Pensjonsalderen påvirker brannvesenet – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Alarmen går.

Kravene er de samme, uansett alder.

I løpet av ett minutt skal Steffen Størseth (51) være klar til innsats i fullt utstyr.

– Når jeg ligger og sover her oppe i tredje etasje, skal jeg kunne være klar til å rykke ut på ett minutt. Og det vet jeg ikke om jeg kan når jeg blir 61 eller 62, forteller 51-åringen.

Steffen Størseth er underbrannmester i Rogaland brann- og redning, ved Varmen brannstasjon i Stavanger.

Han er bekymret for konsekvensene en potensiell hevet særaldersgrense vil få for brannyrket.

Særaldersgrensen er 60 år for brannkonstabler. Da har de rett til å gå av med pensjon, men ingen plikt til å gå av.

De kan derimot velge å stå i jobb til de er 72 dersom de ønsker det.

Særaldersgrensen gjelder brann- og redning, helse- og omsorg, politi, forsvar og renholdere.

Et av hovedpunktene i lovendringene er at særaldersgrensene skal øke i takt med økningen i den vanlige pensjonsalderen i folketrygden. Noe som vil si at den skal ha en gradvis økning med årene, i samsvar med at vi lever lengre, ifølge Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Konsekvensene er at brannkonstabler blir stående lengre i jobb enn i dag.

Derfor velger Rogaland brann- og redning i år å gå i 1. mai tog i Stavanger for første gang på 50 år.

Størseth er initiativtaker til toget i Stavanger.

Ønsket er å sette lys på de nye pensjonsreglene som tredde i kraft 1. januar 2026.

Både i Bergen og Oslo skal brannvesenet gå under samme parole i toget.

– Jeg er bekymret for mine kollegaers fremtid og innbyggernes trygghet. Men selvfølgelig også for min egen del, dette handler om alle oss som er satt her for å hjelpe.

– Ikke greit

Til tross for endringene i pensjonsreglene opplever Størseth at det har vært ganske stille fra brannkonstabler i Rogaland.

– Vi sitter her og vi godtar ting. Jeg synes ikke det er greit å kutte vår pensjonsalder. De kutter på helsen vår og på samfunnet.

– Jeg tror at det er mange unge her som tenker at pensjonsalderen er langt frem, forteller Størseth.

Nå må han jobbe til han er 60 år, men for generasjoner etter han kan de risikere å vente lengre før de går av med pensjon.

Regjeringen forsvarer endringene med at befolkningen lever lengre og har bedre helse.

– Selv om ansatte i brannyrket, som alle øvrige deler av arbeidslivet, over tid må stå noe lenger i arbeid ivaretar de nye pensjonsreglene hensynet til å sikre pensjonen til de som slutter tidlig, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Edvin Søvik (H).

– Jeg mener at tjenesten vi gir til innbyggerne i denne byen og rundt omkring i landet vil bli dårligere når pensjonsalderen går opp, og vi må stå lengre i jobb, sier underbrannmester Størseth.

Størseth har vært i bransjen i 25 år, og begynner å kjenne det på kroppen. Han legger heller ikke skjul på at yrket ikke er ufarlig og er usikker på om han klarer å gjennomføre jobben like bra når han bikker 60 år.

– Ting skjer jo selv om du tar vare på kroppen din. Vi trener her daglig og de fleste brannmenn er i ganske grei form. Men det kommer til et punkt der ikke bare trening hjelper heller.

Ingen sikkerhetsnett

Brannkonstabler må bestå fysiske og medisinske tester.

Fra fylte 50 år blir de medisinske sjekkene hyppigere.

Selv om ansatte får tett oppfølging, tid til opptrening og ny test dersom de stryker, skaper den økte særaldersgrensen bekymring.

– En utfordring for oss som arbeidsgiver er dersom vi må tilrettelegge for flere enn vi har anledning for. Til slutt vil det ikke være behov eller stillinger som man kan tilrettelegge for, forteller Viggen.

Større brannvesen som i Rogaland har mer rom for tilrettelegging enn de små, men problemet vedvarer.

– Det finnes ikke nok alternative stillinger til alle som ikke lengre kan stå i operativt arbeid, sier brannsjefen.

I politiet derimot er det større rom for å overføre ansatte til mindre krevende fysiske stillinger.

– Det er ikke noe sikkerhetsnett for oss. I politiet kan man gjerne veksle mellom kontor og gate, men vi har ikke noe slikt. Hvis man ikke består de fysiske testene, får man ikke sitte i bilen lenger, sier han.

Dermed kan det føre til at brannkonstabler må gå av i jobb før de selv ønsker.

Statssekretæren har likevel tro på at kommunene må finne løsninger for å bruke kompetansen til erfarne brannfolk.

– Vi ønsker ikke en pliktig fratredelsesalder på 60 år. Det tar ikke hensyn til at helse og arbeidsevne kan variere betydelig. Brannkonstabler som ønsker å jobbe lenger enn 60 år bør få muligheten til det, skriver Søvik.