Redder hundrevis av dødssyke katter fra kommunale boliger – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Akkurat her har vi hentet rundt 25 kattunger bare i år. De fleste har vært underernærte og syke. Flere av dem var døde da vi fikk slippe inn, sier Elisabeth Ellingsen.

Hun er daglig leder for Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland, og bruker mye av tida si på å hente dyr fra folk som ikke klarer å ta vare på dem selv.

I dag har hun hentet sju små kattunger som er fem uker gamle. De fleste veier under 200 gram.

– Det er fryktelig. Disse skulle veid minst en halv kilo hver, sier Ellingsen.

Nå får de intensiv pleie og næring. I tillegg må de ha ormekur og medisiner for øyeinfeksjon.

– At vi bruker så mye penger og tid på å hente katter fra ulike mennesker, gjør at det går utover arbeidet vårt med å hjelpe ville katter og andre dyr, sier hun.

Glad i dem

Eieren av de sju syke kattene sier seg villig til at Dyrebeskyttelsen henter dem.

– Jeg er glad i dem alle, men jeg har så mange voksne katter. Jeg klarer ikke å ta vare på de små, sier hun.

NRK kjenner identiteten hennes, men velger å ikke bruke navn og bilde.

Kvinnen lever av minstepensjon og sier hun ikke har råd til å sterilisere og vaksinere kattene sine.

– Jeg har vel en 12–13 katter, og jeg gir dem mat og vann hver dag. De betyr mye for meg, sier hun.

Nasjonalt problem

I 2009 fikk Norge en dyrevelferdslov som skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Men svært få kommuner i Norge har vedtatt egne dyrevernsplaner. Bergen var først ut i landet da de fikk egen dyrevernsplan i 2018. Etter det har både Stavanger og Oslo fått egne kommunale dyrevernsplaner.

Det jobbes med planer både i Drammen, Lillestrøm og Haugesund.

Karmøy har ingen slik plan, og det frustrerer Ellingsen i Dyrebeskyttelsen.

Dyrebeskyttelsen Norge ser at dette er et problem over hele landet.

– Vi får inn bekymringsmeldinger om dårlig dyrehold flere ganger i uka, sier daglig leder og veterinær Åshild Roaldset.

Hun skulle også ønske at flere kommuner lagde planer som omfattet denne typen saker.

I 2022 anmeldte organisasjonen ei kvinne for ha vanskjøttet katter og latt dem dø i huset sitt.

Saken ble politietterforsket, men kvinnen ble ikke dømt for dyremishandling

– Vi har også nettopp hatt en fryktelig sak i Fredrikstad hvor en kvinne ble dømt til tvangsbehandling, men myndighetene bruker altfor lang tid på slike saker. I mellomtiden ligger dyr og dør. Kronisk vanskjøtsel er like ille for dyrene som slag og spark og bør få samme prioritet, sier Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.

Kommunen har utfordringer

Karmøy kommune opplyser til NRK at de har utfordringer med dyrehold.

– Det er alvorlig når dyr ikke får den omsorgen og oppfølgingen de trenger, sier fungerende kommunikasjonssjef Sævar Solheim.

Karmøy har nærmere 500 kommunale boliger og opplyser at de ikke har løpende tilsyn med menneskene og dyrene som bor der.

– Det er tillatt å ha kjæledyr i kommunale boliger etter skriftlig søknad og godkjenning fra kommunen. Tillatelsen til dyrehold kan trekkes tilbake dersom dyreholdet medfører vesentlige ulemper, sier Solheim.

Han legger til at kommunens ansatte melder fra til Mattilsynet eller politiet dersom de er bekymret for dyrevelferden.

– Dersom en person ikke kan ivareta dyret sitt, forsøkes det å finne en løsning.

Kommunestyret har vedtatt at det skal innarbeides en plan for dyrevelferd, både for ville og tamme dyr. Saken legges frem for politisk behandling i 2027.

Krevende for Mattilsynet

Mattilsynet opplyser til NRK at det er dyreeier som har ansvaret for at dyrene ikke lider og at regelverket følges.

Når det ikke skjer, kan Mattilsynet gripe inn, og benytte seg av ulike virkemidler.

I veldig alvorlige saker eller ved gjentatte lovbrudd kan Mattilsynet fatte vedtak om forbud mot å ha dyr.

– Vi kan også ta dyr i forvaring og vurdere omplassering eller avlivning dersom det er nødvendig. Grove brudd på regelverket politianmeldes, sier Kjerstin Helene Kolvik Iversen, Hun er seksjonssjef for seksjon selskapsdyr og sportsdyr.

Dette skjer ikke så ofte, ifølge Mattilsynet.

– Saker der vi går inn og henter privateide dyr er krevende. Det handler ofte om alvorlige dyrevelferdssaker og kan være store utfordringer for menneskene som er involvert, sier Kolvik Iversen.

Dyrebeskyttelsen Norge mener også at Mattilsynet burde hatt bedre verktøy.

– Dette er ofte veldig komplekse saker, ofte dreier de seg også om dyreeiers helse. Hjelpeapparatet må få til å hjelpe både dyr og mennesker som lever i uverdige forhold, sier Roaldset.

Klarer ikke ta grep når livet blir vanskelig

Men hvorfor skaffer folk seg dyr de ikke klarer å forsørge?

Psykologspesialist og professor Krister Hagen ved NTNU mener denne typen saker kan dreie seg om dyresamling (animal hoarding).

Problemet i seg selv er ikke mengden dyr, men når personen ikke lenger klarer å ta seg av dem.

– De klarer heller ikke å handle når dyrene og boforholdene blir stadig dårligere. Ved dyresamling vil personen da fortsette å ta inn nye dyr og ha svært vanskelig for å gi fra seg noen, sier professoren.

Psykolog Egon Hagen mener det ofte er omveltninger i livet som gjør at folks dyrehold kommer ut av kontroll.

– Det er i alle fall ikke en villet og ondskapsfull handling. Men livet går opp og ned både fysisk og psykisk. Når du har det dårlig og føler at livet ditt raser, så er det en veldig dårlig forutsetning for å ha omsorg for andre. Enten det er mennesker eller dyr, sier Hagen.

Han tror noen blir samlere av dyr, som andre samler på bøker.

– Men det er nok flere aspekter. Det er veldig mange bra ting med å ha dyr. Det er selskap, og om du selv har det vanskelig eller har hatt dårlige menneskelige relasjoner, så kan det ofte være lettere å forholde seg til dyr, sier psykologen.

Egon Hagen legger til at det er svært få som søker hjelp selv.

– Men jeg vil anbefale alle til å gjøre det de har minst lyst til. Nemlig å be om hjelp. Fortell noen at livet har kommet litt ut av kontroll.