Valget i Moldova betegnes som et skjebnevalg og kan avgjøre om Europas fattigste land vender seg mot Vesten eller Moskva. Blant dem som avga stemme, var 92 år gamle Feodora i landsbyen Durlesti. Foto: AP / NTB
Politikk: PAS har fått 40 prosent av stemmene, mens de prorussiske partiene i Patriotisk blokk har fått 31,5 prosent, opplyste den statlige valgkommisjonen da 28 prosent av stemmene var talt opp.
Russisk innblanding, energikrise og økt EU-skepsis var bakteppet for søndagens valg i den tidligere sovjetrepublikken, som ligger mellom Romania og Ukraina.
Regjeringspartiet PAS har anklaget Russland for å spre desinformasjon i et forsøk på å hindre at landet vender seg mot Vesten, blant annet gjennom søknaden om EU-medlemskap.
Russland avviser dette og anklager regjeringen i Chisinau for å nøre oppunder antirussiske følelser.
Den Russland-vennlige opposisjonen har utnyttet velgernes misnøye med regjeringens langsomme reformer, samt den høye inflasjonen som gjør at mange sliter økonomisk.
Etter at Russland gikk til full krig mot Ukraina i 2022, har krisene stått i kø for lille Moldova, som bare har rundt 2,4 millioner innbyggere.
For å dekke kraftbehovet har Moldova måttet importere dyr energi fra Romania, og inflasjonen har i perioder vært tosifret.
Myndighetene har de siste ukene også gjennomført hundrevis av razziaer, rettet mot et påstått russisk-støttet nettverk som angivelig planla å skape uro rundt valget.
Valgdeltakelsen søndag var ifølge den statlige valgkommisjonen på rundt 52 prosent.
De siste meningsmålingene før valget tydet imidlertid på at PAS vil miste sitt rene flertall. Da må partiet søke koalisjonspartnere for å kunne styre videre.
Blant annet har Russland kuttet gassleveranser til landet, noe som i perioder har ført til strømmangel og skyhøye energipriser.
Anklagene har haglet fra begge sider i valgkampen. Tidligere i uka ble to prorussiske partier strøket fra stemmesedlene som følge av anklager om ulovlig finansiering.
(©NTB)
