Igjen stiger oljeprisen.
Og det får betydning både for staten i oljelandet Norge – og for deg og meg.
Før helgen bikket oljeprisen igjen 100 dollar for et fat nordsjøolje, og i skrivende stund ligger den på 109 dollar.
I tillegg er europeiske gasspriser nå på sitt høyeste nivå siden 2023.
Når prisene på olje og gass stiger, håver staten og energiselskapene inn milliarder.
Og vanlige folk merker det på lommeboka.

Forstyrrelsen i skipstrafikken i Hormuzstredet og uroen i oljemarkedet begynte med krigen mellom USA og Iran som startet i vinter.
Foto: Reuters
Sprer seg
– Man merker det når man fyller opp tanken, sier energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea.
Det fordi både bensin og diesel er oljeprodukter. På disse varene har høyere oljepris en direkte effekt, sier hun.
Det var etter at det ble kjent at Saudi-Arabias oljeproduksjon i august falt til det laveste nivået siden 1990-tallet, at oljeprisen begynte å stige. Landet påvirkes av uroen i Hormuzstredet, der forstyrrelsene av skipstrafikken og angrepene mellom USA og Iran fortsetter.
Både USA og Iran prøver å utøve kontroll over Hormuzstredet. Rundt en femdel av verdens oljeforsendelser passerte stredet før krigen mellom de to landene startet i slutten av februar.
-
Thina Saltvedt
- Energianalytiker i Nordea
Men trykket på priser stopper ikke ved pumpene, understreker hun.
– Det aller meste av det vi kjøper av varer fraktes med fly, skip eller tog. De bruker fremdeles oljebaserte produkter. Det gjør at kostnadene med å transportere varer og noen tjenester går opp.
Også matprisene kan gå opp som en følge av økte oljepriser, sier energianalytikeren.
Fordi bonden gjerne bruker diesel på traktoren, blir det dyrere å produsere maten. Prisen på grønnsaker, frukt eller kjøtt kan derfor også bli påvirket av høyere oljepris.
I tillegg er olje og gass en helt sentral råvare i selve produksjonen av alt fra klær og emballasje til medisinsk utstyr og mobiltelefoner – og derfor kan også prisene på slike varer stige, sier energianalytikeren.
Høyere priser på det meste av varer kan gjøre det vanskelig for Norges Bank, sier Saltvedt.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache under rentemøtet i mai, der Norges Bank satte opp renta for å bekjempe høy prisvekst.
Foto: Krister Sørbø / NRK
– Du får en jevn prisstigning, og så er det fare for høy inflasjon. Hva gjør sentralbanken da med renta?
Når prisveksten er høy, pleier Norges Bank å sette opp renten for å dempe trykket på prisene.
Merkes av de uten norgespris
I tillegg til den stigende oljeprisen, har gassprisen over tid vært høy.
Europeiske gasspriser (TTF) er for tiden på sitt høyeste nivå siden 2023, ifølge Bloomberg (ekstern lenke). Og i slutten av august nådde den en ny topp på over 70 euro per megawattime.
Ole Gunnar Austvik, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet, sier at gassprisen i stor grad bestemmer kraftprisen i Nord-Europa, og at dette smitter direkte over til det norske strømmarkedet via utenlandskablene.
– Siden gassprisen bestemmer veldig mye av strømprisen i Nord-Europa, vil også strømprisen i Norge bli høyere, påpeker Austvik.
De som ikke har norgespris eller annen strømstøtte, vil merke det, sier han.

Ole Gunnar Austvik er professor emeritus ved Universitetet i Innlandet i politisk økonomi og i petroleumsøkonomi.
Foto: Bjørnar Morønning / NRK
Professoren sier at gassmarkedet etter 2021 – like før Russland invaderte Ukraina – har forandret seg fra å være et regionalt europeisk marked til å bli et globalt marked.
Prisene styres nå av internasjonale forhold, særlig i Asia og USA, noe som gjør at norske strømpriser påvirkes av globale hendelser Norge har liten kontroll over, sier professoren.
Staten håver inn
Samtidig som oljeprisene stiger, blir den norske staten enda rikere, påpeker energianalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.
Mens husholdningene som konsekvens kan oppleve trangere økonomi av de høye prisene på olje og gass, opplever den norske statskassen en enorm inntektsfest.
– Det fører til at det kommer ekstremt mye ekstra inntekter til staten, Guldbrandsøy.
Han anslår på at energipriser på det dobbelte av normalnivået kan gi staten opp mot 500 milliarder kroner ekstra i årsinntekter.
Men prisveksten kan også skape utfordringer for økonomien som helhet, sier analytikeren.
Når «alt» blir dyrere, svekkes folks kjøpekraft. Det kan i neste omgang føre til lavere etterspørsel og bremse den totale økonomiske veksten, sier Guldbrandsøy.
-
Tore Guldbrandsøy
- Energianalytiker og partner i Rystad Energy
– Høye kostnader over tid gir høyere inflasjon som igjen fører til at alt blir veldig mye dyrere. Det vil påvirke etterspørselen etter varene. De blir for dyre, og kjøper folk mindre blir den økonomiske veksten mindre, sier han.
Energianalytikeren sier at det kan gi en nedgang i både den globale og nasjonale økonomien, som igjen fører til at det kan bli mindre jobber på markedet.
Guldbrandsøy sier at for at dette skal skje må oljeprisen være høy over lang tid.
– Så på kort sikt tjener den norske stat stort på høye energipriser, mens den på lengre sikt kan tjene mindre på grunn av påvirkningen prisene har på økonomien.
Publisert


