På en lunsjkafé i Haugesund sitter 19 år gamle Halimo Yoonis og ser på mobilen sin.
– Jeg har ofte skjermtid opp mot 10 timer dagen, sier hun.
Yoonis er oppvokst med skjerm på både skole og i fritida. I dag er hun student.
– Jeg har brukt den mye helt siden ungdomstiden. Jeg er mye på Snap og Instagram, men bruker også TikTok og YouTube.
Nå har regjeringen lansert nye anbefalinger om skjerm for både barn og unge (ekstern lenke). De advarer mot appene Yoonis bruker hver dag.

Halimo Yoonis skroller på mobilen. Det gjør hun opptil 10 timer om dagen.
Foto: Rosa Iren Villalobos / NRK
– Det er sikkert bra med advarsler for dem som blir rekruttert til kriminelle miljø, men jeg har aldri sett på appene som noe problem. Problemet mitt er at de tar så mye av tida mi, sier hun.
Forsker Christer Hyggen ser heller ikke noe problem med appene.
– Vi vet at noen få har blitt rekruttert til kriminelle miljø via enkelte sosiale medier. Men det er altså ytterst få, sier han.
Hyggen forsker på unges digitale oppvekst. Han har også vært medlem av det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget i 2023–2024.
Begynner i feil ende
Mens Helsedirektoratets skjermråd i hovedsak dekker skjermbruk på fritiden, dekker de nye anbefalingene nå hele det digitale livet til barn og unge.
De advarer blant annet mot konkrete apper og tjenester.

Christer Hyggen er forsker ved Nova, Oslo Met.
Foto: Alem Zebixc / NRK
– Risiko som avhengighetsdannende design, skadelig innhold, rekruttering til kriminalitet og kontaktrisiko knyttes til spesifikke tjenester som TikTok, YouTube og Snapchat, skriver regjeringen i pressemeldingen.
Forsker Hyggen mener det er å begynne i feil ende.
– Risiko knyttet til alt dette er reelle utfordringer, men de kan ikke løses ved å begrense barn og unges tilgang til enkeltapper eller gi råd om tidsbruk. Dette krever et langt bredere samarbeid mellom myndigheter, plattformselskaper og internasjonale aktører, sier han.
Regjeringen opplyser at de har tett kontakt med og samarbeider med andre land. Samtidig har de også hatt møter med teknologiselskapene.
– Blant annet var jeg nylig i møte med Kripos om denne tematikken sammen med statsministeren og justisministeren, sier barne- og familieminister Lene Vågslid til NRK.
Hun legger til at regjeringen vil innføre aldersgrense for sosiale medier som gjelder frem til 1. januar det året man fyller 16 år.
– Loven kommer så raskt som mulig, og ambisjonen er at lovforslaget skal legges frem for Stortinget innen året er omme, sier ministeren.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Foto: Benjamin René Dyrdal / NRK
Mener regjeringen skaper skjermpanikk
Regjeringen vil gjøre det enklere for voksne å håndtere risikoene knyttet til skjerm og sikre en tryggere digital hverdag for barn og unge.
Derfor kommer de også med råd om skjermtid for de ulike aldersgruppene (ekstern lenke).
– Skjermbruk påvirker søvn, helse, lek og sosial aktivitet. Derfor har regjeringen fått på plass faglige, nasjonale skjermråd. Vi skal hjelpe foreldre med å ta kloke valg, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i pressemeldingen.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Foto: Audun Torsdalen / NRK
Ungdomsforsker Hyggen etterspør mer forskningsmessig grunnlag.
– Som forsker mener jeg at regjeringen ikke har et godt nok grunnlag når de tidfester skjermbruken til barn og unge, sier Hyggen.
Han mener man må se på helheten.
– Det er ikke sikkert at tre timer skjermtid alltid er mye verre enn to. Vi må se på skjermbruken i sammenheng med resten av barnas liv, som søvn, fysisk aktivitet, sosialt samvær og skole, sier Hygge.
– Det er også stor forskjell på hva skjermen brukes til. En time med kreativt arbeid eller sosial kontakt er ikke nødvendigvis det samme som en time passiv skrolling, fortsetter han.
– Basert på forskning
Helsedirektoratet skriver i en e-post til NRK at tidsanbefalingene er basert på forskningsfunn. Disse viser at mer enn to timer skjermbruk daglig for barn i alderen 5–18 år har sammenheng med overvekt og fedme, muskel- og skjelettplager, hodepine og depressive symptomer.
– Vi er enige med Hyggen i at skjermbruk må sees i sammenheng med resten av barnets liv. Helsedirektoratets skjermråd presiserer at tid er én måte å regulere skjermbruk på, men at det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til og i hvilke situasjoner den brukes, sier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen.
For Halimo Yoonis er målet å få ned skjermtiden med noen timer om dagen.
– Jeg har nok litt skjerm-skam iblant. Men ikke hvis jeg bruker det til noe fornuftig. Jeg skal prøve å skrolle litt mindre.
Hei!
Har du innspill til denne saken? Eller kanskje du har tips til andre saker? Send meg gjerne en e-post!
Publisert


