– Jeg syns Filippinene var det gøyeste. Der fikk vi passe på skilpadder i en uke, sier David Espedal Skogerbø (9).
Etter over tre måneder på reise i Asia, begynner Stavanger-familien på fire så smått å komme tilbake til hverdagen igjen.
Matpakker, skole, handling, fritidsaktiviteter og en kamp for å holde skjermtiden nede.
Familien lever et vanlig liv med vanlige utfordringer. Når de er hjemme.
– Folk sier ofte at de aldri kunne tenkt seg å leve slik, men at det er kult at vi gjør det, sier Mari Skogerbø.
Hun har også fortalt om familiens livsstil til RA Stavanger og Stavanger Aftenblad.
Sparing og utleie
For hver vinter er målet å dra på langtur. Det betyr minst tre måneder på reise – uten returbillett.
De snakker med folk underveis og griper mulighetene som kommer. Det er denne reiseformen som har gitt familien de mest unike opplevelsene.
– Hjemturen bestiller vi langt ut i reisen. Vi er nok skrudd sammen slik at vi bare ser løsninger, ikke problemer, sier Mari.
-
Stort sett hver morgen starter med lekser. Her fra Filippinene.
Foto: Privat
-
Mia på ridetur på Fiji.
Foto: Privat
-
Det har blitt utallige timer med fanging av krabber. Her på Samoa i Stillehavet.
Foto: Privat
-
Far og sønn prøver seg på en lokal dans på Samoa.
Foto: Privat
-
Familien på Den kinesiske mur i Beijing.
Foto: Privat
-
Langs vestkysten av Australia i campervan.
Foto: Privat
-
På toppen av Macchu Picchu i Peru.
Foto: Privat
-
Her fra årets tur som blant annet gikk til Filippinene.
Foto: Privat
-
Frasier Island i Australia.
Foto: Privat
Hun og ektemannen Jørn Eirik Espedal har alltid vært glad i å reise. Og de lot seg ikke stoppe da de fikk barna, som nå går i tredje og sjette klasse.
Familien må oftest svare på spørsmålet: «Hvordan har dere råd?»
– Tipset er å opprette en feriekonto med fast trekk fra lønnen hver måned. Spar så mye du klarer, begrens andre kjøp og lei ut boligen når du reiser, sier hun.
Mari er tydelig på at en slik livsstil gjør at man fort må tåle å nedprioritere oppussing av boligen, ny bil og andre materielle goder.
Og sommerferien foregår stort sett i telt, på hytta og hjemme i Stavanger.
Totalt måtte de ut med snaut 250.000 kroner for tre måneder i Sørøst-Asia i vinter.
Familien har stor forståelse for at ikke alle kan eller vil gjøre som dem, men mener slike langturer er oppnåelig for mange som har en reisedrøm.
– En chartertur i høstferien koster fort veldig mye penger. Ved å tenke alternativt og unngå å reise når alle andre drar, åpner det seg opp mange muligheter, sier Mari.
Hun er utdannet allmennlærer og byggingeniør. Hun har jobbet i Stavanger kommune og stort sett tatt ulønnet permisjon for å reise.
Jørn Eirik har variert mellom dette og å beholde en del av stillingen som byggingeniør.
– Mange er nok redd for å spørre sjefen, men det verste som skjer er at man får et nei, sier han med et smil.
Familien deler sine reiseopplevelser på Instagram-kontoen twosuitcasesandastroller.
Økonom: Må ta bevisste valg
Direktør for personmarked i Rogaland sparebank, Lene Nevland Sivertsen, mener god struktur er nøkkelen dersom man ønsker å gjøre som Stavanger-familien.
– Det virker som familien har et klart mål og planlegger alt rundt dette. De fleste gjør det motsatte, og ser hvor mye penger som er igjen til ferie etter at de har pusset opp boligen og kjøpt det de «trenger», sier hun.
Sivertsen tror mange kan klare å spare opp penger til et par slike turer i løpet av livet, men at årlige langturer ofte er urealistisk på grunn av økonomi, skole og jobbforpliktelser.
Samtidig peker Sivertsen på at aktive valg kan gi økonomiske handlingsrom.

Lene Nevland Sivertsen i Rogaland sparebank.
Foto: Den Gule Banken, Sandnes Sparebank
Hun nevner for eksempel å kutte ned på gaver, redusere innkjøp og selge unna brukte ting.
– Jeg syns uansett familien planlegger økonomien på en imponerende måte. Den helhetlige planen er grunnen til at dette lar seg gjøre, sier hun.
Tar barna ut av skolen
Det klokkestyrte livet. Opplevelsen av at status øker i takt med hvor mye man presse inn i døgnets 24 timer. Lite familietid.
Ekteparet bruker reisingen som et pusterom. Tempoet går ned, og plutselig har de full frihet.
– Vi drar ikke på ferie, men flytter hverdagslivet et annet sted. Jeg føler vi forlenger barndommen til barna, sier Mari.
Når familien drar så lenge bort, innebærer det at barna i praksis slutter på skolen.
-
De ikoniske statuene på Påskeøya i Stillehavet.
Foto: Privat
-
Strandbilde på Samoa i Stillehavet.
Foto: Privat
-
Far og datter på vei til surfing på Tahiti.
Foto: Privat
-
Kameltur til nomadecamp i Sahara i Marokko.
Foto: Privat
-
Chichén Itzà, ikonisk mayaruiner i Mexico.
Foto: Privat
-
To kofferter og fire sekker er alltid med på tur. Her fra Cancun i Mexico.
Foto: Privat
-
Cape Reinga, det sørligste punktet på New Zealand.
Foto: Privat
-
Mia og en iguan på Tortouga Beach på Galapagos.
Foto: Privat
-
Aitutaki på Cookøyene.
Foto: Privat
-
Fra de travle gatene i Seoul i Sør-Korea.
Foto: Privat
-
Klatring i palmetrær på Koh Rong i Kambodsja.
Foto: Privat
-
Skrelling av kokosnøtter på Fiji.
Foto: Privat
De voksne underviser barna på reise, og så søker de barna tilbake til skolen.
– Vi har hjemmeskole hver dag, og så leser vi masse utenom, sier 11 år gamle Mia Espedal Skogerbø.
– Det er ganske gøy, for da kan jeg sitte i badebassenget eller leke i sanden mens jeg gjør skole, supplerer David.
De to håper neste tur går til Australia og New Zealand. Da vil de leie campingbil.
Men hvordan er det å komme tilbake til skole, venner og aktiviteter når man har vært lenge på reise?
– Det er egentlig helt greit å komme hjem, for alle tar så godt imot oss, sier Mia, og legger til at tiden går veldig fort når man er på reise.
Ingen garanti for samme klasse
Stavanger kommune opplyser at elever normalt blir meldt ut av skolen ved utenlandsopphold over tre måneder.
– Det kan da være usikkert om eleven får plass på samme skole eller i samme klasse ved retur, sier rådgiver Henning Furu Verstegen.
Når det gjelder permisjon, kan dette bare gis når opplæringen samlet sett er forsvarlig, og det kan innvilges inntil 10 permisjonsdager per skoleår.
Mari opplyser at de har sjekket på forhånd for å føle seg tryggest mulig på at barna kommer tilbake i samme klasse.
– Men det ligger alltid en risiko for at de ikke gjør det, sier hun.
Passer ikke for alle
Ingunn Størksen er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Hun mener ekteparet har tatt et verdivalg og tror veldig mange familier kjenner på mangel på fritid og vil at barna skal få mer tid til lek og avkobling.
– Generelt vil nok denne livsstilen fungere for noen, men absolutt ikke alle, sier Størksen.
Hun viser til at barn er svært ulike.
Mens noen raskt tilpasser seg en ny hverdag, kan andre oppleve store utfordringer ved å komme tilbake til venner, skole og aktiviteter etter flere måneder på reise.
– Det er viktig at hverdagen har rom for lek og fritid, og dette kan man heldigvis også oppnå hjemme. Min erfaring er at både skolene og SFO-ene i økende grad tar hensyn til dette, sier hun.
Neste stopp er …?
Familien i Stavanger kaller det en livsstil, og det betyr mer reising framover.
Mens mange andre ser fram mot turen i sommer, håper familien på ny langtur vinteren 2027. Når det er mørkest og kaldest her hjemme.
Barna håper på bobilferie i Australia og New Zealand, men de vet at enveisbilletten ofte ikke blir bestilt før kort tid i forkant.
– Vanligvis har vi ikke peiling på hvor vi skal reise, men også neste år er målet å være borte fra nyttår til påske, smiler Mari.

Pappa Jørn Eirik Espedal, David Espedal Skogerbø, mamma Mari Skogerbø og Mia Espedal Skogerbø.
Foto: Privat
Publisert


