Trær hogget ned ved nasjonalparken Cordillera Azul i Amazonas i Peru. Bildet er fra 2022. Foto: Martin Mejia / AP / NTB
Vær: – Det har ikke vært noen nedgang av betydning i avskoging siden starten av tiåret, og vi er allerede halvveis, sier Erin Matson i tenketanken Climate Focus.
Hun og en rekke andre forskere og aktivister står bak en årlig vurdering av avskogingen globalt.
85 prosent av all tapt skog det siste tiåret skyldes utvidelse av jordbruket.
– Men en annen viktig og voksende driver er gruvedrift og uthenting av gull, kull og i økende grad mineraler og metaller som er nødvendig for det grønne skiftet, sier Matson.
Matson håper at neste ukes klimatoppmøte i FN, COP30 i Brasil, blir et vendepunkt.
På klimatoppmøtet skal Brasil lansere et nytt fond som premierer land med en høy andel tropisk skog, i hovedsak utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Målet er å få inn opp mot 25 milliarder dollar fra giverland og 100 milliarder dollar fra private aktører i fondet.
Brasil selv har lagt inn 1 milliard dollar i potten. Lula, som ble president i 2023 etter å ha hatt vervet fra 2003 til 2011, har sluttet seg til målet om å stanse avskogingen innen 2030.
Norge og Brasil har i mange år samarbeidet om klima- og regnskogsbevaring.
Mens Bolsonaro var president, stanset Norge bidragene til regnskogfondet, men disse ble gjenopptatt med Lula. I fjor ga Norge 670 millioner kroner til bevaring av regnskogen.
I 2024 ble områder tilsvarende Skottlands areal avskoget, i hovedsak for å gi plass til landbruk. Tropisk urskog ble hardest rammet.
Dette er første gang at FN-toppmøtet holdes i Amazonas-regionen. Det skjer i Belém, ved inngangen til regnskogen.
Mens den høyrepopulistiske Jair Bolsonaro satt som president i Brasil, i perioden fra 2019 til 2023, økte avskogingen med 75 prosent sammenlignet med gjennomsnittet det foregående tiåret.
(©NTB)
