EU-dom svekker idrettens mektigste domstol – dette svarer CAS

Kriminalitet og rettsvesen: Den aktuelle dommen ble avsagt av EU-domstolen i Luxembourg.

Kjennelsen kan fort bety et lite jordskjelv i internasjonal idrett. Den innebærer blant annet at dommer som avsies av Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Sveits, ikke lenger må aksepteres som endelige.

I tillegg fastslår EU-domstolen, ifølge nyhetsbyrået AP, at beslutninger som tas av Det internasjonale fotballforbundet (Fifa), ikke lenger kan forfølges utelukkende i det sveitsiske rettssystemet.

Sveits, der Fifa har sitt hovedkontor, er ikke medlem av EU.

Videre heter det at «nasjonale domstoler eller tribunaler må ha myndighet til å utføre … en grundig rettslig prøving» for å sikre at CAS-avgjørelser «er i samsvar med EUs offentlige politikk».

Posisjonen CAS har hatt som siste juridiske instans i idrettstvister om alt fra dopingutestengelser til regler for deltakelse i ulike konkurranser, framstår dermed svekket.

I framtiden vil nasjonale domstoler i EU-land kunne prøve CAS-kjennelsene med henblikk på om de utgjør et brudd på EU-lovgivningen.

CAS har base på utsiden av EU i sveitsiske Lausanne, og fram til nå har det kun vært mulig å anke domstolens avgjørelser til sveitsisk høyesterett. Sistnevnte har i tillegg kun vurdert om det er begått saksbehandlingsfeil fra voldgiftsretten i behandlingen.

Han er voldgiftsdommer i CAS.

– Dommen etterlater usikkerhet rundt avgjørelsene fra CAS. Spørsmålet er om man kan stole på dommene, eller om man må vente på at en nasjonal domstol skal se på saken, sier Halgreen.

– I fremtiden kan det for eksempel ta mange år før man vet om en klubb vil bli straffet med poengtrekk eller ikke, legger han til.

CAS-direktør Matthieu Reeb kommenterer avgjørelsen i en pressemelding. Han uttrykker der skuffelse over beslutningen som ble tatt, men tar den til etterretning.

– CAS vil fortsette å tilby rask og faglig tvisteløsning verden over, sier Reeb.

Ifølge ham skal en av EU-domstolens generaladvokater ønsket å ta et noe mildere grep.

Til grunn for fredagens EU-kjennelse ligger en tvist der den belgiske fotballklubben RFC Seraing tok grep etter å ha tapt en sak mot Det internasjonale fotballforbundet i CAS.

Fifa ila klubben både overgangsforbud og en bot i 2015, samtidig som Seraing fikk forbud mot å gi eksterne investorer eierskap til enkeltspillere.

Seraing gikk til det belgiske rettssystemet og stilte spørsmål ved uavhengigheten til CAS. Den henviste til at voldgiftsretten er finansiert av internasjonale idrettsforbund.

– Vi trenger noe sånt som Idrettens voldgiftsrett (CAS) fordi den håndterer saker likt og vanligvis raskt, har den tyske idrettseksperten Jan Forth ved universitetet i Köln tidligere sagt.

CAS har imidlertid blitt kritisert for å favorisere særforbund i sine avgjørelser og samtidig vært en svært dyr instans å anke til for utøvere.

Voldgiftsretten i Lausanne ble opprettet i 1984.

Idrettens voldgiftsrett har fram til nå hatt siste ord i alle juridiske saker som omhandler internasjonal idrett. I en uttalelse fra EU-domstolen fredag heter det imidlertid at dommene CAS avsier i framtiden «må kunne være gjenstand for en effektiv rettslig gjennomgang».

– Det blir en annerledes og mer usikker tid du står overfor, selv om du har vunnet en sak i CAS. Alt er litt usikkert før en nasjonal domstol har sett på det, sier danske Lars Halgreen til nyhetsbyrået Ritzau.

Grunnideen bak CAS som institusjon har vært at privat etablerte regler innen idretten skal tolkes på samme måte over hele verden – ikke ulikt fra land til land avhengig av rettsavgjørelsene der.

(©NTB)