Frankrikes ekspresident Nicolas Sarkozy dømt til fem års fengsel i sak om valgkampstøtte fra Gadaffi

Politikk: Sarkozy mottok rause pengegaver fra Libyas daværende diktator Muammar Gadaffi til sin presidentvalgkamp det året, mener en domstol i Paris.

Dermed er han funnet skyldig i kriminell konspirasjon. Samtidig er han frikjent for alle andre tiltalepunkter i saken – deriblant såkalt passiv korrupsjon.

Kort tid etter klokka 13 ble det klart at Sarkozy dømmes til fem års fengsel. Domstolen har også gjort det klart at ekspresidenten skal i fengsel uavhengig av en eventuell anke.

Sarkozy var fransk president fra 2007 til 2012, da han tapte gjenvalget. Han nektet under rettssaken for å ha mottatt ulovlig valgkampstøtte.

Elleve andre er også tiltalt i saken, blant dem tre tidligere statsråder.

I 2012 publiserte franske gravejournalister i nettavisen Mediapart det de hevdet var et libysk etterretningsnotat som refererte til en finansieringsavtale på 50 millioner euro. Sarkozy kalte dokumentet en forfalskning og saksøkte for ærekrenkelse.

Franske dommere sa senere at notatet så ut til å være ekte, men under rettssaken tidligere i år ble det ikke lagt fram noen avgjørende beviser for at en slik transaksjon ble gjennomført.

I 2016 fortalte den fransk-libanesiske forretningsmannen Ziad Takieddine at han hadde levert kofferter fylt med kontanter fra Tripoli til det franske innenriksdepartementet under Sarkozy. Han trakk senere tilbake uttalelsen.

Denne helomvendingen er nå gjenstand for en separat etterforskning om mulig vitnepåvirkning. Både Sarkozy og hans kone, Carla Bruni-Sarkozy, er siktet for påståtte forsøk på å legge press på Takieddine. Den saken har ennå ikke kommet opp for retten.

Takieddine, som var en av de medtiltalte, flyktet i 2020 til Libanon. Der døde han ifølge sin advokat tirsdag, 75 år gammel.

Rettssaken mot ham har imidlertid kastet lys over Frankrikes rolle i Libya på 2000-tallet, da landet ble ansett for å være en pariastat og Gaddafi forsøkte å gjenopprette landets diplomatiske forbindelser med Vesten.

Under rettssaken hevdet Sarkozy at anklagene om ulovlige pengebidrag var hevn fra Gaddafi som han gikk hardt ut mot i 2011.

Sarkozy var en av de første vestlige lederne som presset på for militær intervensjon i Libya i 2011, da den arabiske våren og prodemokratiske protester feide over den arabiske verden.

Tidligere er han også funnet skyldig i korrupsjon og forsøk på å bestikke en dommer i 2014 i bytte mot informasjon om en rettssak han var involvert i.

Dommen lød da på ett års soning med elektronisk fotlenke, men etter bare tre måneder ble han i mai i år innvilget prøveløslatelse på grunn av alderen.

I fjor ble han funnet skyldig i en annen sak om ulovlig valgkampfinansiering i forbindelse med forsøket på å bli gjenvalgt i 2012. Dommen lød da på ett års fengsel, seks måneder betinget, men er anket. Saken er fortsatt til behandling.

Tross de mange skandalene er 70-årige Sarkozy fortsatt en innflytelsesrik figur på fransk høyreside, og innen franske kjendiskretser sammen med sin kone, den tidligere modellen og sangeren Carla Bruni-Sarkozy.

Anklagene mot Sarkozy ble først kjent i 2011 da et libysk nyhetsbyrå og landets daværende diktator Muammar Gaddafi hevdet å ha kanalisert millioner av euro i hemmelighet til Sarkozys valgkamp fire år tidligere.

Etterforskere har også undersøkt en rekke reiser som personer nær Sarkozy, blant dem stabssjefen hans, foretok til Libya mens han var innenriksminister fra 2005 til 2007.

Gaddafi ble styrtet og drept i 2011, og Sarkozy avfeier anklagene som et «komplott» basert på forfalskede beviser.

I juni i år ble Sarkozy fratatt Frankrikes høyeste utmerkelse – æreslegionmedaljen – etter å ha blitt dømt i en annen sak.