Selskapet Norled, et av landets største ferje- og hurtigbåtrederier, tapte nær 900 millioner kroner etter skatt i 2025, etter et tilsvarende katastrofalt tap i 2024.
Det Stavanger-baserte selskapet har altså tapt nærmere 1,8 milliarder kroner på to år.
Underskuddet føyer seg inn i rekken av problemer:
- Satsingen på nye utslippsfrie båter har blitt langt dyrere enn planlagt.
- Egenkapitalen er nesten spist opp.
- Selskapet brukte 84,3 millioner kroner på et robotprosjekt for batteribytte, før det ble skrotet fordi det ikke fantes et marked for det.
- Hurtigbåter med tekniske feil i Sogn, Bodø, Trøndelag og Hvaler har kostet over en halv milliard kroner.
Dette kommer frem i selskapets årsrapport for 2025, som Dagens Næringsliv omtalte først (ekstern lenke).
Sjefen sluttet
Både toppsjef Heidi Wolden og styreleder Elisabeth Grieg forlot Norled tidlig i 2025, og styret har nylig gjennomgått store utskiftninger.
For å holde selskapet i gang har de amerikanske eierne, CBRE Investment Management, måttet trå til med store kriseinnskudd:
450 millioner kroner ble gitt i 2025. 250 millioner kroner ekstra ble gitt i april 2026.
– De har vært med på å utvikle selskapet til en operatør som har gått i front for elektrifisering. Hovedfokuset deres er å bygge verdier over tid, sier kommunikasjonssjef Cathrine Gjertsen i Norled om eierne.
-
Cathrine Gjertsen
- Kommunikasjonssjef, Norled
Ferjekaos og gebyrer
Forrige helg førte tekniske problemer til ferjekaos på Hvaler, noe som fikk fylkesordføreren i Østfold til å reagere.
– Østfold kollektivtrafikk (ØKT) vil følge opp Norled for manglende oppfylling av kontrakten på flere områder, varslet fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).
-
Sindre Martinsen-Evje
- Fylkesordfører, Østfold
Hvaler er ikke det eneste stedet rederiet sliter.
Hurtigbåter med tekniske feil i Sogn, Bodø og Trøndelag har bidratt til at Norled har måttet sette av over en halv milliard kroner til å dekke fremtidige tap.
Norled er likevel optimistiske
Tross de enorme underskuddene sier Norleds ledelse at skuta, eller fergen, er i ferd med å snu i den daglige driften.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger endte på 507 millioner kroner i 2025, som er en økning på 30 prosent fra året før. Driftsinntektene økte samtidig til nesten 3 milliarder kroner.
– Vi ser tydelige effekter av forbedringstiltakene vi har gjennomført, og utviklingen går i riktig retning, sier administrerende direktør i Norled, Marianne Frøystad Ånestad.
-
Marianne Frøystad Ånestad
- Administerende direktør, Norled
At årsresultatet likevel blir så dårlig, skyldes i hovedsak at selskapet må ta store tap på ulønnsomme kontrakter og ferger som har tapt seg i verdi.
Eieren slår ring om selskapet
I en uttalelse til NRK uttrykker CBRE fortsatt stor tro på rederiet og den grønne satsingen i Norge.
Eieren peker på Norge som en bransjepioner innen grønn sjøfart. Samtidig legger ikke CBRE skjul på at omstillingen har vært krevende.
– Vi vil fortsette å satse på denne bransjen som en langsiktig investor. Investeringen vår går til å støtte Norleds satsing på grønnere skip og videre vekst. Vi har stor tro på å utvikle selskapet videre, skriver en talsperson til NRK.
CBRE understreker at de jobber tett med selskapet for å snu trenden.
– Vi vil rose grepene de har tatt for å styrke selskapet. Vi takker de som har gjort en innsats tidligere, gir vår fulle støtte til teamet som sitter nå, og lar oss oppmuntre av fremgangen de gjør, skriver talspersonen til NRK.
Skylder på staten, fylkene og nye bemanningskrav
Norled-sjef Ånestad mener rederiene blir urettferdig straffet for å gå foran i det grønne skiftet.
De nevner at Sjøfartsdirektoratet har innført nye krav til sikkerhetsbemanning som Norled mener har ført til store kostnader. De kaller det for uforutsigbare vurderinger.
– Energiomstillingen til sjøs innebærer store investeringer og teknologisk risiko. Rederiene kan ikke alene bære denne risikoen, sier Frøystad Ånestad.

MS «Prinsen» ble bygget om til full elektrisk batteridrift i mai 2020. Den går i rute mellom Aker Brygge i Oslo og Nesoddtangen for Norled på oppdrag for Ruter.
Foto: Anders Fehn
Norled etterlyser nå bedre risikodeling fremover, og stiller seg bak næringsminister Cecilie Myrseths oppfordring om at stat og fylker må ta en større del av regningen og risikoen når ny teknologi skal fases inn (ekstern lenke).
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet er ikke enig i kritikken fra Norled.
– Dette er sikkerhetskrav som er viktige dersom det skulle oppstå en nødssituasjon, så dette handler først og fremst om sikkerhet. Når det gjelder kostnader knyttet til kontrakter og anbud, så er ikke det noe vi i Sjøfartsdirektoratet har ansvar for, sier Aarhus.
Publisert


