– Skal ikke vente på myndighetene – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Kjernekraft er den desidert sikreste energikilden, sier Sunniva Rose.

Hun er kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft.

Sammen med sjef Jonny Hesthammer snakket de om kjernekraft på energimessa ONS i Stavanger.

Aldri før har temaet fått større plass på det som er en av verdens største energimesser.

I vår la kjernekraftutvalget fram en rapport der de anbefaler Norge å ikke satse på kjernekraft nå.

De konkluderer med at det ikke er realistisk med norsk kjernekraft før om 20 år.

«Det er ikke realistisk å få i gang kjernekraft i Norge før tidligst på midten av 2040-tallet, dersom internasjonale sikkerhetskrav skal oppfylles og demokratiske prosesser overholdes,» skriver utvalget.

De viser til erfaringer fra andre land der det har tatt lang tid å planlegge og bygge ut ny kjernekraft både i nye og eksisterende kjernekraftland.

– Kan ha kjernekraft på plass i 2035

Hesthammer mener kjernekraftutvalget overdriver.

– Vi tror det er mulig å ha kjernekraft raskt, men kun hvis vi får mulighet til å begynne, sier Hesthammer.

Under foredraget på ONS gir både Rose og Hesthammer uttrykk for at de ikke vil vente på myndighetene med å gå i gang.

– Hvis vi ønsker, kan vi ha kjernekraft på plass i 2035. Følger vi en prosess som kjernekraftutvalget har anbefalt, er vi kanskje der i 2050, spår Hesthammer.

De har satt i gang en parallell prosess med konsekvensutredning mens de venter på at stortinget og regjeringen skal gjøre sine politiske behandlinger.

Kjernekraft blir mer populært

Martin Hjelmeland er landssjef i Norge for Nordic Nuclear Energy. Han mener det har blitt mer normalisert å prate om kjernekraft og viser til utviklingen på energimessa.

– For fire år siden var det ikke noe program om kjernekraft. For to år siden var det tre sesjoner og nå er det over ti. Det har vært en eksplosiv vekst, sier han.

Flere norske partier har snudd i saken, og det er nå et bredt politisk flertall på Stortinget som er åpne for å utrede eller satse på kjernekraft.

Holdningene har også endret seg. En undersøkelse fra 2023 viste at kjernekraft var den mest populære energikilden blant folk:

29 prosent ville satse på kjernekraft, 25 prosent på vannkraft. I 2017 var bare 2 prosent positive.

– Ved at Norge sitter på gjerdet i stedet for å starte de nødvendige lovendringene, kaster vi vekk flere år som kunne vært brukt fornuftig til en lav kostnad, sier Hjelmeland.

Bremser: – Svært urealistisk

Jørgen Bjørndalen er medlem i kjernekraftutvalget. Han sier økonomien er den absolutt største barrieren.

– Det er svært dyrt. Med det vi vet om kostnader i dag, ser vi ikke hvordan det skal være mulig å bygge et kjernekraftverk i Norge uten statlig støtte, sier Bjørndalen.

Å etablere et kjernekraftverk i Norge i løpet av ni år, slik som Kjernekraft Norge åpner opp for, framstår som svært urealistisk, mener han.

– Vi mener det er lurt å starte en prosess hvor vi forbereder lovendringer, utdanning og sikrer oss at ulike forvaltningsorganer har oppdatert kompetanse og tilstrekkelig kapasitet, sier Bjørndalen.

Han understreker at anbefalingen ikke er å skrinlegge kjernekraft i Norge, men at det trengs tid for å skaffe en langvarig forankring og beslutning i befolkningen.

– Vi skal være helt sikre på at dette er noe vi vil i Norge, slår han fast.

Sveinung Rotevatn i Bellona mener det vil være mulig med kjernekraft i Norge i et 20-årsperspektiv.

– Men det er dersom man er villig til å bruke hundrevis av milliarder av skattebetalerne sine penger på å subsidiere det, sier han.

Rotevatn mener Norge heller bør satse på fornybar energi som kommer raskere og ikke krever en krone i subsidier.

Vil bygge deler til kjernekraft før 2030

Det er ikke de store kjernekraftverkene Norsk Kjernekraft vil at Norge skal satse på, i hvert fall ikke i første omgang.

På agendaen er de små modulære reaktorene (SMR). Det er enkelt forklart mye mindre kjernekraftverk som fungerer på samme måte som vanlige kraftverk.

Deler til moduler produseres på fabrikk, som så fraktes til stedet for montering.

Det har gjort at leverandørindustrien og verftene – som sliter stort med oppdrag om dagen – har fått øynene opp for SMR.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å bygge videre på den kompetansen vi har innenfor prosjektgjennomføring av store, komplekse prosjekter, sier konserndirektør for nybygg i Aker Solutions, Guro Rausland.

Internt i selskapet merkes det en klar holdningsendring der kjernekraft i økende grad blir tatt godt imot, særlig blant de yngre ansatte.

– I Norge vil det mest sannsynlig ta ganske lang tid. Men for å levere til andre land, ser vi for oss at dette vil komme i gang mot slutten av 2029 og inn i 2030-årene, sier hun.

Aker Solutions har fått en intensjonsavtale med Rolls-Royce SMR om levering av deler til SMR.

– Del av framtiden

Også skipsverftet Worley Rosenberg åpner for å jobbe med SMR-leveranser.

– Dette er en del av framtiden og det er selvfølgelig en mulighet for oss, sier driftsdirektør Nils Arne Hatleskog.

Han mener det er viktig å ha en god diskusjon om det fremtidige energibildet, og har selv merket en stor endring i debatten.

– For to år siden var det ingen som snakket om dette. Vi står godt plassert for å levere dette til Europa, sier han.