Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) gjør flere mindre grep i inntekts- og formuesskatten. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Politikk: Regjeringen foreslår en rekke endringer og justeringer i skattene og avgiftene neste år. I en egen oversikt har de beregnet skattenivået for flere inntektsnivåer.
Oversikten viser at de foreslåtte endringene gir 200 kroner mer i skatt for dem som tjener mindre enn 177.600 kroner i året, mens alle andre får et skattekutt på mellom 0,1 og 0,2 prosent.
* 323.800-494.600 kroner inntekt gir skattelette på 600 kroner.
* 494.600-671.600 kroner inntekter gir skattelette på 800 kroner.
* 671.600-771.800 kroner inntekt gir skattelette på 1000 kroner.
* 771.800-906.000 kroner inntekt gir skattelette på 1200 kroner.
* 906.000-1.167.600 kroner inntekt gir skattelette på 1400 kroner
* 1.167.600 kroner inntekt og høyere gir et skattelette på 2000 kroner.
– Det anslås at 98 prosent av skattyterne får redusert eller uendret inntektsskatt. 85 prosent av skattyterne er anslått å få en lettelse på over 200 kroner, skriver regjeringen.
Men samtidig justerer regjeringen verdisettingen av boliger slik at de blir verdsatt høyere når formuesskatten beregnes.
I sum utjevner disse to grepene hverandre. Endringen i bunnfradraget fører til 525 millioner kroner i tapte skatteinntekter, mens de andre grepene i formuesskatten øker skatteinntektene med tilsvarende sum.
– Det er anslått at de samlede endringene i formuesskatten i gjennomsnitt gir noe skjerpelse for personer med de høyeste inntektene og formuene, skriver regjeringen i budsjettet.
Regjeringen understreker at det ikke gjøres noen store endringer i formuesskatten og omtaler grepene sine som «forbedringer og justeringer».
* Bruttoinntekt på mellom 177.600 kroner og 323.800 kroner gir et skattelette på 200 kroner.
Regjeringen foreslår også endringer i formuesskatten. Bunnfradraget, altså når formuesskatten begynner å gjelde, økes fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner.
(©NTB)
