Pasienter mener de ikke får god nok oppfølgning etter kreftbehandling – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Bare det å kunne stå opp hver morgen og være kreftfri. Det at kroppen fungerer, det er lønn i seg selv for meg.

Laila Kaasamoen (62) jobber iherdig med å få klar lunsjen til de ansatte hos Sjo Bygg i Aksdal. Hamburger står på menyen.

Hun er energisk og sprer glede på arbeidsplassen sin.

– Jeg har det helt topp. Jeg har det sånn som folk flest, sier hun.

Livet så helt annerledes ut for fem år siden, da hun i 2021 fikk påvist bukspyttkjertelkreft – en av de mest dødelige kreftformene i Norge.

Hennes andre hjem ble Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Et sted, som etter omstendighetene, var et positivt sted for Kaasamoen å være.

På grunn av tidlig oppdagelse og fungerende behandling ble Kaasamoen kreftfri ett år senere.

Men det å komme hjem, skulle vise seg å bli vanskeligere enn hun hadde sett for seg.

Mener overgangen svikter

Svært mange kreftpasienter i Norge opplever at overgangen mellom sykehus og kommune ikke fungerer godt nok.

Det viser en ny rapport fra Kreftregisteret (ekstern lenke).

– Det var en brå overgang. Det var veldig stille. Du føler veggene kommer litt imot deg, sier Kaasamoen.

Hun forteller om en følelse av at alles liv gikk videre, mens hun selv brukte lang tid på å stable livet på bena igjen.

– Da skal du bearbeide de psykiske inntrykkene du har fått. Det har du ikke tid til når du ligger og kjemper for livet.

Ifølge rapporten oppleves samhandlingen mellom sykehus og kommunen som krevende for mange tidligere kreftpasienter.

Kaasamoen beskriver en periode der hun følte seg alene. Hun savnet et tilbud hun kunne henvende seg til da behandlingen var ferdig.

– Det hadde vært fint å kunne fått noen å kontakte og snakke med. Det trenger ikke alltid være lege eller psykolog. Men jeg tror det kan bidra til at du kommer fortere tilbake i jobben din.

– Ingen som får denne oppfølgingen

Regionleder i Kreftforeningen Rogaland, Camilla Gram, sier at de får mange henvendelser fra pasienter som skal tilbake til kommunehelsetjenesten etter endt behandling på sykehus.

– Det er der uroen, behovene eller spørsmålene oppstår. Vi er ikke fornøyde med overgangen. Den er ikke god nok.

Hun peker på løsningen kalt Pakkeforløp hjem, som skulle tre i kraft i 2022.

– Det er noe vi har tro på at vil gagne pasienten. Tallene i dag viser at det så å si er ingen pasienter som får denne oppfølgingen.

Monica Hamre Forus er kreftkoordinator i Stavanger kommune, og har ukentlig samtaler med mennesker berørt av kreft.

Hun er ikke overrasket over at mange opplever samhandlingen som for dårlig.

– Jeg tror at mange av dem som får mye behandling og tett oppfølging av helsepersonell, ser frem til å ta tilbake hverdagen. Så blir den ikke slik de hadde tenkt.

Forus trekker frem fatigue og vanskeligheter med å komme tilbake til jobb.

– Så tar de kontakt med kreftkoordinator først når de har kavet med dette lenge.

Savner digitale systemer og verktøy

– Tallene er ikke overraskende. Vi vet at overgangen mellom de ulike behandlingsnivåene i helsetjenesten er utfordrende, sier Torgeir Hoff Skavøy.

Han er leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– Når informasjonen ikke går gjennom disse nivåene er det ofte fordi vi mangler digitale systemer og verktøy som ikke er gode nok. Vi burde kunne ha felles informasjon tilgjengelig.

NRK har sendt flere spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre (Ap), men har fått svar av statssekretær Ole Martin Juul Slyngstadli.

– Målet er at ingen pasienter skal oppleve å være en kasteball mellom ulike helsetjenester. Arbeidet med å sikre denne kontinuerlige oppfølgingen er også en av de viktigste grunnene til at regjeringen har startet arbeidet med en omfattende helsereform, skriver Slyngstadli i en e-post til NRK.

– Trengs det flere nasjonale retningslinjer for oppfølging av kreftpasienter etter behandling?

– Det er ikke nødvendigvis nye retningslinjer som er løsningen. Det finnes allerede flere retningslinjer, og det viktigste nå er at helsetjenestene følger opp de problemene som denne rapporten avdekker.

Les alle spørsmålene og svarene nederst i saken.

– Krevd egeninnsats

Lunsjen er fortært, og Laila pakker sammen restene av det som ble igjen av hamburgerne.

Hun er glad i å jobbe og å være i fysisk aktivitet. Men på slutten av dagen er hun alltid sliten.

– Men at jeg skulle være der jeg er, det hadde jeg ikke trodd. Men det har krevd en del egeninnsats: Trening, kosthold, positiv innstilling, og litt galskap.

– Bank i bordet. Jeg har vært kreftfri i fem år. Jeg håper at jeg fortsatt får bli det.