– Det å drifte en familie i dag er betydelig dyrere enn det var for bare fem til ti år siden.
Det sier Terje Hamre som er daglig leder i Norsk Familieøkonomi.
– Rentehevingene påvirker familieøkonomien. Det er det ingen tvil om, sier Terje Hamre.
Foto: Marte Skodje / NRK
Norsk Familieøkonomi er en uavhengig organisasjon som tilbyr privatøkonomisk rådgivning.
De har hovedkontor på Bryne på Jæren, men har medlemmer over hele landet.
Høyere rente, dyrere drivstoff og økte matvarepriser merkes på lommeboken til mange.
Hamre forteller at de nå har betydelig pågang av folk som lurer på hvor pengene de tjener blir av.
Flere av dem som tar kontakt har ikke tenkt grundig over på hva de bruker pengene sine på, og nå ber de om hjelp til å få en oversikt.
– Det er ganske mange. De som merker det best er de som er i etableringsfasen, eller de som har byttet til større bolig. Og kanskje strukket strikken litt langt da renten var lav.
Sveip og les hva disse tenker om økte priser:
-
Renate Holsen (36)
– En merker absolutt at ting har blitt dyrere. Vi har nettopp kjøpt hus, og det er også dyrt.
– Har du måttet kutte ut noe som du unnet deg før?
– Det blir ikke så mye sushi lenger.
– Det er enda mer viktig nå å se hva pengene faktisk går til, å ha kontroll på det.
-
Haakon Ørland (60)
– Jeg har tatt mine grep og lever enkelt og klarer meg fint. Samtidig synes jeg det er dritt med renta. Jeg fylte tanken i går og det var en spennende opplevelse. Jeg følte det var et drensrør, hele dieselen.
– Men jeg biter bare tennene sammen og har tenkt å leve med det, for ting går videre. Vi skal lære og vi kommer til å overleve, men jeg syns ikke det er greit.
-
Natali Lilleng (33)
– Det blir mindre kos, dessverre.
– Det meste går jo til ungene. Pengene går jo dit. Og nå som vi har fått vår fjerde, så merker man det ekstra godt.
– Vi har vært veldig nøye med penger hele tiden, men nå er vi enda mer forsiktige. Det jo snart jul og da har vi bestemt at det ikke blir noen gave til oss voksne, det blir bare til ungene.
-
Andreas Myklebust (51) og Siri Myklebust (51)
– Privatøkonomien er grei, så det har ikke påvirket oss noe i stor grad. Men jeg merker at bensinprisene har gått opp.
Det sier Siri Myklebust, og ektemannen Andreas legger til:
– Har man lån, må man tenke at renta kan stige 1-2 prosent. Vi er takknemlige for at vi klarer oss fint.
-
Dan Sømme (39)
– Har du endret vaner og blitt mer bevisst når alt har steget i pris?
– Klart det, vi må jo det. Det går veldig mye at du må handle billigere ting. Men det smaker jo akkurat like godt som alt annet.
– For å få ting til å gå rundt, så må det være sånn.
Vil rydde opp i egen privatøkonomi
– Underholdning, restauranter, reiser og uteliv. Når du begynner å summere det opp, så blir det fort penger av det.
Hamre viser et standard budsjettoppsett og forteller at flere nå kutter utgifter der det er mulig.
– De sier at nå begynner det å svi. Nå må vi snu alle steinene. Hvor kan vi spare, hva kan vi gjøre?
– Vi har hatt det for godt og sagt ja til både det ene og det andre. Enten det er strømmetjenester eller andre ting som trekkes automatisk ut av konto. Nå er det mange som spør seg: Hvor blir pengene av? De får en aha-opplevelse når de går inn og sjekker dette.
Flesteparten av dem som ber om hjelp er familier med god inntekt.
– Begge har jobb, men de har lagt seg til et levesett som er litt høyere enn de egentlig burde. Det er 14 dager igjen til lønn og så er det tomt på kontoen, sier Hamre.
Enslige forsørgere og aleneboere
– En god inntekt er ikke nødvendigvis ensbetydende med en romslig økonomi, sier Isabella Sandra Biedrawa, som er siviløkonom i Nordea.
I likhet med Hamre i Norsk Familieøkonomi, peker Biedrawa på at mange har lagt seg til vaner som er blitt for dyre for dem.
– Når renteutgiftene og andre levekostnader øker samtidig, kan selv husholdninger med relativt høy inntekt oppleve at det økonomiske handlingsrommet blir betydelig mindre, sier hun.
Isabella Sandra Biedrawa
Siviløkonom i Nordea
Foto: Nordea
Siviløkonomen minner også om at dem som ber om hjelp, ikke nødvendigvis er dem som sliter mest økonomisk.
– Det kan også handle om hvem som kjenner til hjelpetilbudene, og hvem som
faktisk tar kontakt.
Biedrawa sier småbarnsfamilier, enslige forsørgere, aleneboere og husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekt, er blant gruppene som kan kjenne mest på økte levekostnader.
– Felles for mange av disse er at en stor andel av inntekten allerede går til nødvendige utgifter som bolig, mat og transport. Da er det mindre rom for å tilpasse seg når prisene stiger.
Skjulte utgifter
9 av 10 i befolkningen i Norge har tilgang til abonnement på en eller flere betalte strømmetjenester, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
En gjenganger er at mange abonnerer på ulike tjenester, som en ikke er klar over.
I Norge er Netflix den mest populære tjenesten for betalt, strømmet innhold, ifølge SSB.
Foto: Arild Eskeland / NRK
Hamre i Norsk Familieøkonomi forteller at mange finner ut at de tappes for penger til blant annet strømmetjenester, apper eller treningssentre som de helt har glemt at de hadde, ofte etter en «gratis prøveperiode».
– De fleste finner ut: «å, jysses, abonnerer jeg på det ennå?», for det har jeg ikke brukt på lange tider. Hvis du bare får ryddet vekk en del av de tingene der, som tross alt koster noen hundrelapper i måneden, så blir det fort tusenlapper når du summerer opp.
Har du gått i abonnementsfellen?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Publisert
