre saker? Send meg gjerne en e-post!
Publisert


