1 av 3 elever på kristne videregående skoler er ikke kristne – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Jeg ville tilbake.

18 år gamle June Rimestad er tilbake med venninnene i kantina på Tryggheim vidaregåande skule i Rogaland.

Det kristne fokuset i skolehverdagen ble etter hvert for mye for June, som ønsket å prøve noe nytt og utfordre seg selv.

– Jeg var litt lei alt det kristne rundt meg, sier hun.

Rimestad begynte derfor på en stor, offentlig videregående skole. Der ble hun bare en drøy måned.

– Der var jeg i små grupper med de fem vennene jeg hadde der. Men her er alle sammen i store gjenger. Jeg savnet lærerne og miljøet. Derfor ville jeg bare tilbake, sier hun.

Valgte privat skole på grunn av drikkepress

17 år gamle Aslaug Ådneram er elev på den samme skolen som Rimestad. Hun kjenner få andre som ikke er kristne, men opplever likevel aldri å stå på utsiden.

– De behandler deg akkurat likt enten du tror eller ikke, sier hun.

Ådneram er ikke troende, men mener elevmiljøet på Tryggheim skiller seg fra det hun forbinder med offentlige videregående skoler.

Hun legger særlig vekt på fraværet av drikkepress.

– På en offentlig skole er det mye mer drikkepress, og du risikerer lettere å bli stengt ute hvis du ikke blir med. Her er du en del av fellesskapet uansett om du drikker eller ikke, sier hun.

Derfor velger elevene de kristne privatskolene

Elevtallet ved privatskoler har skutt i været de siste årene.

På ti år har andelen elever på private skoler økt med hele 50 prosent. I den offentlige skolen har elevtallet sunket 2,1 prosent i samme tidsperiode, viser tall fra SSB.

En fersk rapport gjort av Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT), viser at nesten en tredjedel av elevene på kristne videregående skoler i landet ikke er kristne.

217 elever i undersøkelsen sier de går på en kristen videregående skole fordi de vil «komme bort fra noe» – som mobbing, dårlige vaner eller fest- og ruskultur.

Vårt Land har også omtalt rapporten (ekstern lenke).

Forsker Roald Zeiffert sier elevene bevisst søker seg til det de opplever som et tryggere og bedre miljø.

– Både for kristne og ikke-kristne framstår disse skolene som et godt sted å være. For noen handler det om et tydelig kristent miljø som trekker dem dit, mens andre ønsker seg bort fra et negativt miljø eller en tøff festkultur, sier han

Opplever at lærerne bryr seg mer

Dette kjenner Rimestad seg igjen i. Selv om hun ikke er kristen og merker at hun ligger bak medelevene i kristendomskunnskap, er hennes opplevelse at lærerne er annerledes.

– De viser i større grad at de bryr seg om hva vi vil og at vi skal mestre fagene.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Det kan jo ha litt med meningene deres å gjøre, altså de kristne verdiene, sier hun.

Omtrent 90 prosent av elevene i undersøkelsen svarer at de trives «godt» (37 prosent) eller «svært godt» (53 prosent) på skolen. Kun 1 prosent oppgir at de ikke trives i det hele tatt.

Forsker Zeiffert sier lærernes omsorg og elevenes egen motivasjon er hovedårsaken til den høye trivselen.

– Denviktigste faktoren er at elevene opplever at lærerne og de ansatte bryr seg ordentlig om dem.

Han viser til at mange av skolene tiltrekker seg lærere som jobber der for en større grunn enn bare å formidle pensum.

Roald Zeiffert

Forskningsleder og førsteamanuensis, HLT

Foto: Privat

I 2025 meldte NRK at det var søkerrekord hos flere kristne videregående skoler i landet. Den trenden har fortsatt i 2026:

Utdanningsforbundet frykter klasseskille

Thom Jambak er nestleder i Utdanningsforbundet. Han tror elevenes opplevelse av manglende oppfølging i den offentlige skolen ofte skyldes stramme budsjetter.

– Alle elever bør oppleve at de får tett faglig oppfølging og at de blir sett av lærerne sine. Det er selvfølgelig ikke bra at lærere rett og slett ikke har tid til å følge opp alle, sier han.

Thom Jambak

Nestleder, Utdanningsforbundet

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Jambak, som er utdannet lærer, mener dagens klassestørrelser i videregående skoler er en stor belastning for både elever og lærere.

Han frykter at en elevflukt til private skoler vil forsterke ulikhetene og skape større klasseskiller i samfunnet.

– Det kan bidra til større forskjeller, mer ulikhet og mindre forståelse for andre kulturer og religioner.

Fikk spørsmål om hun trodde på Jesus

Rimestad fikk første skoledag et spørsmål om hun trodde på Jesus.

– Da svarte jeg at jeg ikke har en tro selv, men at det er noe som kan utforskes. De respekterte svaret jeg ga dem, sier hun.

Hver morgen er det andakt for elevene, og de har mer undervisning i kristendom enn andre skoler.

Mer kristendom betyr at det går på bekostning av praksistimer.

– Det er litt kjipt når du helst vil lære praktisk, sier hun.