50 kroner literen kan bare være starten – oljekrisen kan gi pris- og rentesjokk – Radio Stavanger

Iran-krigen vil kunne ramme oss hardt de neste ukene. Bensin og diesel til 40–50 kroner literen kan bli resultatet dersom en langvarig oljekrise sender råoljen mot 400 dollar fatet. Men pumpeprisen kan bli bare begynnelsen.

Kronikk: Et slikt energisjokk vil spre seg gjennom nesten hele økonomien, presse prisene raskt opp og kunne tvinge sentralbankene til nye renteøkninger – samtidig som verdensøkonomien bremser kraftig.

Dersom konflikten med Iran igjen fører til langvarige problemer for oljetransporten gjennom Hormuzstredet, kan verden stå foran en langt mer alvorlig fase av energikrisen.

Rundt 20 millioner fat råolje og oljeprodukter passerte normalt Hormuz hver dag før konflikten – rundt en femtedel av verdens oljeforbruk. Da trafikken nesten stanset, måtte Gulf-landene redusere produksjonen med minst ti millioner fat daglig, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.

IEA har omtalt bortfallet som den største forsyningsforstyrrelsen i oljemarkedets historie.

Situasjonen bedret seg betydelig da mer olje igjen begynte å passere gjennom Hormuz. Men IEAs julirapport viste at verdens oljeproduksjon i juni fortsatt var 9,4 millioner fat per dag lavere enn før krigen.

Det gjør markedet svært sårbart dersom situasjonen igjen forverres.

Lagrene har kjøpt verden tid

En viktig årsak til at verdensøkonomien har klart seg gjennom det enorme produksjonsbortfallet, er lagrene.

Oljeselskaper og land har kunnet trekke olje fra kommersielle lagre og beredskapslagre samtidig som alternative eksportveier og produksjon andre steder har bidratt.

Men olje som tas ut av et lager kan bare brukes én gang.

Dersom scenarioet slår til hvor tilgjengelige kommersielle lagre nærmer seg kritisk lave nivåer samtidig som forsyningene fra Midtøsten igjen reduseres kraftig, endrer krisen karakter.

Da går verden fra dyr olje til mangel på olje.

Og i et marked hvor millioner av fat mangler hver eneste dag, må etterspørselen tvinges ned.

Det skjer først og fremst gjennom pris.

400 dollar fatet kan bety 40–50 kroner literen

400 dollar fatet er et ekstremt scenario og ingen prognose.

Men dersom et stort og langvarig produksjonsbortfall sammenfaller med kraftig reduserte lagre, kan svært høye oljepriser ikke utelukkes.

Regnestykket illustrerer hvor dramatisk det kan bli.

Et fat inneholder rundt 159 liter.

Med en oljepris på 400 dollar og en dollarkurs på rundt ti kroner vil selve råoljen koste omtrent:

25 kroner per liter.

Det er før raffinering, transport, lagring, distribusjon, fortjeneste, avgifter og merverdiavgift.

Dermed er 40–50 kroner literen ved norske bensinstasjoner matematisk mulig dersom råoljen faktisk skulle etablere seg rundt 400 dollar over tid.

Det betyr ikke at 400 dollar automatisk gir 50 kroner på pumpen. Dollarkurs, raffineringsmarginer, produktpriser, avgifter og eventuelle statlige inngrep vil påvirke sluttprisen.

Men 40–50 kroner er ikke et urealistisk regnestykke i et slikt ekstremt scenario.

50 kroner literen kan bare være begynnelsen

For norske familier kan imidlertid drivstoffregningen bli en av de mindre konsekvensene dersom et slikt scenario virkelig inntreffer.

Olje er en grunnleggende innsatsfaktor i verdensøkonomien.

Lastebiler bruker diesel. Skip bruker drivstoff. Fly trenger jetfuel. Bønder trenger diesel til maskinene. Fiskeflåten trenger drivstoff. Industrien bruker petroleum både som energi og råvare.

Når energiprisen eksploderer, flyttes kostnaden videre gjennom økonomien.

Transportøren må betale mer for diesel.

Matvareprodusenten må betale mer for transport og innsatsvarer.

Butikken må betale mer for å få varene levert.

Flybilletter blir dyrere.

Byggematerialer og industrivarer blir dyrere.

Og til slutt kommer regningen til forbrukeren.

Resultatet kan bli raskt økende priser på store deler av det nordmenn kjøper hver eneste dag.

Inflasjonen kan skyte fart igjen

Dermed oppstår neste problem: inflasjonen.

Et oljeprissjokk starter med energi, men stopper ikke nødvendigvis der.

Når bedriftenes kostnader øker, forsøker de å hente dem inn gjennom høyere priser.

Når husholdningene opplever at mat, transport og andre nødvendigheter blir kraftig dyrere, øker samtidig presset for høyere lønn.

Dersom arbeidstakerne får store lønnstillegg for å kompensere for prisøkningen, øker bedriftenes kostnader ytterligere.

De kan igjen øke prisene.

Da har energisjokket begynt å utvikle seg til en pris- og lønnsspiral.

Det er akkurat dette sentralbankene frykter.

Norges Bank kan bli tvunget til å heve renten

Problemet er at Norges Bank ikke kan åpne Hormuzstredet ved å sette opp styringsrenten.

En renteøkning produserer ikke én eneste ekstra liter diesel.

Likevel kan banken bli nødt til å reagere dersom energisjokket sprer seg til resten av økonomien.

Norges Bank har allerede registrert at Iran-krigen og høyere olje- og gasspriser har løftet kortsiktige inflasjonsforventninger, forventningene til styringsrentene og de lange markedsrentene.

Det betyr at mekanismen allerede er synlig – selv uten olje til 400 dollar fatet.

Hvis energiprisene skulle eksplodere ytterligere, kan presset bli langt sterkere.

Norges Bank vil da måtte forsøke å forhindre at høy inflasjon fester seg i forventningene til bedrifter og husholdninger.

Det kan bety høyere renter samtidig som familiene allerede rammes av kraftig økte priser.

Europa har allerede begynt å heve

Dette er heller ikke bare et teoretisk scenario.

Den europeiske sentralbanken ECB satte i juni opp renten med 0,25 prosentpoeng etter at krigen i Midtøsten hadde skapt nytt inflasjonspress.

I juli ble inflasjonen i eurosonen målt til 2,9 prosent. Høyere energipriser var blant faktorene bak oppgangen, samtidig som markedet begynte å prise inn ytterligere renteøkninger.

Det viser hvor raskt energisjokket kan påvirke pengepolitikken.

Ved oljepriser på 200, 300 eller i ytterste konsekvens 400 dollar vil utfordringen være i en helt annen størrelsesorden.

Boliglånet kan bli neste smell

For en norsk familie kan konsekvensene dermed komme fra flere kanter samtidig.

Først blir bensinen og dieselen dyrere.

Deretter øker matprisene.

Flyreiser, transport, varer og tjenester blir dyrere.

Så kommer høyere lønnskrav og ytterligere prispress.

Og til slutt kan boliglånsrenten begynne å stige.

En familie med fem millioner kroner i boliglån vil eksempelvis få rundt 8.300 kroner mer i årlige rentekostnader for hvert kvart prosentpoeng boliglånsrenten øker, før skatteeffekten.

To prosentpoeng høyere rente tilsvarer rundt 100.000 kroner mer i renter i året på et lån på fem millioner.

Dermed kan husholdningene oppleve noe av det mest brutale som kan skje med privatøkonomien:

Prisene stiger samtidig som rentene stiger.

Og kronen kan gjøre problemet verre

Så kommer en joker: kronekursen.

Norge tjener enorme summer på olje når oljeprisen stiger, og isolert sett kan en sterk petroleumssektor støtte kronen.

Men under globale kriser søker investorer ofte mot store og likvide valutaer som dollar.

Dersom kronen svekkes samtidig som oljeprisen stiger, blir importerte varer enda dyrere for nordmenn.

Da får Norge en dobbel effekt:

Oljen prises i dollar – samtidig som hver dollar koster flere kroner.

Det kan forsterke inflasjonen ytterligere og gjøre Norges Banks dilemma enda vanskeligere.

Renteøkninger kan bli vanskelige å unngå

Det betyr ikke at en kraftig oljeprisøkning automatisk vil føre til dramatiske rentehevinger.

Hvis energisjokket blir kortvarig, kan Norges Bank velge å se gjennom deler av den midlertidige inflasjonen.

Men dersom oljeprisene holder seg ekstremt høye, prisveksten sprer seg til resten av økonomien, lønnsveksten tiltar og inflasjonsforventningene stiger, blir handlingsrommet langt mindre.

Da kan nye renteøkninger bli svært vanskelige å unngå, selv om norsk økonomi samtidig begynner å svekkes.

Marerittet heter stagflasjon

Det er her det virkelig alvorlige økonomiske scenarioet oppstår.

For olje til 400 dollar vil ikke bare skape inflasjon.

Det vil også begynne å ødelegge økonomisk aktivitet.

Folk får mindre penger til andre ting når mat, energi, drivstoff og boliglån blir dyrere.

Butikker selger mindre.

Bedriftenes kostnader øker.

Investeringer utsettes.

Flytrafikken reduseres.

Transport blir dyrere.

Arbeidsledigheten kan begynne å stige.

Dermed kan økonomien ende med høy inflasjon og svak eller negativ økonomisk vekst samtidig.

Det kalles stagflasjon.

Og for sentralbankene er det nærmest et mareritt.

Hever de renten for å bekjempe inflasjonen, gjør de nedturen verre.

Setter de renten ned for å redde økonomien, risikerer de å fyre ytterligere opp under prisveksten.

Rasjonering kan komme før 400 dollar

Det finnes dessuten et punkt hvor myndighetene ikke lenger kan la markedet alene bestemme hvem som får drivstoff.

Hvis fysisk mangel oppstår, hjelper det lite at en bilist er villig til å betale 50 kroner literen dersom bensinstasjonen ikke har noe å selge.

IEA-landene har beredskapsordninger som skal kunne redusere oljeforbruket raskt under alvorlige forsyningskriser.

Under den pågående Midtøsten-krisen har enkelte land allerede tatt i bruk eller varslet tiltak som energisparing, hjemmekontor og drivstoffrasjonering.

Ved en virkelig alvorlig mangel vil samfunnskritiske funksjoner måtte prioriteres.

Ambulanser, politi, brannvesen, Forsvaret, helsevesenet, mattransport, kollektivtrafikk, landbruk og annen kritisk virksomhet vil stå foran vanlig privatbilisme.

Norge har olje – men bilen går ikke på råolje

Norge befinner seg samtidig i en paradoksal situasjon.

Vi er en av verdens store olje- og gasseksportører.

En oljepris på flere hundre dollar ville gi enorme inntekter til norsk petroleumsvirksomhet og staten.

Men det beskytter ikke nødvendigvis norske bensinstasjoner mot knapphet.

Bilen kan ikke fylles med råolje direkte fra Nordsjøen.

Råoljen må raffineres til bensin, diesel og flydrivstoff. Produktene må deretter transporteres til terminaler og distribueres videre.

Dermed kan Norge tjene enorme summer på olje samtidig som norske husholdninger opplever svært høye drivstoffpriser – og i ytterste konsekvens mangel på enkelte produkter.

400 dollar vil til slutt begynne å knuse etterspørselen

Det er samtidig grunnen til at en oljepris på 400 dollar neppe vil være stabil særlig lenge.

På et tidspunkt blir energien så dyr at verdensøkonomien ikke klarer å opprettholde forbruket.

Folk kjører mindre.

Flyavganger kanselleres.

Bedrifter reduserer produksjonen.

Transportaktiviteten faller.

Investeringer stopper.

Arbeidsledigheten øker.

Verdensøkonomien går inn i resesjon.

Oljeetterspørselen faller – og dermed begynner også oljeprisen etter hvert å komme ned.

Men balansen kan bli gjenopprettet på den verst tenkelige måten:

Ikke fordi verden får nok olje, men fordi økonomien blir så svak at verden ikke lenger har råd til å bruke like mye.

50 kroner literen er derfor ikke det verste scenarioet

Det er lett å feste blikket på bensinstasjonen.

En prisplakat som viser 45 eller 50 kroner literen vil være dramatisk nok.

Men dersom verden faktisk beveger seg inn i et scenario med olje mot 400 dollar fatet, er pumpeprisen bare én del av historien.

Den langt større risikoen er en kjedereaksjon:

Oljesjokk → drivstoffsjokk → transportsjokk → kraftig prisvekst → høyere inflasjon → høyere lønnskrav → renteøkninger → fallende kjøpekraft → resesjon.

Og dersom oljemangelen samtidig blir fysisk, kommer enda et ord inn i ligningen:

Rasjonering.

Da er spørsmålet ikke lenger bare om bensinen vil koste 30, 40 eller 50 kroner literen.

Spørsmålet blir hvor mye resten av økonomien må betale for oljekrisen – og om norske familier kan bli sittende med dyrere mat, dyrere drivstoff og høyere boliglån samtidig.