Dørene lukkes – NRK

Mens Viking åpner dørene på vidt gap for pressen, opplever norske journalister at stadig flere dører lukkes i offentlig sektor og norske selskaper.

Det rammer ikke bare pressen, men også innbyggernes rett til informasjon.

I fotballklubben Viking får spillere og trenere snakke fritt med pressen, både i medgang og motgang. «For oss er mykje av dette heilt naturleg», sier Eirik Bjørnø, daglig leder i Viking, til NRK.

Slik er det langt fra overalt i norsk arbeidsliv. Norske journalister opplever stadig at flere dører lukkes.

Fagansatte i norske virksomheter blir vanskeligere å få tak i, og kilder vegrer seg for å uttale seg kritisk.

I mange tilfeller er den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet kun en illusjon. Det er svært alvorlig og bør utløse politisk handling i både stat og kommuner.

En ny undersøkelse fra Pressens offentlighetsutvalg, gjennomført i samarbeid med Norsk Journalistlag, viser hvor alvorlig dette oppleves. Den viser blant annet at:

● Seks av ti journalister med minst fem års erfaring opplever at det er blitt vanskeligere å nå fagansatte direkte de siste fem årene. Bare tre prosent opplever det som lettere.

● Halvparten opplever at kildene er blitt mer tilbakeholdne med å ytre seg kritisk.

78 prosent av journalistene som besvarte spørsmålet mener begrenset kildetilgang påvirker kvaliteten på journalistikken deres negativt.

Når kildene tier, risikerer kritikkverdige forhold å forbli ukjente. Det rammer ikke bare journalistikken, men hele samfunnet.

«Det går til syende og sist ut over leserne, innbyggerne og informasjonsfriheten», utdyper en av journalistene som deltok i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser også at 37 prosent av journalistene i løpet av det siste året har opplevd at en fagkilde som først sa ja til å uttale seg, endte med å trekke seg.

29 prosent har latt være å lage eller følge opp en sak fordi fagkilden ikke fikk eller kunne uttale seg.

Funnene samsvarer med det Fafo tidligere har funnet blant arbeidstakerne selv.

En del journalister opplever også at virksomhetenes kommunikasjonsavdelinger ofte fungerer som en «mur» mot ansatte som sitter på fagkunnskapen.

Andre forteller om god hjelp.

Når offentlig ansatte ikke slipper til med sin kunnskap, er det innbyggerne som taper. Viktig informasjon holdes tilbake, og samfunnsdebatten blir fattigere.

Skal vi snu utviklingen, mener vi at flere grep er nødvendige:

● Én statsråd må få hovedansvaret for saksområdet. I dag peker departementene til en viss grad på hverandre.

● Kommunikasjonsavdelingene må åpne dører, ikke stenge dem. Regler om at all kontakt med pressen skal gå via leder eller kommunikasjonsavdeling, må bort.

● Ansatte må få vite hva de har lov til å si, og få svare på faglige spørsmål.

● Det trengs en opprydning i kommunale regelverk som begrenser de ansattes ytringsfrihet.

Det holder ikke med fine strategidokumenter om verdien av åpenhet.

Arbeidsgivere må legge til rette for at ansatte faktisk kan bruke ytringsfriheten sin. Og en må stole på at det går bra.

Det er ikke tilfeldig at Viking ble en klubb «gjennomsyret av åpenhetskultur», som daglig leder Eirik Bjørnø sier.

I 2020 tok de et valg om at klubben skal være en klubb der alle kjenner seg velkomne og en klubb som byr på seg selv.

Åpenhet er ikke noe en bare kan vedta. Det er noe en praktiserer. Den lærdommen burde langt flere norske virksomheter, både offentlige og private, ta med seg.

Skribentene opplyser at 893 journalister besvarte undersøkelsen. 272 av disse svarte at de sjelden eller aldri hadde kontakt med kilder, og ble derfor sluset ut av undersøkelsen.