– Jeg er litt nervøs.
I litt over ett år har 18 år gamle Daniel Glesnes gått i den katolske menigheten St. Svithun i Stavanger. Denne søndagen er han ekstra spent.
– Jeg skal bære røkelse og hjelpe presten under messen, sier han en drøy halvtime før gudstjenesten begynner.
Alle reiser seg opp idet koret på galleriet begynner å synge klokka 11. Inn kirkedøren går en seriøs Glesnes mellom radene med et røkelseskar som fyller hele bygget med en sterk duft.
Daniel Glesnes har funnet sin tilhørighet i den katolske kirke. Her brukes røkelse som et synlig symbol på at de troendes bønner stiger opp til Gud.
Simon Elias Vik Bogen / NRK
18-åringen vokste opp i Stavanger uten noe særlig forhold til religion. Han tenkte lenge at Gud ikke eksisterte.
Møtet med troende medelever på videregående fikk ham imidlertid til å undersøke argumenter om at Gud finnes.
– Det fikk meg til å innse at dette er noe man kan ta seriøst, sier Glesnes, som nå har vært kristen i rundt to år.
Høyeste andel troende siden 2008
32 prosent av unge nordmenn under 25 år oppgir i Norsk Monitors ferske undersøkelse at de tror på Gud.
Det er en økning fra 22 prosent i 2024, og høyeste andel siden 2008 for denne aldersgruppen.
På bare to år har veksten i gudstro blant unge altså økt med over 45 prosent.
Prosjektansvarlig i Norsk Monitor, Lars Erik Lie, ble overrasket over funnene.
– Vi ser dette i sammenheng med at det er en økning i andelen unge med frykt for tryggheten sin og for krig, sier Lie.
Fred i møte med uro
Selv om uro i verden ikke var grunnen til at Glesnes begynte å tro, har han ingen problemer med å forstå at det kan være inngangen for mange.
– Jeg tror jo at mange for eksempel begynner å rope på Gud når det er turbulens på flyet.
Bibelske budskap om å ikke frykte, minner han om håpet i et evig liv. Han forteller om følelsen av en spesiell glede og fred i møte med uro og redsel.
– Hvis jeg blir redd, så blir jeg med en gang redd som alle andre. Men i ettertid tenker jeg på Gud og at det er et liv etter døden, og da er det ikke så skummelt likevel, sier 18-åringen.

Glesnes sier troen gir en fred i møte med uroligheter.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
En generasjon med mindre berøringsangst
Anne Lin Hynnekleiv er generalsekretær i Laget.
– Vi ser en tydelig økning i både medlemmer og nye lag. Mange av de unge som kommer til oss er nysgjerrige på kristen tro, og en god del er helt nye kristne, sier hun.
Mange søker et fellesskap der det er rom for å snakke åpent og ærlig om tro, tvil og en dypere mening, ifølge Hynnekleiv.
– Vi opplever en generasjon med mye mindre berøringsangst enn tidligere, forklarer hun.

Anne Lin Hyllekleiv er generalsekretær i Laget. Hun har merket at terskelen for å snakke om tro har blitt langt lavere.
Foto: Laget
Mener folk søler etter noe evig
Roald Zeiffert er forskningsleder og førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). Ifølge forskeren er årsakene til den økte interessen for kristendommen sammensatt.
– Folk søker i mye større grad etter noe mer evig, fast og sant som kan gi retning i livet. I en urolig verden med krig, økonomisk usikkerhet og flytende normer, opplever mange at den kristne fortellingen gir mening.
-
Roald Zeiffert
- Forskningsleder og førsteamanuensis, HLT
Zeiffert har selv forsket mye på tematikken og peker på at lignende tendenser nå gjelder for resten av Skandinavia, Storbritannia og flere vesteuropeiske land.
Human-Etisk Forbund: – Meningsmaxxing
Lone Ellingvåg Knutsen i Human-Etisk Forbund ser på utviklingen som del av en større bølge om at unge – uavhengig av tro – søker mening og fellesskap.
– Jeg tror mange unge ønsker å stille de store spørsmålene og finne sitt ståsted i en urolig verden, sier hun.
Ved Høgskulen i Volda har studenthumanist Knutsen rundt ti én-til-én-samtaler i uken om eksistensielle spørsmål, relasjoner og livsvalg.
– De unge jeg snakker med har et sterkt ønske om en bedre verden og vil gjøre godt for andre. I en tid med «maxxing» av alt mulig, er det kanskje en «meningsmaxxing» som pågår nå, sier hun.

Lone Ellingvåg-Knutsen er en del av det livssynsåpne samtaletilbudet på høgskolen og Human-Etisk Forbunds humanistiske samtaletjeneste.
Foto: Human-Etisk Forbund
Mener fordommene er sterke
18 år gamle Glesnes er enig. Han opplever at samfunnet har endret seg og blitt mer åpent for troen på noe større.
– Det har blitt mer akseptabelt å si at du tror på en Gud, sier han.
Glesnes har en del venner som ikke tror på Gud. Han har ikke merket noen sterke reaksjoner på veivalget.
– De sier ikke så mye om at jeg ble kristen. Det virker ikke som de har noe imot kristendommen, sier han.
Det han kjenner er mest utfordrende med sin nye tro, er merkelappene han får.
– Noen mennesker putter deg i en boks med en gang de finner ut at du er kristen.
Med det mener Glesnes at han blir tildelt meninger han selv ikke nødvendigvis deler.

Glesnes sier han ofte har samtaler med venner om eksistensielle spørsmål. Å bli en del av menigheten i Stavanger har gitt den unge mannen nye hverdagsrutiner med et aktivt bønneliv og ukentlige kirkebesøk på søndager.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Publisert


