Klæbo havnet på sykehus i USA

 Den fem uker lange treningssamlingen i Park City nærmer seg slutten.

Klæbo har sammen med Emil Iversen (30) vært i den amerikanske delstaten Utah siden slutten av august.

To økter om dagen i over 2000 meters høyde har vært Klæbos suksessoppskrift de siste årene.

Nå legger han på nytt grunnlaget i høyden for å prøve og gjenskape VM-suksessen – fem gull på ti dager – i Trondheim tidligere i år.

I februar 2026 er det OL i Italia.

Nå kan TV 2 avsløre dramatikken som oppsto på en av Klæbos treningsturer her i USA. 

Midt under en tøff intervalløkt ble 28-åringen stukket i hånden av en gigantisk veps.

Ifølge Klæbo lignet den på en geithams, som slike store vepser heter i Norge.

– Hånden så ut som en ballong

– Jeg hadde en intervalløkt borti her, sier Klæbo til TV 2 og peker oppover Deer Valley.

– Midt i et drag stakk en veps meg på håndleddet. Jeg tenkte ikke mer over det og fullførte. Men dagen etter våknet jeg med en hånd som så ut som en ballong.

Hevelsen spredte seg raskt oppover armen til lymfekjertlene under armhulen. Hånden ble rød og smertefull, forteller han.

– Hvilepulsen var skyhøy i tre-fire dager uten at jeg trente. Pulsen er vi opptatt av når vi er i høyden.

Han var i kontakt med landslagslege Ove Feragen på telefon.

Klæbo ble anbefalt å oppsøke sykehus.

Fire dager ute av spill

På sykehuset ble Klæbo grundig undersøkt.

– I USA skal alt gjøres skikkelig. Jeg fikk på meg sykehuskåpe, det ble tatt masse prøver, så vi brukte en halv dag der nede, sier han.

Resultatet ble fire dager innendørs uten trening.

– Jeg lå på senga, spilte litt PlayStation og prøvde å ta det med ro. Men det er kjedelig, for jeg skulle gjerne vært ute i sola og trent, sier Klæbo.

Monsterveps

Han har blitt stukket før, men aldri hatt en slik reaksjon.

– Denne vepsen kjentes enorm ut. Jeg slo den med hånden og kjente at jeg drepte den. Det var som å knuse en kjeks. Jeg tror vepsene i USA er litt større enn hjemme, sier Klæbo.

Medisin og beredskap

Klæbo reiser alltid med en egen medisinkasse for alle tenkelige og utenkelige situasjoner som kan oppstå på treningssamlinger i utlandet.

– Jeg slapp antibiotika heldigvis, men brukte noen av medisinene jeg hadde med meg. Vi måtte være sikre på at det ikke utviklet seg til en infeksjon, sier han.

Tok det med ro

Kroppens reaksjon var voldsom, og fire tapte treningsdager var ikke en del av planen.

– Slike ting skjer. Det var kjedelig, men samtidig litt godt å få noen dager fri. Jeg har ikke så mange hviledager i året, så når de først kommer, får man nyte dem, smiler han.