Vi koser oss med KI. Det er gratis, det er gøy. Ikke minst er det nyttig og praktisk.
-
Ingvill Bjorland / NRK
Jonas Buene Sommerseth
– Jeg bruker KI ofte til skolearbeid, å få litt inspirasjon og omskrive. Jeg har brukt den til å redigere bilder av og til, men det er ikke så ofte.
-
Ingvill Bjorland / NRK
Alexander Abrahamsen Nese
– Jeg har fått mye kjeft av dama om at jeg ikke skal bruke KI så mye, for det er mye vann som blir brukt. Så jeg prøver å minimere bruken av KI.
-
Ingvill Bjorland / NRK
Elena Wulff-Vester
– Jeg bruker det helst på jobb. Jeg jobber i administrasjon, så jeg bruker det til oppgaver, hjelp til å skrive e-poster og skrive tekster.
Men den enorme mengden strøm KI, og dermed du, bruker, kan vi ikke nok om.

Student Rigmor Buch har reflektert over egen KI-bruk.
Foto: Ingvill Bjorland / NRK
Student Rigmor Buch sier hun har snakket med venninner om å slutte å bruke språkmodeller fordi det bruker mye strøm.
– Men jeg skjønner ikke helt hvor mye strøm vi egentlig bruker, vedgår hun.
– Bokstavelig talt ville vesten
Det er lett å tenke at KI er gratis å bruke. Kanskje du bare trengte tips til hva du skulle svare den kjekke mannen du matchet med på en sjekkeapp?
Eller kanskje du trengte inspirasjon til hva du kunne spise til middag i dag?
Eller så skal du på tur, og trenger en rask og effektiv reiseguide?
Det er jo bare litt energi, vi bruker jo mer energi til andre ting.
– Problemet er at mange bekker små blir en stor å. Når mange tenker slik, vil det bli veldig kostbart energimessig. Vi sløser med energi, men også vann.
Det sier Tom Ryen, som er instituttleder for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Tom Ryen er KI-ekspert. Han mener vi sløser mye energi ved å bruke KI.
Foto: Lars Arne Lindland
Han følger nøye med på utviklingen innen KI-teknologi.
– Det er bokstavelig talt ville vesten. Det er helt ekstremt. Særlig i USA, der det foregår et kappløp om ledelsen av KI-utvikling, sier Ryen.
Kunne ladet opp mobilen i stedet for å bruke KI i denne saken
For å illustrere hvor mye strøm en KI-modell bruker, har vi snakket litt med chatten til Googles «Gemini»:
For ordens skyld har vi korta ned svarene til språkmodellen noe i chatteloggen til denne saken.
Selvinnsikt har den, i det minste.
Men hvor får vi all energien fra?
Datasentre.
Datasenter-bonanza
I dag finnes det over 100 datalagringssentre i Norge, og flere titalls er under bygging.
Og samtidig som at mange raser over nedbygd natur, har vår egen bruk av KI mye av skylda for disse datasentrene.
Det bekrefter daglig leder i Norsk datasenterindustri, Reynir Jóhannesson.
– Dette er et resultat av en etterspørsel der ute. Forbruket vårt krever bare mer og mer plass. Strøm til KI i dag internasjonalt, ligger på rundt en fjerdedel av datasentrenes kapasitet, sier han.

Daglig leder i Norsk dataindustri, Reynir Jóhannesson
Foto: Kilian Munch / Kilian Munch
Videre forklarer Jóhannesson at de datasentrene som bygges nå, skal brukes til å møte bruken av kunstig intelligens og trening av nye språkmodeller.
– Jeg skjønner at det er friksjon når det bygges så fort og så mye. Så er det opp til oss å bestemme om vi synes det er verdt det, sier Jóhannesson.
Foreslår at KI-bruk bør koste mer
Datasentrene prosesserer mye og trenger mye energi, men de må også kjøles ned, sier Tom Ryen.
– De går så intenst at de blir varme, og da trengs vann til å kjøle ned. Det er snakk om at vi nå kommer til å bruke like mye ferskvann som forbruket i hele Afrika på å kjøle ned datasentre rundt i verden, sier Ryen.
Han mener vi ikke kan fortsette på samme måte som nå.
– Vi må ha en form for regulering, og vi er nødt til å være sammen om det som menneskehet. Kanskje det bør koste litt?
-
Ingvill Bjorland / NRK
Mari Bang Huynh
– Hvis det koster miljøet mye, bør det koste penger å få tilgang til bruk av kunstig intelligens.
-
Ingvill Bjorland / NRK
Marianne Gudmestad
– Det burde koste penger. Men det spørs hva man bruker det til, hvor mange ganger og hvor lenge.
-
Ingvill Bjorland / NRK
Rigmor Buch
– Jeg tipper det kommer til å bli regulert, litt som at man har blitt bevisst på kildesortering. Men jeg tror ikke det kommer innstramminger før om noen år.
– Når jeg bruker noe som er gratis, tenker jeg at jeg kan bruke det helt vilt. At det da koster penger tror jeg kan være sunt. Både for min egen bruk, men også for å redusere det enorme energibehovet vi ser, sier Ryen.
Lurer du på hvordan du kan bruke kunstig intelligens smartere og mer miljøvennlig? I denne saken får du flere tips.
Hva framtiden med KI vil inneholde, er usikkert. Men én ting er Ryen sikker på dersom vi ikke begrenser oss:
– Da må vi bygge ned mer natur og bygget opp flere kraftverk for å møte behovet.
Han er likevel positiv til menneskets evne til å utvikle teknologi som kan være mer energieffektiv.
– En annen slags løsing er å bruke KI på en smartere måte, eller utvikle KI som ikke bruker like mye strøm.
Mener du vi bør betale for å bruke KI?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Publisert


