– Jeg har hatt elever som har slått meg, prøvd å sparke meg. For en tid tilbake ble jeg angrepet med hammer. Jeg har hatt en elev som har bitt seg fast i tommelen min.
Henriette Selnæs er ungdomsskolærer på Haraldsvang i Haugesund og fylkesleder i Skolenes Landsforbund Rogaland.
Hun mener funnene i rapporten til Arbeidstilsynet (ekstern lenke) viser noe lærerne har visst lenge: At mange skoler er for dårlige til å hindre at lærere og andre ansatte i skolen utsettes for trusler og vold.
Ved nær ni av ti skoler tilsynet har undersøkt, fant de mangler i arbeidet med å kartlegge risiko, vurdere farer og sette inn tiltak for å beskytte dem som jobber der.
Med sine opplevelser av vold og trusler i klasserommet, føler Selnæs seg representativ blant lærere.
Også trakassering og kommentarer fra elevene har skapt bekymringer for læreren.

Henriette Selnæs mener dagens skolesystem kommer til kort i møte med alt ansvaret skolen har.
Foto: Rosa Iren Villalobos / NRK
– «Hvor glad er egentlig du i katten din, da? Hadde du blitt lei deg hvis den ikke var der lenger?». Sånne ting gjør noe med deg. Du kan stå der og svelge det der og da, men det ligger i bakhodet ditt hele veien. De tingene må vi også løfte. Ikke bare knyttnever og slag eller en spyttklyse.
Selnæs mener at det ikke blir gjort nok i dag for å forebygge slike hendelser.
– Det gjøres mye bra, men det er jo dette med at skolen får ganske mye på seg. Vi har Pisa -tallene, man har mye annet som også tar fokuset. Da kommer nok dette litt i bakkant i forhold til å ivareta de ansatte.
– For mange oppgaver
Rektor Finn Lea ved Kannik ungdomsskole i Stavanger er heller ikke overrasket over funnene i rapporten til Arbeidstilsynet.

Finn Lea er rektor ved Kannik ungdomsskole i Stavanger.
Foto: Fride Audunsdotter Westvik / NRK
Han sier at forebygging av en del hendelser med trusler og vold er et ressursspørsmål som bør rettes til politikerne.
– Jeg synes jo at skolen stadig får for mange oppgaver, også av det som er helserelatert. For at skolen skal kunne forebygge og håndtere trusler og vold, trengs også riktig personell. Ofte er det snakk om elever som trenger ordentlig helsehjelp.
Det er Elin Djuve, leder for Utdanningsforbundet Rogaland, enig i.
Rapporten fra Arbeidstilsynet bekrefter det mange av deres medlemmer opplever i hverdagen, sier hun.
– Vold og trusler er en alvorlig utfordring i skolen. Ansatte skal være trygge på jobb, og det krever forebygging, nok ressurser og gode HMS-rutiner. Samtidig må skolene få rammevilkår som gjør det mulig å følge opp elever med store behov på en forsvarlig måte, sier hun.
Djuve trekker fram saken tirsdag denne uken der en 17-åring er siktet for drapsforsøk etter å ha knivstukket en elev ved Kuben videregående skole i Oslo.
– For å si det sånn, for å oppdage at en elev har med seg våpen på skolen, måtte vi hatt metalldetektor eller kroppsvisitasjon. Og dit vil vi ikke gå.

Elin Djuve er leder for Utdanningsforbundet i Rogaland.
Foto: Thomas Ystrøm
Hun sier at skoler jobber generelt godt med risikoanalyser allerede, men at det er innføringen av tiltak som er vanskelig.
– Graden av alvoret i en del av de sakene vi ser nå, er mye større enn før. Skolene jobber godt med å kartlegge risiko og vurdere farer, men det er vanskelig å finne treffende og gode tiltak.
– Kommunene må på banen
Direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo, sier at den vanligste mangelen de fant under tilsynene, var at skolene manglet gode risikovurderinger og tiltak som passet for den enkelte skolen.
Andre visste ikke hva de skulle gjøre hvis de havnet i en situasjon med trusler eller vold.

Ingvill Kvernmo er direktør i Arbeidstilsynet.
Foto: Robert Rønning / NRK
– Mange kjente ikke til hva de skulle gjøre eller hva som var forventet i ulike situasjoner. Det å praktisk øve seg på hendelser er det mange som ikke gjør.
Hun mener kommunene må komme på banen:
– Kommunene må kjenne sin rolle som skoleeier og komme på banen for å ta ordentlig tak i dette, sier Kvernmo.
Kannik-rektoren er glad for å selv jobbe i en kommune som har tatt grep de siste årene. Han sier at mye er blitt bedre som følge av det.
– Det er gjort en skikkelig ryddejobb. Vi er pålagt av kommunen nå å ha kurs fire ganger i året, samt ha en egen koordineringsperson på skolen som jobber med forebygging. Vi har også risikoprosedyrer for forebygging, håndtering og oppfølging.
Publisert


