– Som å vinne i lotto – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Mens mange pakker kofferten for late dager i Syden, reiste Bjørn Ormstad dypt inn i Amazonas-jungelen.

Målet var å stå ansikt til ansikt med noen av verdens mest dødelige giftslanger.

– Når jeg finner det som står øverst på listen min, går det et jubelbrus gjennom kroppen. Det er som å vinne i lotto, sier Bjørn Ormstad.

De fleste av oss ville nok rygget i panikk om vi så en giftslange i skogen.

For naturfaglæreren og slangeentusiasten Bjørn Ormstad fra Stavanger er det stikk motsatt.

Han har nylig kommet hjem fra en ekspedisjon i den brasilianske delen av Amazonas. Med båt tok han seg fram i den oversvømte jungelen rundt Manaus på jakt etter sine store lidenskaper.

Jubel i jungelen

På turen til Amazonas sto flere beryktede arter på ønskelista, blant annet grønn anakonda, lanseslanger og bushmaster.

Og fangsten ble god. Stavangermannen fant åtte ulike lanseslanger som er farlige hoggormer, fire underarter av klapperslanger, og fanget i tillegg kaimaner.

– Det er utelukkende «catch and release». Når jeg har fått bildene og sjekket at bildekvaliteten er god, og kost litt med dyret, slipper jeg det løs igjen, forteller han.

– Jeg har holdt på med slanger hele livet mitt, og spesialisert meg på giftslanger, så det er der kunnskapen min er sterkest.

Når han finner det han leter etter, beskriver han en helt spesiell følelse.

– Da jubler jeg litt, tramper i bakken og danser litt. Så må jeg flytte fokuset dit det skal være, og gå «all in» på dyret.

Sikkerheten er alltid viktigst, forteller han. Ormstad holder trygg avstand, før han eventuelt bruker en slangekrok til å løfte dem opp for å studere dem nærmere. Alt han fanger blir sluppet fri igjen etter at han har sikret seg bilder og video.

Selv om Ormstad har lang erfaring og vet nøyaktig hvordan han skal opptre, legger han ikke skjul på at dyrene han oppsøker er livsfarlige.

– De er dødelige. De har mykotoksiner som gir muskelnekrose. Det er en saktevirkende gift, men det betyr den sikre død hvis du ikke kommer deg til sykehus, advarer han.

Ekspert skulle gjerne vært med selv

Han forklarer at nysgjerrige turister som går for nær for å ta bilder, utsetter seg for risiko. Selv går han som regel alene i jungelen, men han føler seg alltid trygg på egne ferdigheter.

– Jeg vet nøyaktig hva jeg skal se etter. Jeg vet at de bakkelevende slangene ligger bak stubber, stokker, steiner og trær.

Dag Dolmen, slangeekspert og førsteamanuensis ved NTNU, skulle gjerne vært med på turen til Ormstad.

– Det høres veldig spennende ut, og jeg har ingen negative synspunkter på det. Han er vant til å holde slanger og behandle dem pent, så dette gikk nok riktig bra. Han må bare passe seg så han ikke blir bitt av noen farlige slanger, sier Dolmen.

Han er overhodet ikke bekymret for at dyrene blir utsatt for unødig stress i jungelen.

– Jeg tror ikke det er en stressbelastning for dem. Han vet hva han gjør og hvordan de skal behandles, og han slipper dem fri etter hvert. Hvis det hadde kommet en million mennesker for å gjøre det samme, kunne det blitt stressende for slangene. Men det blir det ikke av en enkelt ekspedisjon som dette, utdyper eksperten.

– Genetisk disponert for slangeskrekk

Selv om det for utenforstående kan virke ekstremt å bruke ferien på å oppsøke dødelige slanger i Sør-Amerika, er ikke stavangermannen alene om lidenskapen.

– Det er en del som reiser til eksotiske steder for å se etter slanger. Jeg har vært med på det selv også, men da innenfor Europa. Det er mange slange- og herptilinteresserte som har slike ønskelister, forklarer Dolmen.

I Norge anslår han at det er en god håndfull, og sannsynligvis flere, som deler denne spesielle interessen. Ser man på hele Europa, strekker miljøet seg til flere tusen mennesker.

– Men hvorfor reagerer de fleste av oss med ren skrekk, mens noen få opplever et jubelbrus i møte med slanger?

– Mennesket som art er nok genetisk disponert for slangeskrekk. Selv om vi bare har tre slangearter i Norge, har vi hoggormen som er litt skummel. Likevel, akkurat som med edderkoppdyr, har vi antakelig en medfødt skrekk, sier Dolmen.

For sin egen del har ikke Dolmen én spesiell drømmeart i kikkerten, slik Ormstad har med den gigantiske bushmasteren i Amazonas.

– Hver enkelt art som jeg ikke har sett fra før, ville stått øverst på min ønskeliste.

Gikk galt i Thailand: – En nybegynnerfeil

Det har gått galt én gang tidligere for Ormstad. For to år siden var Ormstad i Nord-Thailand for å fotografere en spesiell slange i veikanten midt på natten.

– Det er egentlig ganske flaut å si det.

Med slangekroken under armen, lommelykt i den ene hånden, telefonen i den andre og hodelykt på hodet, oppsto det en kommunikasjonssvikt med den lokale guiden.

Ormstad måtte flytte slangen 30 centimeter for å få det perfekte bildet.

– I kampens hete ga jeg den et lite dytt i den retningen jeg trengte. Det resulterte i et bitt. En skikkelig nybegynnerfeil, innrømmer han.

Det var en ung slange, og Ormstad fikk bare et raskt bitt fra én enkelt hoggtann. Han vurderte situasjonen som ikke umiddelbart livsfarlig og gjorde seg ferdig med fotograferingen før han oppsøkte sykehus.

– Men hevelsen ble ganske stor, og intense smerter rundt bittet. Da var det greit å komme seg til sykehuset for en kontroll, sier han.

Fra Amazonas til kattunge

Interessen for de hyllede og hatede krypdyrene har fulgt stavangermannen siden han var baby. Som naturfaglærer har han en brennende nysgjerrighet for alt liv, men slangene har en helt spesiell plass i hjertet.

Men akkurat nå er de dødelige slangene byttet ut med noe langt mer ufarlig. Resten av sommeren skal nemlig tilbringes på tradisjonelt vis med sønnene.

– Nå har jeg hatt min ferie, så nå blir det ferie med guttene mine. Vi skal kose oss og gjøre noe som kanskje er litt mer normalt, vi skal nemlig hente oss en katt, avslutter Ormstad med et smil.