Håndballproff Camilla Herrem fikk diagnosen brystkreft i sommer og har vært gjennom tøffe runder med cellegiftbehandling. Likevel fortsetter hun som håndballspiller på toppnivå. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Politikk: – Årets nominasjoner favner bredt. Mange peker mot kvinnehelse og arbeid mot vold og overgrep, men også idrettsprofiler trekkes fram. Det viser at mange ser idretten som en viktig arena for jenter, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli, i en pressemelding.
I tillegg er innsats for mangfold og inkludering tydelig blant årets nominasjoner.
– De siste årene har vi sett en alvorlig tilbakegang for jenters rettigheter. Krisene i Gaza og Ukraina preger nyhetsbildet, mens andre som Sudan og Haiti får langt mindre oppmerksomhet. Felles for dem alle er at jenter rammes spesielt hardt. Samtidig har kraftige bistandskutt gjort situasjonen enda mer kritisk, sier generalsekretæren.
Jenters rettigheter rives bort i stadig flere land, også i vestlige land som USA og Polen, påpeker Partapuoli.
– Det vi står i nå, er en global likestillingskrise. Dette gjør det ekstra viktig å løfte fram dem som arbeider for jenters rettigheter, sier hun.
Blant de øvrige nominerte er influenser Isabel Raad, TV-profil Else Kåss Furuseth og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
Totalt 73 personer er nominert til prisen.
Prisen deles ut 11. oktober, den internasjonale jentedagen. Dette er 14. gang at prisen deles ut. Det skjer i en seremoni i Oslo. Kandidatene nomineres av privatpersoner, mens en uavhengig jury kårer vinneren. I fjor vant skuespiller Iman Meskini prisen.
(©NTB)
