Varmere klima gjør at flere norske bønder dyrker mais – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det har vært elendig i år. Vått og kaldt.

Det blide og joviale humøret til bonde Kalle Nilsen i Stavanger skyldes ikke årets vekstsesong for mais.

Været har vært preget av mye nedbør og lavere temperaturer enn normalt. Dette har ført til at maisen på åkeren har spirt sakte.

– Det går bra noen år, men ikke alle, sier han.

Til tross for en dårlig vekstsesong, er han like blid: Han er nemlig svært fornøyd med at han tok valget om å bytte ut gress med mais for over ti år siden.

Åkeren på 25 mål med mais holder i tre måneder til Nilsen sine 25 kyr.

– Det er kjekt å drive med noe annet enn bare gress, og det er tilfredsstillende å kunne dyrke mer av maten til kua selv. Da kan jeg spare litt penger på kraftfôr, sier han.

Mulig på grunn av varmere klima

Mais må ha høyere temperaturer og mer sollys enn gress, og den tåler verken kaldt eller for fuktig vær, sier rådgiver Peder Holm Løvstad i Norsk Landbruksrådgiving.

– Klimamessig er mais et veldig godt tiltak fordi det reduserer metanutslippet fra dyra, sier han.

Løvstad forklarer at maisdyrking i Norge har hatt en gradvis økning siden 1990-tallet.

Tidligere var dyrkingen avgrenset til kystnære og tidlige områder rundt Oslofjorden, Vestfold, Østfold og Buskerud.

I de senere årene har satsingen spredt seg i Norge. Det er det særlig tre viktige grunner til, ifølge rådgiveren.

– Du høster en stor avling på forholdsvis lite innsatsfaktorer og gjødsel. Dette, sammen med at du øker fôropptaket hos kyrne og blir mer selvforsynt, er mye av motivasjonen for bøndene, sier han.

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mye dyrket mais det er i Norge. Løvstad anslår likevel at det er mellom 10.000 og 12.000 dekar.

– De siste ti årene har det vært en dobling, forklarer rådgiveren.

Tror maisen kan bli det nye gresset

For bonde Kalle Nilsen betyr likevel ikke den dårlige vekstsesongen i år at han slutter.

– Vi må prøve noen år til. I år taper jeg uansett ikke penger, for det er masse energi og fôrverdi igjen i plantene slik de er nå, sier han.

Nilsen tror et varmere klima på sikt kan gjøre mais til en langt mer stabil og utbredt vekst i norsk landbruk.

– Lenger sør i Europa og i USA er mais hovedingrediensen til melkekyr, og det kan fort skje her også dersom vi får det stadig varmere, sier han.

Tror ikke vi vil se en eksplosiv vekst

Men seniorforsker Mats Höglind i Nibio er ikke like optimistisk. Han mener det er lite realistisk at mais vil erstatte gress som det viktigste grovfôret i norsk landbruk.

– Jeg tror heller på en gradvis økning enn en stor endring de neste 10 til 20 årene.

Mats Höglind

Seniorforsker i Nibio | Divisjon for matproduksjon og samfunn

Foto: Nibio

Begrunnelsen er et varmere klima, men han presiserer også at været kommer til å bli våtere.

– Regn er jo ikke bra for maisen, sier han.

Forskeren er fra Sverige og viser til at det er langt mer mais der enn i Norge:

• Sverige (2020): 170.000 dekar.
• Sverige (2026): 408.000 dekar.
• Norge (2026): Anslås rundt 11.000 dekar.

– I Sverige har det blitt tørrere og varmere, som gir et fortrinn for mais. Det vil ta mange år med klimaendringer før vi får tilsvarende forhold i Norge, sier han.

Höglind har ikke ferskere tall på hvor stort arealet i Norge er på fôrmais.

Klimaendringer og en enklere plante

Ståle Hustoft er leder i Rogaland bondelag. Han sier stadig flere bønder i fylket nå prøver seg på å dyrke mais, selv om været ikke alltid strekker ut en hjelpende hånd.

– Det er klimaendringer og sortutvikling som gjør at det nå er mulig å dyrke mais hos oss. Da er dette en fin måte å svare på utfordringen om å bruke mindre kraftfôr, sier han.

Hustoft sier maisdyrking ikke krever like mye arbeid som å dyrke gress.

– Maisen krever arbeid egentlig bare to ganger i året.