– Kan gå ut over kapasiteten i andre saker – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Så langt i 2026 har Sør-Vest politidistrikt etterforsket fem saker kodet som drap. Sakene har seks ofre.

I tillegg er seks saker blitt etterforsket som drapsforsøk.

Det merkes godt i politiet, som mener de har for lite kapasitet til å etterforske.

– Utfordringen kommer jo med alle ressursene som må gå inn i en drapsetterforskning og som tas bort fra saker vi allerede jobber med, sier Thor Magne Løge, driftsenhetsleder ved felles enhet for etterretning og etterforskning i politidistriktet.

Han understreker at påbegynte saker ikke legges bort på grunn av de mange drapssakene, men sier at andre prioriterte saker havner lenger nede på prioriteringslisten.

– Desto lengre tid som går, desto mer utfordrende blir det å komme i mål med en sak. Det er jo en kjensgjerning.

Løge peker på at vitner og berørte gjerne vil huske mindre i saken med tiden, og at lang etterforskningstid kan gi utslag i straffeutmålingen.

Løge sier situasjonen krever mye av hver enkelt etterforsker.

– Vi ser et enormt trykk på de ansatte som står i disse sakene. De rives mellom de pågående drapsetterforskningene, og flere har blitt kastet inn i nye saker. Samtidig har de en enorm samvittighet overfor den porteføljen de har oppgaver i.

Bruker ikke KI ennå: – Ikke klar for det

Løge skulle gjerne sett at flere politifolk kunne ansettes, og mener kunstig intelligens kan være nyttige verktøy for politiet.

Enn så lenge bruker ikke politiet disse verktøyene til å hente ut og tolke informasjon.

– Organisasjonen er ikke klar for det. Vi har ikke infrastruktur og en grunnmur som klarer å håndtere dette. Men Sør-Vest politidistrikt tester nå sammen med nasjonale ressurser hvordan kunstig intelligens kan bidra til å analysere store mengder informasjon i straffesaker.

– Dette må vel være en utfordring, dersom kriminelle bruker KI på en helt annen måte enn dere?

– Selvfølgelig. De er jo mange skritt foran oss, fordi de ikke har rammer som stopper dem. De kan investere sine kriminelle penger i KI og andre ting som eskalerer dette og gjør at de får enda mer muligheter.

Løge sier at målet er å automatisere det tidkrevende arbeidet med å identifisere personer, telefonnumre, kjøretøy, steder og andre sentrale opplysninger, slik at politiet raskere kan få oversikt og avdekke sammenhenger.

– Samtidig trenger det offentlige nødvendigvis tid til å utvikle og møte dette. Det er en krevende situasjon for samfunnet.

– Det er alle mann til pumpene

– Totalt er det et høyt trykk, spesielt på dem som driver med etterforskning. Det merkes at det er mye overtid og mange som står på for å få det til. Det betyr at saker som har lavere prioritet blir lagt vekk eller tar lengre tid.

Det sier Erlend Ravndal Bjørnestad, lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i Sør-Vest.

Han sier at slik det er nå, blir de samme folkene med rett kompetanse brukt om igjen i sakene. For en del av etterforskerne er trykket derfor uvanlig høyt.

– Det er alle mann til pumpene på de viktigste områdene som distriktet må løse. Drapssakene har pågått i flere måneder, og mens det jobbes med én sak, kommer det et nytt. Det utfordrer også krimteknikerne.

Bjørnestad sier at politiet er underfinansiert og ikke rustet til å stå i krevende situasjoner over tid, verken operativt eller på etterforskning.

– Mistet folk med veldig høy kompetanse

Han sier enkelte velger å slutte i jobben.

– Vi har konkrete eksempler på etterforskere som slutter eller går ut i permisjon. En av begrunnelsene er at de lever under et press, føler at de ikke strekker til og ikke får gjort jobben sin. De har dårlig samvittighet for dem som står i krevende saker som de ønsker å hjelpe.

Lokallagslederen sier at politiet ikke har virkemidler som konkurrerer med lønnen ansatte får tilbudt andre steder.

– Det kan være kommunen eller brannvesen, som vi skulle trodd at vi kunne matche. Ser man nasjonalt, er trenden at det slutter mer politifolk enn vi utdanner.

– Vi har i løpet av det siste året i Sør-Vest mistet folk med veldig høy kompetanse på etterforskning. De finner jobber i andre virksomheter og etater, fortsetter han.

Når det gjelder bruk av kunstig intelligens, mener lokallagslederen at politiet trenger et digitalt løft.

– Det er ikke det at vi mangler kompetanse, men det går for sent, og de aktørene som ikke har gode hensikter ligger ofte foran oss.

Advokat: – Går fryktelig seint på enkelte områder

Vegard Furdal Bråstein er forsvarsadvokat i Rogaland. Han forteller at problemstillingen ikke er ukjent.

– Det er enkelte saksområder jeg har merket at det går fryktelig seint på, og jeg vil tro det handler om omprioritering av saker, sier Bråstein.

Han har inntrykk av at alvorlige økonomiske straffesaker blir liggende lengst.

– Jeg har ikke det samme inntrykket når det gjelder seksuelle overgrep eller voldssaker, sier han.

Han er også kjent med at lang etterforskningstid kan påvirke straffeutmålingen.

– Det kan få utslag for straffen når sakene blir gamle. Det skal det også gjøre.

Forsvarer Stian Kristensen kjenner seg igjen i bildet Bråstein tegner. Han peker også på saker som handler om mishandling i nære relasjoner som et område der liggetiden blir lang.

– Når sakene blir liggende lenge er det fryktelig uheldig. Uholdbart, egentlig. Det gjelder både for den anklagede og den fornærmede.

Han tror løsningen kan ligge i at politiet får benytte seg av KI-tjenester.

– De kan ta i bruk hjelpemidler som finnes, i stedet for å ligge årevis bak andre i utvikling.

– Er det ikke viktig at man har infrastrukturen på plass før KI brukes i etterforskning?

– Jo, det er en forutsetning. Oss advokater har lukkede systemer der personvernhensyn trygt ivaretas, svarer Kristensen.