– Stadig flere vanlige folk trenger hjelp – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– De ringer, sender meldinger eller skriver e-post, sier Merethe Aanestad, som er leder for Evangeliesenteret i Rogaland.

Senteret er én av nesten 600 organisasjonene i Norge, som ukentlig henter mat til dem som selv ikke har råd til å kjøpe.

Selv om matvareprisene økte mindre enn forventet i juli, er det mange som forteller at de ikke har økonomi til å gå på butikken og handle.

– Matprisene har gått opp, husleiepriser går opp og det er høye strømpriser. Så de er på en måte i en situasjon som gjør at de har mindre midler til å kunne bruke, sier Aanestad.

Aanestad forteller at enkelte brukere har hatt det ekstra tøft denne sommeren.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at folk har begynt å stjele, de går i butikker og nasker og de går oppi søppeldunker og prøver å finne noe mat der, fordi de er så fortvilet.

Mange tomme kjøleskap

I det siste har pågangen ved Matsentralen Rogaland vært betydelig.

– Det er veldig mange flere telefoner i år, enn hva vi har opplevd før. Privatfolk har henvendt seg direkte for å be om hjelp. Det har vi ikke hatt på samme måte tidligere, forteller daglig leder Tor Jan Bredenbekk.

I juni og juli ble det i år delt ut over 88 tonn med mat, bare fra lageret i Sandnes.

Det er 13 tonn mer enn i fjor.

– Jeg har selv opplevd en mor som har stått og grått sine modige tårer og sagt at «vi har tre unger hjemme og vi har én boks med leverpostei i kjøleskapet, kan vi få hjelp?», sier Bredenbekk.

Den negative trenden er spesielt tydelig blant barnefamilier.

– Før var det gjerne folk innenfor rus og rusomsorg, folk som bodde alene og var ensomme, folk som slet med mentale utfordringer som var de gruppene vi prøvde å konsentrere oss om. Men den gruppen som i den senere tid har vokst mest, er barnefamilier, forteller han.

Flere med fast inntekt

– Stadig flere vanlige folk trenger hjelp til å sette mat på bordet og situasjonen er lik i hele landet.

Det sier Silje-Maria Markussen, som er kommunikasjonssjef i Matsentralen Norge.

I sommermånedene juni og juli delte landets åtte matsentraler ut rundt 1,5 millioner måltider. Totalt 769 tonn med matvarer.

– Sammenliknet med tidligere år ser vi en nedgang i mengden mat vi har delt ut i sommermånedene. Det kan i stor grad forklares ved at flere av våre største organisasjoner har holdt stengt i sommer, i motsetning til i fjor og forfjor hvor de hadde matutdeling gjennom sommeren, sier Markussen og legger til:

– Jeg understreker at denne utviklingen på ingen måte reflekterer behovet for mathjelp, som er større enn noensinne.

Halvparten av de nesten 600 organisasjonene, som henter mat på de åtte matsentralene i Norge, oppgir at maten går til mennesker med fast inntekt.

– Annenhver person i matkø bor sammen med barn, og en gratis matpose er avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt, sier Markussen.

– Det er ordinære familier med folk som går på jobb og unger på skolen, men at økonomien gjør at de rett og slett ikke har råd til å kjøpe den maten de trenger, sier Bredenbekk.

– Prisoppgangen på matvarer de siste årene har gjort det mer krevende for en del.

Det svarer sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge, på spørsmål om hvorfor han tror flere barnefamilier nå står i matkø. Hans forklaring er at for selv om inntektene for mange de siste årene, reelt sett har økt mer enn kostnadene, har økte matvarepriser ført til en vanskelig situasjon for mange barnefamilier.

– Det er derfor viktig med slike tiltak som dette for å hjelpe de som har hatt det mest krevende.

Regjeringen: Fattigdom skal ikke gå i arv

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, integrering, pensjoner og velferd.

NRK har stilt flere spørsmål om hva de tenker om at Matsentralene melder om flere barnefamilier og arbeidende voksne som tar kontakt.

– Fattigdom skal ikke gå i arv, og noe av det regjeringen har gjort for å forebygge er å få flere i jobb, gjøre barnehagene og SFO billigere og øke barnetrygden, sier statssekretær Kjetil Vevle og fortsetter:

– Vi vet en god del om matutdeling og hvem som bruker tilbudet. Fafo gjorde to store undersøkelser i 2023 og 2025 som viste at bare 14 prosent av de som mottar mathjelp er i jobb. Flyktninger, særlig nylig ankomne grupper, er overrepresentert blant mottakere.

Ellers viser han i hovedsak til tiltak mot flyktninger og andre som kan være mottakere av mat. Hovedbudskapet er at jobb er veien ut av fattigdom.

– Årsakene til at enkeltmennesker oppsøker matutdelingene er sammensatte. Jobb er den viktigste veien ut av fattigdom. Derfor ønsker vi flest mulig i jobb, og vi har styrket den offentlige innsatsen betydelig for å hjelpe folk i jobb, sier Vevle.