En mann i 30-årene ble tidligere denne uken siktet for drap på kjæresten Maren Sømme på Nærbø. Mannen, som er fra Afghanistan og har lovlig opphold i Norge, nekter straffskyld.
I 2017 ble den samme mannen dømt for grov vold mot ekskonen i tingretten, med fengsel i et år og åtte måneder. Han ble imidlertid frifunnet i Gulating lagmannsrett.
Bildebevis stod sentralt da mannen ble dømt i tingretten den gang.
Han ble blant annet dømt for å ha stumpet en sigarett i ansiktet på kvinnen, og ha slått henne med et knokejern.
Kvinnen hadde levert inn en minnepinne med bilder som skulle dokumentere skadene.
Men politiet gjorde en avgjørende feil: De unnlot å «speile» innholdet da filene ble overført til politiets systemer.
Dette førte til at viktig metadata som informasjon om når og hvor bildene var tatt, gikk tapt.
VG har også omtalt disse bildebevisene.
Ble frikjent
Feilen fra politiet var en av grunnen til at lagmannsretten frikjente mannen. Lagmannsretten mente nemlig at det var avgjørende å vite når bildene ble tatt.
De mener at man ikke kunne vite om skadene bildene viste, var påført av mannen, og fant dermed at det var nok rimelig tvil omkring hendelsene til å frikjenne mannen.
– Vi hentet inn en sakkyndig fordi det ikke gikk an å stole på noen ting i forhold til bevisene, sier forsvarer Sjødin.
Den sakkyndige kalte politiets datahåndtering for «uforståelig».
– Politiet fant ikke metadata, og derfor kunne de ikke vite når de ble tatt. Jeg mener at de har blitt tuklet med på forhånd, sier Sjødin.
Syv år senere fikk Sør-Vest politidistrikt igjen refs for behandlingen av bevis i mishandlingssaker.
«Historien bak tallene»
I 2025 kom rapporten «Historien bak tallene». Sør-Vest politidistrikt ble gransket av statsadvokaten, og fikk flengende kritikk for etterforskningene av voldtekts- og mishandlingssaker.
Statsadvokaten slo i sin rapport fast at kvaliteten på den digitale bevisinnhentingen ofte var uforsvarlig, og at partenes databærere og tjenestekontoer fremdeles ikke ble sikret i tilstrekkelig grad.
Rapporten påpeker at sakene er krevende å oppklare fordi volden ofte skjer i lukkede rom med nære bånd mellom involverte og vitner.
I den over 100 sider lange rapporten får politidistriktet flengende kritikk for etterforskningsrutinene sine. Statsadvokaten peker på at arbeidet er usystematisk og preget av tilfeldigheter, noe som har ført til at tidskritiske bevis og forklaringer har gått tapt.
Mener lite er endret
Advokat Arnhild Skretting har i lang tid vært kritisk til politiets arbeid i mishandlingssaker. Hun reagerte da rapporten fra statsadvokaten kom for et år siden.
– Vi kan ikke se at vi har sett noen store endringer siden kritikken kom, sier advokaten til NRK i dag.
Skretting mener at behandlingstiden i saker om partnervold er altfor lang.

Advokat Arnhild Skretting uttaler seg ikke om denne pågående straffesaken, men på generelt grunnlag.
Foto: Anne Lise Norheim
– Det virker som om det må skje alvorlige ting for at politiet skal forstå, sier hun.
Den drapssiktede mannen i Nærbø-saken ble også siktet for vold mot Maren Sømme den 17. juli. Både han og Sømme ble da avhørt. Mannen ble deretter løslatt.
Skretting uttaler seg ikke om denne pågående straffesaken, men på generelt grunnlag.
– Innledningsvis sier politiet alle de riktige tingene til de fornærmede. De sier sakene skal gis høyeste prioritet og at de har fokus på slike saker. Men så skjer det ikke noe mer, sier hun.
Skretting mener praksisen gjør at voldsutøvere får gå fra offer til offer uten å bli stanset.
– Liv går tapt over hele landet på grunn av dagens praksis i saker om partnervold, sier hun.
Politiet: – Mishandlingssaker prioriteres høyt
Fungerende påtaleleder i Sør-Vest politidistrikt, Unni Byberg Malmin, sier til NRK at mishandling i nære relasjoner er saker de prioriterer høyt, og at de har fokus på å sikre god kvalitet i etterforskning av slike saker.
– Politidistriktet har iverksatt flere tiltak som følge av rapporten fra statsadvokaten i 2025, som blant annet fokus på økt avhørskompetanse. Når det gjelder sikring av digitale bevis følger politidistriktet nasjonale retningslinjer for behandling av elektroniske spor, sier hun.

Fungerende påtaleleder i Sør-Vest politidistrikt, Unni Byberg Malmin, i en annen rettssak.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK
Byberg Malmin ønsker foreløpig ikke å gå inn på hva de involverte har forklart, eller hvilke andre etterforskningsskritt som er utført i forbindelse med voldssaken som ble opprettet 17. juli.
– Vi har forståelse for at det stilles spørsmål rundt om, og eventuelt hvilke, forebyggende tiltak politiet har vurdert i denne saken. Disse spørsmålene må vi komme tilbake til. Nå er vårt hovedfokus den pågående drapsetterforskningen. Historikken mellom siktede og fornærmede er en del av dette, sier hun.
Publisert


