– Det er ganske mye plast. Når jeg har tenkt over det og sett gjennom skapene, er nesten alt utstyret av plast, sier avdelingssykepleier Charlotte Maurstad Atkins mens hun viser frem et utstyrsskap på Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Helse Vest, som eier alle statens sykehus på Vestlandet, frykter nå å gå tom for forbruksmateriell med plast i.
Utstyret brukes blant annet til kirurgi og intensivbehandling. Årsaken er oljekrisen og konflikten i Midtøsten, ettersom olje brukes for å lage plast.
To kilo olje gir om lag én kilo plast, ifølge Miljømerking Norge, som står bak Svanemerket.

Charlotte Maurstad Atkins er avdelingssykepleier på nye Stavanger universitetssjukehus.
Foto: Even Hye Tytlandsvik Barka / NRK
Foreløpig har sykehusene lagret tre til fire måneders normal bruk av utstyr. For øyeblikket kommer bestillingene som planlagt, men usikkerheten er knyttet til bestillinger frem i tid.
Helse Vest overvåker og kartlegger nå kritiske produkter på sykehusene sine.
Sykepleier Atkins tror det vil bli vanskelig å ta seg av pasientene på en god måte, dersom utstyret uteblir.
– Jeg er litt usikker på om man klarer seg på et sykehus uten alt dette, med mindre det kommer andre produkter, sier Atkins.

Plast så langt øyet kan se.
Foto: rogaland / NRK
– Vil få konsekvenser for driften
Thomas Dag Iversen er beredskapssjef i Helse Vest.
Også han sier det vil merkes hvis utstyrslagrene deres blir tømt.
– Om vi går tomme for artikler, vil det få konsekvenser for driften. Kanskje må vi også rasjonere artikler eller ta andre grep for å holde driften gående, sier Iversen til NRK.

Thomas Dag Iversen er beredskapssjef i Helse Vest. Svært mange av de 20.000 artiklene de har i sin katalog inneholder plast.
Foto: Even Hye Tytlandsvik Barka / NRK
Under pandemien fikk sykehusene god trening i beredskap.
– Vi har lært noe etter pandemien og agerer i henhold til et planverk. Uvissheten ligger i hvor lenge oljeleveransene vil være strupt, sier Iversen.
Innkjøperne: – Ikke kjent med leveringsutfordringer
Sykehusinnkjøp HF gjennomfører innkjøp på vegne av alle helseforetakene i Norge. Pia Trulsen er avdelingsleder for avtaleforvaltning for kirurgiske og medisinske varer i Sykehusinnkjøp HF.
Foreløpig er de ikke kjent med leveringsutfordringer med vesentlig innhold av plast, som for eksempel engangshansker.
– For undersøkelseshansker til engangsbruk har spesialisthelsetjenesten beredskapslagre både regionalt og nasjonalt som kan benyttes dersom leveringsutfordringer skulle oppstå, skriver Trulsen i en e-post til NRK.

Sykehusinnkjøp HF forteller att de ikke er kjent med leveringsutfordringer. Enn så lenge er hyllene fulle i Stavanger også, men det kan endre seg, mener beredskapssjefen i Helse Vest.
Foto: Even Hye Tytlandsvik Barka / NRK
Og fortsetter:
– Sykehusinnkjøp overvåker forsyningssituasjonen nøye. Ved behov vil vi fra Sykehusinnkjøps side iverksette tiltak i samråd med de regionale helseforetakene.
Ekspert: – Problemet eskalerer bare
Thina Saltvedt er sjefanalytiker i Nordea. Hun sier det vil ta lang tid å gjenåpne Hormuzstredet og at det er mange spørsmål knyttet til hvordan det vil skje, blant annet opp mot sikkerhetssituasjonen i området.
Det er lagt miner på bunnen av stredet, og det diskuteres også om Iran vil forsøke å kreve en avgift for passerende skip.
– Det er mange spørsmål og desto lengre tid stengingen vedvarer, desto større etterslep blir det. Problemet eskalerer bare, sier hun.

Thina Saltvedt er sjefanalytiker i Nordea.
Foto: Gerd Johanne Braadland
Saltvedt minner samtidig om at 85–90 prosent av verdens totale oljebeholdning kommer fra andre steder enn Hormuzstredet og at det derfor sannsynligvis vil være mulig å få tak i produktene man trenger.
– Jeg vil tro at de mest nødvendige tingene vil prioriteres, men prisene vil bli helt annerledes, sier hun.
Hun mener mange varer og tjenester vil kunne oppleve en prisøkning dersom stengningen vedvarer. Som eksempel peker hun på mat, medisinsk utstyr og teknologi.
– Mange produkter har ikke sett den fulle prisutviklingen, sier Saltvedt.
Publisert


