Omar legger kortene på bordet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Vi treffer 57 år gamle Omar på et kontor i den jordanske byen Irbid, der han jobber med å selge mobiltelefoner.

Mange av dem som jukset seg til Norge, kommer fra denne byen, ifølge NRKs norske politikilder.

Omar bodde i Norge i 17 år, han jobbet, hadde venner, gikk i fjellet og elsket å fiske. Favorittretten var fårikål.

Valget av Norge var ikke tilfeldig.

– Jeg visste mye om Norge før jeg dro. At det var jobb å få, om folkene som bodde der og hvordan de behandlet andre. Det var det tryggeste landet i Europa. Derfor dro jeg dit, sier Omar.

Før han setter kursen mot Norge i 2002, har han pugget en reiserute til landet. Han har også lært seg en historie utenat om at han er en statsløs forfulgt palestiner fra Vestbredden.

I virkeligheten er Omar jordansk statsborger, uten andre problemer enn at han ikke har jobb og ikke ser noen framtid i Jordan.

Omar har valgt å fortelle i detalj hvordan han lurte norske myndigheter for å få opphold.

Han var langt fra alene om å komme til Norge med lignende uriktige historier tidlig på 2000-tallet.

Fikk mistanke i 2011

NRK er kjent med at utlendingspolitiet i Oslo allerede rundt 2011 fattet mistanke om det som senere ble kalt Jordan-sakene. De avdekket flere som viste seg å ha jordansk statsborgerskap og noen med jordanske pass, selv om de kom som statsløse palestinere. I dag er det vanskelig å si nøyaktig hvilket omfang dette har hatt.

Men utlendingspolitiet i Oslo anslo for noen år tilbake at det var mellom 1000 og 1500 personer som hadde jukset seg til Norge på denne måten.

Dette anslaget er også brukt av politi og påtalemakt i norske rettssaker. Men det er et anslag, ikke ferdig etterforskede saker.

Lagde falskt kart

En time før midnatt, 13. november 2002, dukker Omar opp i skranken hos politiet i Oslo og søker om asyl. Av dokumentene NRK har fått lese, går det fram at han oppga å være statsløs palestiner fra flyktningleiren Jenin på Vestbredden.

Politiet tar fingeravtrykk denne novemberkvelden, og reiseruten hans blir kartlagt. Han sier han ikke har noe pass, og at hans ID kort er hos moren i Jenin.

En liten ryggsekk han har med blir gjennomgått, «Ingen ting av interesse» skriver politiet om innholdet i sekken.

Omar blir bedt av norsk politi om å lage et kart over flyktningleiren. På den måten kunne norsk politi vurdere om han faktisk kom fra denne leiren på Vestbredden.

Omar sier han ved hjelp av en venn fra Jenin på forhånd hadde pugget kartet over flyktningleiren, og memorerte gatenavn. I tillegg hadde han pugget hendelser i leiren.

Sa han ble mishandlet

I asylintervjuet hos UDI noen uker senere blir han spurt om hvorfor han søker beskyttelse i Norge. Han forteller at huset han bodde i ble revet ned av bulldosere fra den israelske hæren. Det finnes ikke trygghet der, sier han i intervjuet.

Han forteller at tre-fire israelske soldater fikk tak i han og banket han opp kraftig med en jernstang og køller. De slengte meg opp i luften og jeg mistet bevisstheten etter at jeg traff bakken, sier han i intervjuet.

Han forteller også at islamistgruppen Hamas prøvde å rekruttere ham som medlem. Den ene dagen kommer Hamas, en annen dag Islamsk jihad, og andre dager kommer Fatah og vil ha meg som medlem, sier Omar til UDI.

Forfølgelse og trakassering fra Israel, og forsøk på verving til palestinske grupper er forklaringen Omar gir på hvorfor han søker asyl i Norge.

Omar sier i dag at dette ikke var sant og alt dette ble sagt for å tilpasse historien slik at han ville få opphold i Norge.

Kjøpte palestinsk ID-kort

Politiet ba Omar om å framskaffe sitt palestinske ID-kort, som han ikke hadde. Senere fikk han tilsendt et palestinsk ID-kort og fødselsattest som sa han var fra Jenin.

– For dette betalte jeg 300 dollar, sier Omar i dag (ca. 2800 kroner).

ID-kortet er utstedt av de palestinske selvstyremyndighetene, og var et ekte dokument. Men opplysningene det bygget på, er falske. Det var utstedt til en mann med et falskt navn og en uriktig fødselsdato. Og med Omars bilde montert inn i selve dokumentet.

Hans falske navn i Norge var Omar Saadi, født 2. oktober 1974. I virkeligheten heter han også Omar, men han har et annet etternavn og en annen fødselsdato.

Han oppga også falske navn på foreldre og søsken.

UDI ga ikke Omar asyl i Norge, men han fikk opphold på humanitært grunnlag.

Det ville være umenneskelig behandling å sende ham tilbake til Vestbredden på grunn av krigslignende tilstander der, står det i vedtaket. Det ville kunne bety fare for liv og helse, er essensen i paragrafen som ble brukt.

Palestinere fikk lettere opphold

For første gang velger UDI å lette på sløret om Jordan-sakene, og det de kaller et omfattende misbruk av asylinstituttet: Det vil si retten til å få beskyttelse i Norge hvis du blir forfulgt.

Direktør i UDI Snorre Sæther sier de så misbruk og juks fra personer som utga seg for å være statsløse palestinere så tidlig som på 90-tallet.

– Men særlig på 2010 tallet oppdaget vi dette i et litt større omfang, sier Sæther til NRK.

Motivet for jukset var ganske klart, sier UDI-sjefen.

– Det er mye større sannsynlighet for å få beskyttelse i Norge som en statsløs palestiner, enn som en jordansk statsborger. Det skal generelt veldig mye til for jordanske statsborgere å få beskyttelse i Norge, sier Sæther.

Statsløse palestinere fikk også mye raskere statsborgerskap enn andre grupper i Norge, opplyser UDI.

Jordan regnes derimot som et trygt land, mens statsløse palestinere fra Vestbredden og Gaza stort sett fikk beskyttelse i Norge. Dette var hovedregelen inntil Norge anerkjente Palestina som stat i 2024.

– UDI har ofte begrenset med informasjon

Men hvordan kunne dette skje? Og hvorfor ble det ikke avdekket og stoppet tidligere?

UDI-direktøren sier det har å gjøre med bevissituasjonen.

– I asylsaker er det et lavere krav til sannsynlighetsovervekt. Gjennom asylintervju vurderer vi troverdigheten til søkere, og i noen asylsaker vil tvilen komme asylsøkeren til gode, sier Sæther.

Han sier at når det i ettertid kommer nye opplysninger som viser at personen har gitt uriktige opplysninger og har utnyttet denne tilliten, så blir det svært vanskelig for UDI å vurdere søknaden på en korrekt måte, sier Sæther.

– Uriktige opplysninger om asylgrunnlag er et alvorlig problem for norske myndigheter. Det undergraver tilliten til asylinstituttet og norske myndigheters behov for kontroll med innvandringen, sier UDI-direktøren.

Han sier de fleste Jordan-sakene er oppdaget etter at personene har bodd mange år i Norge, og så kommer det ny informasjon eller tips som vekker mistanke.

– For eksempel kan pengeoverføringer, reisevirksomhet eller straffesaker gi ny informasjon som setter oss på sporet, sier Sæther til NRK.

Uvisst hvor mange som er utvist

UDI anslår at rundt 200 personer i denne gruppen har fått tilbakekalt sin oppholdtillatelse eller statsborgerskap siden 2010.

Hvor mange av disse som faktisk har blitt utvist, har ikke UDI tall på. Mange har fått en ny tillatelse i Norge, blant annet fordi de har fått barn som er født her, opplyser UDI.

For å kunne tilbakekalle statsborgerskap kreves det ganske mye, sier UDI-direktør Snorre Sæther.

– Vi er avhengig av å kunne bevise at personen bevisst har gitt uriktige opplysninger. UDI må bevise at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at personen har gitt disse uriktige opplysningene med vitende og vilje, sier Sæther.

I tillegg må de uriktige opplysningene ha hatt avgjørende betydning for den første tillatelsen, og det må ikke være uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet. Det er derfor ikke alle saker vi kan tilbakekalle, sier UDI-direktøren.

– Et prioritert område

UDI avviser at de har vært naive i møte med jordanere som har prøvd å jukse seg inn i Norge.

– Det er et prioritert område for oss å gjøre noe med dette, for å opprettholde tillit til asylinstituttet, sier Sæther.

– Ville disse Jordan-sakene kunne skjedd i dag?

– Vi kan aldri garantere at slikt misbruk ikke foregår, selv om det har blitt vanskeligere å jukse, sier Snorre Sæther i UDI.

Dagen alt snudde for Omar

Vi blir med Omar ut på gata i Irbid.

Han tar seg en sigarett, og sier han forteller åpent og ærlig fordi han ikke har noe å skjule.

Hva tenker han i dag om det moralske ved å lyve for å få opphold i Norge?

– Problemet er at når et menneske gjør disse tingene så er man desperat, sier Omar.

– Jeg ville gjort hva som helst for å få disse falske papirene, for å kunne leve et liv i Norge som var et verdig liv, sier Omar.

Omar sier han hadde et fint liv i Norge. Han ble gift her, og hadde mange venner. Han jobbet i fiskeindustrien i Rogaland, og betalte skatt.

Men så snudde alt.

Etter 15 år i Norge innhentet sannheten Omar. Noen tipset politiet, mener han.

Omar ble innkalt til avhør, og fikk seg advokat. Men denne gangen ble ikke usannhetene hans trodd. Etter to års rettsbehandling ble Omar utvist til Jordan, der han jo var statsborger.

Da hadde han bodd 17 år i Norge. Da han ble avslørt, ble han også skilt fra kona.

Omar rister resignert på holdet.

– Jeg vet om mange her som ble utvist som gjorde det på samme måte som meg. Og jeg vet om jordanere i Norge som har fått bli, selv om de ble avslørt, sier Omar.

Derfor mener han at utvisningen var for streng.

– Det er riktig at jeg løy, men Norge må ikke straffe meg med denne straffen. Jeg bodde i Norge og jobbet og betalte skatt. Så situasjonen min har blitt veldig ille på grunn av denne utvisningen.

– Hele mitt liv var i Norge, sier Omar.