– Omsorgen for min alvorlig syke far ble for tung.
Det var totalbelastningen som gjorde at Synnøve Salte (67) valgte bort jobben framfor faren sin.
– Jeg kjente at jeg kunne velge vekk jobben, men jeg kunne ikke velge vekk familien.

Synnøve Salte sammen med sin 90 år gamle mor. Moren hadde begynt å planlegge farens 90-års dag, mens slik skulle det ikke bli. I dag er det moren som får hjelp av Salte.
Foto: Erik Waage / NRK
I dag er det hennes mor som trenger hjelp og støtte i hverdagen, men da hennes far ble syk hadde Salte nettopp startet i en ny stilling som demenskoordinator.
Planen var å stå i arbeidslivet til hun ble ordinær pensjonist.
Men plutselig tok hverdagen en brå vending da faren hennes fikk demens.

Foreldrene til Synnøve Salte. I dag er det bare moren som lever.
Foto: Erik Waage / NRK
Det endte med at hun pensjonerte seg tre år tidligere enn planlagt, 63 år gammel.
– Veldig mye i helsevesenet skal skje poliklinisk i dag, og det krever at pårørende er med på laget i mye større grad enn før. Stort sett alltid, påpeker hun.
-
I dag er Synnøve Salte fortsatt i en omfattende pårørende-rolle.
Foto: Erik Waage / NRK
-
Nå følger hun sin 90 år gamle mor, Ingrid, som trenger bilskyss til alle gjøremål.
Foto: Erik Waage / NRK
-
I dag gikk bilturen til frisøren. Håret må også stelles.
Foto: Erik Waage / NRK
Svekket tillit: Fire av ti vil endre livet
Forskning viser at flere vil gjøre det samme som Synnøve Salte fra Klepp.
En fersk studie fra Oslo Met (i samarbeid med NTNU, Ahus, Stockholms universitet, to kommuner og to bydeler i Oslo) viser et historisk skifte i tilliten til velferdsstaten.
Syv av ti yrkesaktive mellom 45 og 67 år sier at de kommer til å stille opp for foreldrene sine i tiden som kommer.
– Dette er nytt. Tidligere har befolkningen stolt på at eldreomsorgen klarer å håndtere dette, sier forsker Heidi Gautun ved Nova, Oslo Met.

Heidi Gautun, forsker ved Nova, Oslo Met.
Foto: NOVA
Over fire av ti ser for seg at de må gjøre store livsendringer i årene fremover.
– Nå ser vi for første gang at folk ser for seg å tidligpensjonere seg, redusere arbeidstiden eller flytte sammen med foreldrene sine, sier Gautun.
Blant dem som vil øke omsorgsinnsatsen, oppgir 43 prosent at de vil gjøre omfattende grep:
- 23 prosent ser for seg å ta ut ubetalte korttidspermisjonsdager
- 15 prosent vil redusere arbeidstiden og jobbe deltid
- 12 prosent ser for seg å flytte sammen med mor eller far
- 9 prosent planlegger å førtidspensjonere seg
- 5 prosent ser for seg ubetalte langtidspermisjon
Krysspress på arbeidsplassen: Halvparten sliter allerede i dag
Men krysspresset gjelder ikke bare fremtiden. Det merkes godt på norske arbeidsplasser allerede nå.
En landsdekkende spørreundersøkelse fra Nova viser at om lag halvparten av yrkesaktive i aldersgruppen 45–67 år som hjelper foreldrene sine, opplever det som vanskelig å kombinere jobb og omsorg.
Gautun mener det må konkrete politiske grep til for å håndtere de akutte omsorgsbehovene før flere seniorer faller ut av arbeidslivet:
– Det er et sterkt ønske blant arbeidstakere om å innføre rett til betalte omsorgsdager, tilsvarende ordningen for småbarnsforeldre, sier Gautun.
Tap av pensjon: En usynlig kvinnefelle
Styremedlem Ingvil Aarrestad Godeset bekrefter at dagens system skaper tapere i arbeidslivet.

Styremedlem i Pårørendebevegelsen, Ingvil Aarrestad Godeset.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
– Man mister verdifull opptjening og ender opp med lavere pensjonspoeng. Siden dette i stor grad rammer kvinner, fører det til at mange vil leve med betydelig dårligere råd på sikt.
Gjennom arbeidet i Pårørendebevegelsen møter hun ukentlig mennesker som står i det samme krevende krysspresset mellom jobb og eldreomsorg.
– Dette krysspresset blir ikke mindre av at det offentlige tilbudet svikter, sier hun og viser til den siste rapporten fra Riksrevisjonen som retter flengende kritikk mot norske kommuner for ikke å være forberedt på eldrebølgen.
Samtidig sparer pårørende det offentlige for minst 63,4 milliarder kroner årlig gjennom ubetalt omsorgsarbeid, ifølge Pårørendealliansen.
– Likevel er det den enkelte pårørende som blir sittende igjen med regningen. Til slutt blir belastningen for stor, og de tvinges ut i tidlig pensjon eller sykemelding, sier Godeset.
– Regjeringen må på banen
Funnene i studien og kravene fra pårørende, vekker alvor på Stortinget. Høyre retter kritikk mot regjeringens oppfølging:
– Jeg savner at regjeringen kommer på banen og sier hvordan en skal ivareta pårørende som en ressurs, hvordan en skal sørge for at de får god avlastning og oppfølging, og hvordan vi skal sørge for at de kan bli en enda bedre part i dette arbeidet i fremtiden, uten at de sliter seg ut på veien.
Det sier stortingsrepresentant Margret Hagerup (H).

Margret Hagerup, stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen (H)
Foto: Erik Waage / NRK
Hun advarer mot konsekvensene for arbeidslivet dersom seniorer forlater jobben.
– Det er urovekkende at så mange ser seg nødt til å forlate arbeidslivet. Vi trenger seniorenes kompetanse. Høyre vil ha mer fleksibilitet i arbeidslivet, samtidig som folk får bedre hjelp fra det offentlige og de pårørende får mer avlastning.
Hagerup avviser forslaget om rett til betalte omsorgsdager, men åpner for å justere sykelønnsordningen.
– Vi ønsker å se på hele sykelønnsordningen under ett. Det er åpenbart at noe må gjøres med hele systemet.
Dette svarer Edvin Søvik, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet på studien:
– Pårørende gjør en viktig innsats for å hjelpe sine nære, og står ofte i krevende situasjoner. Allerede i dag er det mulig innenfor arbeidsmiljøloven med tilrettelegging, redusert arbeidstid og permisjon for pårørende.

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Edvin Søvik (Ap).
Foto: Morten Brakestad
– Kan ikke være opp til sjefens godvilje
– Det var en sorg da jeg måtte forlate arbeidslivet, men i dag er jeg glad for valget jeg tok.

– Det var en sorg da jeg måtte forlate arbeidslivet, sier Synnøve Salte.
Foto: Erik Waage / NRK
Salte legger ikke skjul på at den mentale og praktiske påkjenningen det er å stå i en slik situasjon over år, var krevende.

Synnøve Salte sørger for at moren Ingrid (90) kommer seg ut og får i seg mat, i en hverdag der hun trenger skyss til alt.
Foto: Erik Waage / NRK
At hun i det hele tatt klarte å sjonglere rollene i tiden fram til hun pensjonerte seg, skyldtes en fleksibel arbeidsgiver som lot henne styre arbeidshverdagen selv.
Søsteren, som jobbet som førskolelærer, hadde ikke de samme mulighetene:
– Min søster kunne ikke bare gå ifra.

Synnøve angrer ikke på at hun pensjonerte seg tre år før tiden: – Jeg kjente at jeg kan velge vekk jobben, men jeg kan ikke velge vekk familien.
Foto: Erik Waage / NRK
Erfaringene til Synnøve og søsteren viser at dagens ordninger er for tilfeldige.
– Det kan ikke være opp til den enkelte sjefs godvilje om en pårørende klarer å stå i jobb eller ikke.

Ingrid Salte er tydelig på at hun ikke hadde klart seg uten hjelp fra datteren.
Foto: Erik Waage / NRK
Hun etterlyser et sterkere lovverk på linje med det man har for foreldre med syke barn.
– De aller fleste pårørende er i jobb når de kommer i den fasen av livet at foreldre blir syke. Jeg tror rett og slett det må til litt ordninger der òg, at det ikke bare skal være arbeidsgiver som skal legge til rette, men også offentligheten må legge til rette.
Publisert


