Energimessa ONS i Stavanger starter med et dramatisk bakteppe – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Den viktigste måten å håndtere krisen på er en full og ubetinget gjenåpning av Hormuzstredet.

Det sier sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol, til NRK.

– Tillit er i ferd med å bli den knappeste råvaren i energiverdenen. Det er vanskelig å tenke seg et mer pålitelig land enn Norge, og jobben min ville vært langt enklere om det fantes flere som dem, sier han.

Han advarer likevel mot å ta sikkerheten for gitt.

– Vi ser en økning i trusler mot undersjøiske kabler og infrastruktur. Norge gjør rett i å være på vakt.

Han skal på på energimessa ONS i Stavanger som starter på mandag. Over 1000 utstillere og talere fra mer enn 100 land deltar på messen som varer til torsdag.

Mens forrige messe i 2024 var preget av spørsmål knyttet til spionasje fra kinesiske aktører, er årets messe preget av enorme usikkerheter knyttet til den globale energisikkerheten.

For bakteppet er sammensatt. I denne saken kan du lese at:

Derfor er oljeinstallasjoner attraktive mål

Intensiteten i krigen mellom Ukraina og Russland har har aldri vært høyere enn den har vært de siste månedene.

Helt på tampen av februar i år angrep USA og Israel Iran. Landets øverste leder ble drept, men få hadde sett for seg at dette bare skulle bli starten på en konflikt som nå har vart i snart et halvt år.

I både Ukraina-krigen og i Midtøsten ser vi at oljeraffinerier, rørledninger og lagre er hyppige mål.

– Det er lett å reparere en oljeledning som transporterer råolje, men det er vanskelig, dyrt og tar lang tid å reparere et raffineri, forklarer råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB.

Hvis forsyningen plutselig stopper opp, så stanser hele økonomien, advarer analytikeren.

– Olje er makt og penger, og det gjør energiforsyning til et svært attraktivt mål i konflikter.

Høye oljepriser kan føre til global økonomisk krise

Siden konflikten med Iran brøt ut, har oljemarkedet vært preget av ekstrem volatilitet og uforutsigbare prishopp. Oljeprisen viser hva et fat råolje er verd. På sitt høyeste var prisen oppe i over 125 dollar.

Nå er den på rundt 90 dollar. I en normalsituasjon ligger den på mellom 60 og 70 dollar.

Samtidig stiger prisene på bensin og diesel fordi tilgangen på ferdige produkter i markedet strammer seg til.

– Dieselprisen er nå 170 dollar per fat, og det er dyrt, påpeker Schieldrop.

Om prisen på olje skulle stige ytterligere, vil det få store følger.

– En eksplosjon i oljeprisen vil ta knekken på global økonomi, advarer han.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea peker på positive effekter av beredskapslagrene som ble bygget etter oljekrisen i 1973:

– Hvis du tenker at dette er kanskje en av de største krisene vi noen gang har hatt i energimarkedet, så er jo ikke prisen skyhøy. Lagrene har bidratt slik at prisene ikke har flydd i taket, sier hun.

Hormuzstredet er stengt: – Trump har tapt denne krigen

Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.

En femtedel av verdens olje og gass fraktes gjennom stredet hver dag. Nå er det nesten full stopp, og derfor mindre olje i omløp.

En ny krise truer også i det strategiske Bab el-Mandeb-sundet.

Houthi-militsen i Jemen har trappet opp angrepene på tankskip, noe som tvinger rederiene til å seile den lange omveien rundt Afrika.

– Iran kontrollerer buktene og begge endene i Midtøsten nå, sier Schieldrop.

Han tror det ender med at USA kommer til å trekke styrker ut av Midtøsten.

– Donald Trump har tapt denne krigen så det synger. USA kommer til å redusere sitt militære nærvær i Midtøsten kraftig. Iran sitter egentlig bare rolig og spiller spillet, mener analytikeren.

Oljereserverne tømmes

Det globale oljemarkedet opererer uten noen marginer. Det produseres og forbrukes rundt 100 millioner fat per dag.

Da Hormuzstredet stengte, skapte dette et underskudd på 20 millioner fat om dagen.

Oljereservene i flere land ble brukt for å tette gapet. De har tilført i snitt 2,5 millioner fat olje om dagen.

Kriselagrene har gått ned i rasende fart, og de begynner å minke kraftig flere steder.

IEA-sjefen minner om at det forsatt er mye olje på lager, målt til nærmere bestemt 7,9 milliarder fat i slutten av juli.

– Lagrene av raffinerte produkter er for eksempel langt strammere enn for råolje, noe som forklarer det svært høye pristillegget på diesel, flydrivstoff og bensin for øyeblikket, sier Birol.

Kina reddet verdensøkonomien – enn så lenge

Analytikere forventet oljepriser på over 150 dollar i juli, men det skjedde ikke. Det er det flere grunner til, forklarer Schieldrop.

– Antageligvis har det vært mye mer olje enn man trodde som har klart å snike seg ut av Hormuzstredet i konvoier om natten.

Ett stort tankskip inneholder 2 millioner fat med olje.

– En annen viktig faktor var at Saudi-Arabia omdirigerte 3 millioner fat med olje fra den persiske Gulfen til Rødehavet gjennom en rørledning.

Men den viktigste faktoren er Kina, sier Scheldrop. Det bekrefter også IEA-sjefen.

Kina reduserte importen med råolje og oljeprodukter med hele 5 millioner fat per dag i juni. Altså 5 prosent av verdens konsum av råolje.

– To tredjedeler av alle nye biler som selges i Kina nå er elektriske. Strømforbruket til billading økte med nesten 70 prosent i mai og juni sammenlignet med i fjor, forklarer Birol.

Dette har frigjort millioner av fat med olje som ellers ville drevet oljeprisen i taket.

Landet har det desidert største oljelageret, og kan derfor leve ganske lenge på mindre import:

– De har fortsatt betydelige råoljereserver på lager som kan gi en ytterligere buffer dersom konflikten ikke blir løst raskt og om Hormuzstredet forblir stengt, sier Birol for å berolige.

Endring i maktbalansen

Dette endrer alt for debattene under årets ONS.

Iran har bevist at de kan lamme 20 prosent av verdens oljetilførsel og at ingen kan stoppe dem.

Kina har vist at de kan skru 5 prosent av den globale oljeetterspørselen av og på som en lysbryter.

Men om Kina plutselig snur, kan det utløse et prissjokk som rammer norske og europeiske lommebøker umiddelbart.

Både Xi Jinping og Donald Trump har en enormt sterk interesse av å unngå at råoljeprisen eksploderer.

– Hvis en oljekrise tar knekken på verdensøkonomien, rammer det den kinesiske eksporten hardt, og for Trump er høye bensinpriser før mellomvalget uaktuelt, sier Schieldrop.

De to største maktene i verden drar dermed i samme retning for å holde prisene nede.

– Vil framskynde det grønne skiftet

Under ONS-konferansen i Stavanger forventes energisikkerhet å bli det sentrale samtaleemnet.

Diskusjonen vil preges av synet på om løsningen er økte investeringer i olje og gass, eller raskere utbygging av fornybar kraft, kjernekraft og batterilagring.

Analytiker Saltvedt tror utfordringene denne artikkelen tar for seg, vil framskynde det grønne skiftet.

– Olje- og gassbransjen vil si at vi må investere mer i fossil energi, mens store importland vil fokusere på hvordan de kan bli mer uavhengige, sier hun.

Birol i IEA sier det er gode grunner for nasjoner til å satse på fornybar energi og elektrifisering som en strategisk repsons på krisen i dag.

– Drivstoffimporterende land vil lete etter måter å styrke sin motstandskraft på, enten gjennom strategiske lagre, infrastruktur eller fornybar energi, sier han.

Dette kan bli dyrere

Hvis situasjonen ikke løser seg i tiden framover, må forbruket av olje bli mindre. Det vil verdens befolkning merke.

Eksempler er høyere bensin- og dieselpriser, samt dyrere transportkostnader av varer og tjenester, ifølge Saltvedt.

– En hel rekke hverdagsprodukter som medisinutstyr, elektronikk, plast og tekstiler har olje i seg, og vil bli dyrere når frakt- og råvarekostnadene øker, forklarer Saltvedt.

Hardest vil det gå utover de fattige landene.