Da «swatting» kom til Jæren – Rogaland

– Han var veldig alvorlig og spesifikk. Vi hadde ikke noe annet valg enn å rykke ut med store ressurser.

På politistasjonen i Stavanger oppsummerer seksjonsleder Sigve Kolstad kvelden som gjorde at lokalsamfunnet holdt pusten.

Fra alarmen gikk til nødetatene pakket sammen, gikk det tre intense timer.

Først da røyken la seg, skjønte politiet hva de var blitt utsatt for – et fenomen de selv måtte google for å forstå.

Slik utviklet situasjonen seg på Jæren, time for time:

Fredag, like før 18.00: Politiet blir oppringt av en mann på Jæren. Han forteller at han har utsatt en annen person for alvorlig vold.

Politiet oppfatter at situasjonen er pågående og at liv står på spill.

Politiet slår alarm. Alle tilgjengelige ressurser sendes til en adresse på Lye.

Nye beskjeder strømmer på: En beboer har hørt skudd fra samme område.

Innsatsleder Gunn Beate Stendal og kollegene rykker ut til en uavklart situasjon. Hva er det egentlig som venter dem på Jæren?

Beredskapstroppens helikopter AW169 flyr mot Jæren fra Oslo.

18.24: Politiet ber beboere i området om å holde seg innendørs.

Politiet vet lite om hva som har skjedd.

Politiet får kontakt med en person som har skutt på blink i nærheten. De innser at dette var skuddene som ble hørt.

Styrkene aksjonerer mot adressen hvor de tror at en person blir utsatt for livstruende vold.

18.53: Deler av Lye sperres av. Tungt bevæpnet politi i hjelm og skuddsikker vest blokkerer veiene. Fire ambulanser og én luftambulanse er på plass. 

19.16: Usikkerheten stiger. Det har gått over en time siden første melding. Politiet avhører personene på adressen, men de skjønner raskt at disse ikke har noe med saken å gjøre.

19.51: Politiet leter fra bakke og luft, men finner verken en gjerningsmann eller skadde personer. Luftambulansen snur.

21.00: Blålysene slås av. Nødetatene pakker sammen og forlater Lye.

21.10: Innsatslederen møter pressen. Det var ingen voldshendelse. Falsk alarm. Politiet har blitt utsatt for «swatting».

– Jeg måtte google det

Seksjonsleder Kolstad på operasjonssentralen forteller at han aldri har opplevd en falsk melding som har vært så konkret og alvorlig som dette.

– Meldingen er så spesifikk, både med tanke på navn, adresse og personer involvert. Det fremstår veldig reelt, slik at vi er nødt til å reagere.

Situasjonen som møtte patruljen på Lye var en helt annen enn politiet fryktet. Stedet var rolig, og det var lite som skjedde. Men politiet kan ikke trappe innsatsen ned umiddelbart.

– Mistanken om at dette ikke er reelt, kommer ganske snart. Men vi måtte være helt sikre før vi ga oss.

Det ringes inn falske meldinger fra tid til annen. Men det er ikke noe Sør-Vest politidistrikt har brukt mye ressurser på. Før nå.

Politiet har konkludert med at de ble offer for «swatting».

– Jeg måtte google hva «swatting» var. Det handler om at det kommer en falsk melding som gjør at politiet og nødetatene må rykke ut med store ressurser, og der alt er fiktivt. Motivet kan variere, sier Kolstad.

– Ren underholdning

Vidar Sandland er fagdirektør i Eidsivas Sikkerhetstjenester. Han forklarer at swatting er et underholdningsbegrep som opprinnelig kommer fra USA.

Fenomenet går ut på at seere ringer inn falske meldinger om alvorlige trusler mens noen strømmer dataspill direkte på nett. Målet er at bevæpnet politi rykker ut direkte på sendingen.

– I de fleste tilfeller gjelder dette ren underholdning, men det brukes også for å hindre gjennomføring av eksamener. Det er ikke bare gamere som blir utsatt for det, men også institusjoner, skoler og enkeltpersoner som man faktisk ønsker å skade, sier han.

Det typiske er at det ringes inn en bombetrussel eller at noen skal gjøre en terrorhandling. Fellesnevneren er å si noe som gjør at politiet må agere.

I USA er det SWAT-team som benyttes, mens den tilsvarende enheten i Norge er politiets beredskapstropp Delta.

Sandland advarer om store konsekvenser dersom politiet finner ut hvem som står bak «swattingen».

– Dette får mye større konsekvenser enn det de fleste faktisk tror. Det kan være unge mennesker som bare skal ha det litt gøy, og så kan de ødelegge mulighetene sine for resten av livet, sier han.

Etterforskes: – De må stå til straffansvar

Hvor enkelt er det å spore opp personene som står bak?

Bakmennene bruker ofte verktøy for å skjule telefonnumrene sine. Men de etterlater seg som regel spor, ifølge fagdirektør Sandland.

Seksjonsleder Kolstad i Sør-Vest politidistrikt innrømmer at han er spent på hvor langt etterforskningen vil komme. Han sier at politiet får bistand fra spesialistmiljøer i arbeidet med å spore opp innringeren.

– Dette er nytt for oss, både hvordan telefonen kom inn og hva slags datakunnskaper som ligger til grunn. Jeg er spent på om vi klarer å ta dem. Men det skal vi prøve på, sier Kolstad.

– Denne veldig alvorlige meldingen har ført til en voldsom ressursbruk som kunne ha gått på bekostning av andre reelle oppdrag. Da må vi etterforske og se om vi kan finne ut av hvem som står bak.

– Hvilken straff risikerer de?

– Hvilken paragraf vi hekter dette på, må etterforskningen og juristene finne ut. Men at de må stå til straffansvar, er jeg rimelig sikker på.