Legepar anker til Høyesterett for å få godkjent dansk praksis som LIS – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Det danske legeparet tapte mot staten i lagmannsretten. Nå anker de saken helt til Høyesterett.

– Vi mener fortsatt at det er gjort en tabbe fra statens side. Så at vi ikke har fått medhold, endrer ikke at vi vil kjempe videre, forklarere Malene Laursen Schack.

Sammen med ektemannen Asbjørn Sune Schack tar hun nå kampen om godkjenning av sin danske legepraksis videre til landets øverste domstol.

Paret får støtte av Den norske legeforening, som mener at saken kan få betydning for mange. Saken kjøres som pilotsak.

Vil til Høyesterett

Overgangen til Norge som unge leger for sju år siden, ble overhodet ikke som det danske legeparet håpet på.

– Vi føler vi henger mellom to stoler, det er svært frustrerende, sier Laursen Schack.

Hun og ektemannen har utdanning og godkjenning som leger i Danmark, og har gjennomført klinisk basisutdannelse (KBU). Likevel må de i Norge gjøre deler av spesialiseringen på nytt.

Legeparet mente dette var brudd på EØS-reglene og gikk til rettssak mot den norske stat – og vant i første runde.

Staten anket, og det endte med tap i lagmannsretten for legene.

Nå har ekteparet flyttet tilbake til Danmark, mens de venter på at anken kan komme opp i Høyesterett.

– Mange har snudd i døren

Legeparet er selv kjent med mange andre danske leger i samme situasjon som dem. Derfor velger de å fortsette kampen.

– Det er mange som har snudd i døren i Norge. Fordi de har følt at det ikke går å gjenta videreutdanningen, når man allerede har den kompetansen, forteller Laursen Schack.

Paret har tillatelse til selvstendig virke i Danmark, fordi de har gjennomført KBU. Likevel må de i Norge gjøre deler av spesialiseringen på nytt.

Helt fra 2019 til 1. januar i år har leger som er ferdig utdannet i Danmark, måttet ta LIS1 helt fra start i Norge.

Så ble praksisen endret. Nå kan man søke om å få deler av KBU fra Danmark vurdert opp mot den norske LIS1-ordningen.

I 2022 søkte legeparet om å få godkjent sin KBU mot deler av spesialistutdanningen (LIS). Her fikk de avslag.

De fikk beskjed at de måtte begynne som LIS1. Alt de allerede hadde gjort i fastlegevikariat og i LIS2/3-stillinger, ble regnet som ugyldig.

Dette til tross for at den danske videreutdanningen (KBU) inneholder noe av den samme tjenesten som er en del av LIS1.

NRK har tidligere omtalt Helene Gydland som startet som LIS1, selv med deler av KBU fra Danmark i bagasjen.

Følger hele løpet ut

– Helsetjenesten mangler folk og penger. Da blir det for dumt at man skal lære å sykle på nytt når man allerede har lært det, forklarer Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening.

Hun sammenligner det med gjennomføring av KBU og videreutdanning som LIS. Hvor legene fra KBU allerede har kompetanse.

– Det handler ikke om en raskere vei til målet, men å ta i bruk kompetansen som finnes.

Henriksen synes at hele dommen er oppsiktsvekkende.

– Her mener vi at lagmannsretten tar feil. Vi oppfatter at de rett og slett legger feil regelverk til grunn i tolkning av saken.

Legeforeningen vil følge løpet helt ut.

– Saken vil nå bli anket, og vi vil fortsette å støtte de berørte
legene, sier Henriksen.

I løpet av noen måneder vil de få vite om saken blir tatt opp i Høyesterett.

Parallelt vil det vurderes å be om at saken skal legges frem for EFTA-domstolen for å få en rådgivende uttalelse.

Mener saken er løst i praksis

Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet forteller at regjeringen har vært opptatt av å endre praksisen.

– Endringene som kom i år gjør at vi kan benytte kompetansen til leger med erfaring fra andre land bedre, og gi tjenesten mulighet til å utdanne spesialister på kortere tid. Helsedirektoratet tar fortløpende imot søknader og vurderer de i tråd med praksisendringen. Så etter vårt syn er de praktiske sidene ved denne saken løst, samtidig som lagmannsretten har fått tatt stilling til det prinsipielle i saken, skriver Bekeng i en e-post.

Departementet mener at lagmannsrettens dom er riktig.

EØS-reglene

Paret mener at myndighetenes godkjenningspraksis strider mot EØS-retten når KBU ikke er tellende som del av LIS1.

Tingretten sin dom landet på at staten har brutt EØS-avtalen artikkel 28, retten til fri bevegelighet for arbeidstakere.

På dette punktet har staten argumentert i retten med at legene ikke har blitt nektet tilgang til verken legeyrket eller spesialistutdanningen.

Lagmannsretten la til grunn at saken gjaldt akademisk anerkjennelse, som ikke er regulert i EØS-avtalen artikkel 28.

Men legeparet har ment at det er urimelig at de og andre i samme situasjon må bruke tid og ressurser på i praksis å gjenta noen av stegene i spesialistutdanningen de allerede har tatt.

Legeparets advokat, Hilde Ellingsen fra advokatfirmaet Lund & Co, uttaler til NRK at det sentrale spørsmålet er om myndighetenes godkjenningspraksis hindrer arbeidstakernes mobilitet i EØS-området.

Hun påpeker at lagmannsretten legger til grunn at leger i spesialisering er arbeidstakere etter EØS-retten, men likevel unnlater å vurdere om myndighetenes godkjenningspraksis utgjør en restriksjon på deres rett til fri bevegelighet.

Hun mener EØS-retten krever en slik vurdering, uavhengig av nasjonale merkelapper.

Fra praksisendring til lovendring

Omleggingen av praksis kan bidra til at Norge får flere leger gjennom spesialistutdanningen raskere. Per i dag er dette bare en praksisendring, og reglene i spesialistforskriften er ikke endret.

Og det er her legeparet ønsker en regelendring.

– Jeg synes ikke at regelverket er rett. Og at staten kan endre på sin praksis uten å endre på sitt lovverk er fullstendig rart. Vi trenger en sikring på regelverket, slik at de ikke bare kan endre praksis igjen om et par år, forteller Malene Laursen Schack.