Frilansjournalist Mariam Dagga (33), som jobbet for blant andre AP, er blant rundt 250 palestinske journalister som ifølge FN er blitt drept i Gaza siden 7. oktober 2023. Dagga ble drept sammen med fire kolleger da Israel gjennomførte flere angrep mot Nasser-sykehuset i Khan Younis 25. august i år. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Græger tok over som direktør for fredsforskningsinstituttet Prio i februar. I likhet med forgjengeren Henrik Urdal legger hun fram en liste over det hun mener er verdige kandidater til å få Nobels fredspris.
På Grægers liste står flere av de samme kandidatene som i fjor, men det er også noen nye navn på årets liste.
– I en tid der pressefriheten er under et historisk angrep, vil tildelingen av Nobels fredspris til CPJ sende et kraftfullt budskap om at fred og demokrati står i fare dersom journalister forhindres i å holde verden informert, skriver Græger.
124 journalister og pressefolk ble drept i 2024, nesten 70 prosent av dem palestinere drept av israelske styrker, ifølge CPJ, som har hovedkontor i USA. Aldri før har så mange journalister blitt drept i et enkeltår, påpeker Græger.
– Gaza er blitt den dødeligste krigssonene for reportere i moderne historie, skriver hun og trekker også fram angrep på journalister og uavhengige medier i Sudan, Russland, Myanmar og Afghanistan.
I sommer tok CPJ til orde for å beskytte Al Jazeera-korrespondenten Anas al-Sharif og advarte om at Israel spredte falske anklager om at han var militant. Få uker senere ble Sharif og fem andre palestinske journalister drept i et målrettet israelsk angrep mot presseteltet ved Shifa-sykehuset i Gaza by.
ERR ble etablert da borgerkrigen brøt ut i april 2023 og består av tusenvis av frivillige i Sudan som har bistått millioner av mennesker i Sudan, ofte med fare for egne liv.
De frivillige i ERR har stilt opp mens det internasjonale systemet har slitt med å dekke de enorme behovene, påpeker Græger.
En fredspris til ERR vil ifølge henne vektlegge den «kritiske viktigheten av tilgang til livreddende hjelp i en tid med konflikt, og kraften vanlige borgere har til å tjene menneskeheten i vanskelige tider».
ODIHR er en del av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og sender observatørkorps for å overvåke valg i 57 medlemsland.
Carter-senteret, som ble grunnlagt av USAs tidligere president og fredsprisvinner Jimmy Carter, har sendt valgobservatører til 125 valg i 40 land.
– Arbeidet til ODIHR og Carter-senteret for å sikre at valg er frie og rettferdige, gjør at de vil være betimelige mottakere av årets Nobels fredspris, skriver Græger.
Som en av verdens første fredsorganisasjoner har WILPF kontinuerlig tatt tak i de underliggende årsakene til konflikt, samtidig som de har kjempet for verdensfred, skriver Græger og påpeker at de spilte en viktig rolle i å etablere FN i 1945.
– Å gi fredsprisen til WILPF vil anerkjenne deres lange og trofaste arbeid for fred og vektlegge betydningen av kvinners fredsaktivisme, skriver Prio-direktøren.
– De fremmer fred gjennom folkeretten, i tråd med fredskongressene som fremheves i Alfred Nobels testamente, skriver hun.
ICJ beordret i januar 2024 Israel til å forhindre folkemord i Gaza, og i mars 2022 Russland til å stanse sine angrep invasjon av Ukraina, påpeker Græger.
Mens ICJ er FNs øverste juridiske organ og håndterer disputter mellom stater, kan ICC straffeforfølge enkeltpersoner for blant annet folkemord og krigsforbrytelser.
ICC har etterlyst blant andre Israels statsminister Benjamin Netanyahu og flere Hamas-ledere for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
– ICJ og ICC vil være verdige mottakere av fredsprisen for 2025 for sin rolle i å fremme multilateralt samarbeid og stille dem som bryter internasjonalt anerkjente normer, til ansvar, skriver Græger.
Mottakeren av Nobels fredspris 2025 blir kunngjort av lederen i nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes onsdag 10. oktober kl. 11 på Det Norske Nobelinstitutt.
Grægers liste er ikke nummerert, men øverst står Committee to Protect Journalists (CPJ).
Neste kandidat på Prio-direktørens liste er grasrotnettverket ERR. Nettverket sto også på fjorårets liste og som onsdag dessuten ble tildelt Raftoprisen for den modige innsatsen for sivilbefolkningen i det borgerkrigsherjede landet.
– Demokratiet er under press verden rundt, med fremveksten av illiberale bevegelser og autoritære regimer, skriver Græger og lanserer følgende to kandidater:
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF) ble grunnlagt i 1915 av over 1000 kvinnerettsforkjempere fra 12 land, blant dem Norge.
Forsvar av folkeretten er avgjørende for å forhindre og løse konflikter i en stadig mer polarisert verden, ifølge Græger, som derfor trekker fram de to domstolene ICJ og ICC som fredspriskandidater.
(©NTB)
