– Et kjempeproblem – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det er snakk om betydelige beløp, sier Tom Ferdinand Luther, prosjektleder for elektro i Drift Øst i Statens vegvesen.

Han beskriver en virkelighet der digitale skilt, som kan koste over en million kroner stykket, svikter lenge før tiden.

I Statens vegvesens anbudsprosesser er kravet klart, ifølge Luther: Digitale skilt skal ha en levetid på rundt 20 år.

Men flere steder har man opplevd at skiltene må byttes ut eller fikses etter noen få år.

– Det blir vanskelig å bortforklare at kvaliteten er for dårlig når levetid og reparasjoner må utføres rett etter at garanti og reklamasjonstid har gått ut.

Luther i Statens vegvesen mener kvalitetskrav og innkjøpskontroll må forbedres for å sikre god levetid.

Han uttaler seg kun om erfaringene fra veiene øst i landet, der han har sitt ansvarsområde.

Men det er ikke bare der det er problemer. Særlig aktuelt er det i store tunnelprosjekter som Ryfast i Rogaland.

Både utenfor og i tunnelene er det mange digitale skilt. Nylig var det feil på to av skiltene i utkanten av tunnelene på veistrekningen:

Store forskjeller i kvalitet

Feilene på de digitale skiltene begynner gjerne å dukke opp etter et par år, etter at garantien har gått ut, ifølge Luther.

Da er det skattebetalerne og staten som må ta den uforutsette regningen

– Det har vært mye trøbbel, men nå er vi mer bevisste. Det er dyrt å være fattig, konstaterer prosjektlederen.

Han sier det nesten utelukkende er leverandøren med lavest pris som vinner kontrakten.

– Ofte er det disse skiltene som må byttes ut. Det er store kvalitetsforskjeller, sier Luther.

Et digitalt skilt over veien kan koste alt fra noen titalls tusen til over en million kroner.

Stadige reparasjoner på defekte skilt krever kostbart nattarbeid på høyt trafikkerte veistengninger, noe som raskt resulterer i at det billige skiltet blir det dyreste.

Bransjen oppgitt: – Dominert av kinesiske leverandører

Skiltprodusenten Swarco Norge mener det offentlige ofte ender opp med løsninger som ikke holder mål fordi man går for laveste pris.

– I bunn og grunn snakker vi om fellesskapets skattekroner som bare pøses ut, sier Morten Hjelm, fagekspert på digitale LED-skilt (VMS) i Swarco Norge.

Swarco mener anbudene i større grad må vekte totalkostnaden gjennom skiltets levetid, framfor kun laveste innkjøpspris.

De peker på at den europeiske standarden for digitale skilt (EN12966) og eksisterende håndbøker bør brukes mer aktivt for å stille strenge krav til fuktbestandighet, lesbarhet og kvalitet.

– Det forundrer meg at man ikke benytter EN12966 og erfaringer bransjen har med digitale skilt helt tilbake til år 2000, sier fageksperten.

De strengeste kvalitetskravene som diskuteres på forhånd, blir ofte utelatt fra anbudspapirene, hevder Hjelm.

– Det er nesten alltid de billigste skiltene som vinner i anbudsprosessene. Resultatet er at det norske markedet de siste årene har blitt dominert av kinesiske leverandører, sier han.

Svarer på kritikken: – Målet er aldri å kjøpe billigst mulig

NRK har sendt en henvendelse til lederen for anskaffelser i Statens vegvesen. I en e-post skriver Line Rognstad at et krav om 20 års levetid ikke garanterer at teknisk utstyr fungerer feilfritt gjennom hele perioden.

– Faktisk levetid påvirkes av alt fra klima og belastning til komponentkvalitet. Når feil oppstår, bruker vi erfaringene aktivt til å skjerpe kravene i framtidige innkjøp, skriver Rognstad.

Videre understreker hun at de ikke kjøper billige skilt kun fordi de er billige.

– Målet vårt er aldri å kjøpe billigst mulig, men å få best mulig verdi for samfunnet. Hvilke kriterier vi vektlegger avhenger alltid av behovet, markedet og faglige vurderinger, skriver hun.

Til Hjelm sin påstand om at kvalitetskravene ofte blir utelatt fra de endelige anbudspapirene, bekrefter Rognstad at det er «helt vanlig».

– Når krav tas ut, handler det normalt om å balansere kvalitet, konkurranse og kostnader. Det er helt vanlig at krav justeres før den endelige konkurransen lyses ut, skriver hun.

Mener skiltene kan føre til nødbremsing

Swarco Norge advarer også om en potensiell sikkerhetsrisiko knyttet til oppdateringsfrekvensen på rimelige LED-skilt.

– Et skilt kan se helt fint ut for det blotte øye, men kameraer i moderne bilteknologi og selvkjørende kjøretøy klarer ikke alltid å lese skjermen dersom lyset flimrer på feil frekvens. I verste fall kan bilen feiltolke budskapet og utføre en nødbremsing, sier Morten Hjelm.

Rognstad i Statens vegvesen opplyser at tematikken følges tett både nasjonalt og internasjonalt.

– Ved innkjøp av nye LED-skilt stiller vi krav. Dette gjør vi for å sikre god lesbarhet for kameraene som benyttes i moderne kjøretøy.

NAF: – Viktig å kjøpe god kvalitet

Hos NAF er de i utgangspunktet positive til at veiene digitaliseres, så lenge kvaliteten ivaretas.

– Det er viktig å kjøpe skilt av god kvalitet slik at man finner løsninger som faktisk varer, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.

Luther i Statens vegvesen håper staten kan bruke mindre penger på å bytte ut skilt framover.

– Det jeg ønsker meg er en problemfri driftsfase på 20 år. Det å legge litt mer penger i ting gjør at man får noe som faktisk holder mye bedre, sier han.