Frykter at varmekrav skal stoppe datasenter på Jæren – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

De 113 registrerte datasentrene i Norge trenger svært mye strøm, og når anleggene kjører, utvikler de varme. Faktisk så mye at du i teorien kunne ha varmet opp cirka 250.000 boliger.

Men dette skjer ikke i dag. Det aller meste av denne varmen blåses rett ut i lufta. Selv om politikerne ønsker at varmen blir utnyttet.

Det er riktignok gjort forsøk de siste årene, som for eksempel oppdrett av reker, alger og tørking av ved.

Likevel: En gjennomgang gjort av NRK blant datasentre tyder på at det i dag er svært få steder der en betydelig andel av overskuddsvarmen blir utnyttet:

• Enkelte mindre datasentre bruker overskuddsvarmen til å varme opp kontorbygget sitt.
• Andre, som Vaultica i Oslo, sender varmen til fjernvarmenettet.
• Og på Rjukan bruker Hima Seafood noe av varmen fra Green Mountain sitt datasenter til oppdrett av ørret.

Dette er unntakene, men likevel: På Jæren setter Time kommune det som et krav for at Green Mountain skal få bygge datasenter på Kalberg.

– Vi er ikke uenige i intensjonen om å bruke overskuddsenergien, sier Tom Tvedt, som er daglig leder i Time Energipark hvor Green Mountain er deleier.

Ingen vil ha varmen

De har jobbet med planer om et industriområde på Kalberg i seks år. Her skal datasenteret inngå, men har ikke funnet noen selskaper som trenger så masse overskuddsvarme: Kraftselskapet Lyse sier at de ikke har behov for mer varme i sitt fjernvarmenett, og fiskeoppdrett er, ifølge Tvedt, vanskelig. For det er langt til vann eller sjø.

– Og når det gjelder å bruke varmen i drivhus, vil det ikke gå i pluss økonomisk, sier Tvedt.

Politikerne i Time og Klepp skal i løpet av oktober ta stilling til spørsmålet, men Tvedt er ikke i tvil: Hvis kravet blir stående, kan det stoppe hele industriprosjektet inkludert datasenteret.

– Det må være økonomisk bærekraftig – vi kan ikke ende opp med å subsidiere. Men hvis noen sier at de kan bruke varmen og er villig til å ta investeringen, skal vi selvsagt legge til rette for det, sier Tvedt.

Men ordfører i Time, Andreas Vollsund (H), står på sitt.

– Hvis det skal bli noen utbygging på Kalberg, må de utnytte overskuddsvarmen. Og de har nok av kapital i ryggen til å få dette til, slår han fast.

Må sjekke muligheter

Men alle kommuner er ikke like strenge på dette som Time. I Sirdal kommune i Agder holder det for selskapet GreenScale at de kartlegger hvem som eventuelt kan utnytte overskuddsvarmen, og om det er liv laga økonomisk.

Denne kost-nytte-analysen er noe alle som vil bygge datasenter i Norge, må sende til NVE for å få grønt lys.

GreenScale har fått sin analyse godkjent. De vil bygge et gigantisk datasenter ved Tonstad i Sirdal.

GreenScale mener det vil være økonomisk lønnsomt å utnytte varmen fra deres datasenter, men likevel: De har fortsatt ikke funnet noen selskaper som kan utnytte varmen.

Daglig leder Dan Thomas opplyser imidlertid at to selskaper har meldt interesse.

– Vi har startet innledende samtaler i henhold til dette, sier Thomas til NRK.

Daglig leder i bransjeforeningen Norsk datasenterindustri, Reynir Johannesson, understreker at det ikke finnes noe datasenter i Norge som nekter å gi fra seg varme.

– Men det står ikke akkurat selskaper i kø for å bruke den, sier han.

– Håpløst

Ett av problemene er at overskuddsvarmen holder såpass lav temperatur at den ikke er enkel å bruke til noe.

Men forskningssjef Petter Egil Røkke ved Sintef gir også plasseringen av datasentrene mye av skylda. Flere datasentre blir planlagt og bygget i mindre kommuner i distriktene.

– Energimessig er det helt håpløst, sier forskningssjefen.

Det er nemlig i byene og i områder med mer eksisterende industri du finner bedriftene som kan utnytte varmen. Det er ikke tilfeldig at et av eksemplene på vellykka prosjekter finnes i Oslo, ifølge Røkke.

Han vil at staten skal ha mer innflytelse på hvor datasentrene bygges, og mener at:

• Staten kan legge føringer for at nye datasentre bygges nær eksisterende virksomheter og infrastruktur ved å ha tydeligere krav til kommuner og regioner.
• Og omvendt: Legge til rette for at bedrifter med varmebehov etablerer seg i nærheten av anlegg med mye overskuddsvarme.

– Lokalisering er nøkkelen på kort sikt, at de lokaliseres i nærheten av eksisterende varmebehov som for eksempel tørkeprosesser, fjernvarme og landbruk. Det kan dermed være i nærheten av byer og tettsteder, eller de kan lokaliseres i næringsparker, sier Røkke.

Varsler strengere krav

Men leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Mani Hussaini (Ap), vil ikke bestemme hvor datasentrene skal bygges.

– Jeg vil ikke detaljstyre hvor kommunene skal drive næringsutvikling, sier han.

Ap-politikeren vil imidlertid ha strengere krav til datasentre som bruker store mengder kraft.

– De må kunne vise hvordan de skal bidra til samfunnsnytte, norsk verdiskaping og en bedre utnyttelse av energien, sier Hussaini.