Forsker advarer mot økt pasientrisiko – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Løsningen for å hindre at utslitte sykepleiere slutter i jobben? La dem jobbe enda lengre dager.

Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) testes langvakter for å rekruttere og holde på sykepleierne i en tid der pasientene blir flere og behandlingen mer kompleks.

For sykepleier Myrthe Vermeulen ved gastrokirurgisk avdeling har overgangen til langvakter vært gull verdt.

Siden hun jobber så mange timer i strekk, belønnes hun med lengre friperioder – og tid til å reise hjem til Sauda.

– Det som er fint med langvakter, er at vi har en bedre kontinuitet mellom ansatte, men òg med pasienter, sier Vermeulen.

Stadig flere sykepleiere gjør som Vermeulen.

De siste to årene har om lag 400 av 2000 sykepleiere og helsefagarbeidere ved SUS gått fra ordinære vakter til 12-timersvakter.

Trenden er den samme over hele landet.

Sykehusene i Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Hammerfest tilbyr langvakter, og flere steder opplever de at etterspørselen skyter i været, viser en undersøkelse NRK har gjort.

I en spørreundersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund svarer 65 prosent at hovedårsaken er mer sammenhengende fritid.

I helse- og omsorgstjenesten i kommunene er bruken av langvakter tredoblet siden 2018, viser tall fra Oslo Met. På sju år har antallet økt fra 21 til 64 prosent.

Men Myrthe Vermeulen legger ikke skjul på at de komprimerte arbeidsdagene koster.

– På den tredje langvakten merker du godt at du har vært her mange timer på rad.

Forsker: – Kan gå ut over pasientsikkerheten

Og det er nettopp denne slitasjen forskerne nå advarer mot.

Forsker Malin Rosell Magerøy ved Universitetet i Stavanger (UiS) står bak en studie om langvakter, publisert i tidsskriftet International Journal of Health Governance (ekstern lenke).

Hun er bekymret for hva som skjer med konsentrasjonen mot slutten av et slikt skift.

– Veldig få klarer å være skjerpet tolv timer i strekk, sier Magerøy.

Sykepleiere som jobber 12-timersvakter rapporterer om mindre oppmerksomhet på sikkerhet, dårligere kvalitet på pleien og mer arbeid som forblir ugjort.

Studien viser at de lange vaktene kan gå ut over pasientsikkerheten.

– Faren for å gjøre feil, øker når en har vært på jobb i mer enn åtte timer. Den øker markant etter tolv timer. Det kan gå ut over pasienter, og risikoen for feil og uønskede hendelser øker, advarer forskeren.

Advarer mot utbrenthet

Men det er ikke bare pasientene det kan gå ut over.

Målet med langvakter er å beholde sykepleierne, men Magerøys studie viser at ordningen faktisk kan virke mot sin hensikt.

Lange vakter økte sannsynligheten for utbrenthet med høyere sykefravær som resultat dersom de ikke ble tilrettelagt riktig.

– Vi så at 12-timersvaktene førte til utbrenthet, med økt turnover og flere sykepleiere som forlot yrket som konsekvens. Det fører igjen til færre ansatte per pasient, som kan gi flere uønskede hendelser, forklarer Magerøy.

Hun understreker at dersom sykehusene skal lykkes, er de nødt til å innfri spesifikke krav:

– Det må være frivillig å jobbe langvakter, særlig for eldre sykepleiere. Og så må det være gode pausefasiliteter hvor en kan gå vekk fra avdelingen og koble ut, sånn at en er klar til å gå på igjen den siste økten.

Ved SUS er de godt kjent med fallgruvene. Seniorrådgiver Siri Haugland erkjenner at det er reelle utfordringer som de ansatte må ta hensyn til.

– Det er klart det er en risiko, og studier viser jo det. Og det er vi veldig opptatt av. Når vi innfører langvakt, må de vurdere hvilke oppgaver de gjør på slutten av vakten.

Samtidig understreker seniorrådgiveren at de ikke har sett tegn til at ordningen går ut over pasientene.

– Våre erfaringer med pasientsikkerheten så langt er at den blir ivaretatt. Vi er trygge på dette.

Sykepleierforbundet er kritisk

Foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved SUS, Gunn Elin Rossland, er opptatt av at langvakter må være strengt frivillig.

– Vi har registrert at arbeidsgiver er ivrig etter å innføre langvakter. NSF er ikke imot langvakter, men mener at det må ligge grundige risikovurderinger bak en beslutning om å innføre dette.

Hun peker på at innføringen av langvakter har et klart økonomisk insentiv for et sykehus som står i en økonomisk krise.

I tillegg mener hun at langvakter er en måte for sykehuset å løse bemanningsproblemer i helgene på.

– Vi gjør medlemmer våre oppmerksomme på at de jobber mange flere timer i helgene i en langvakt-turnus.

Sykepleierne som går lange vakter har krav på 90 minutters pause. Men Rossland skulle gjerne sett at SUS hadde lagt bedre til rette for hvile.

– Vi reagerer på at det innføres langvakter uten å sørge for egnede pauserom på alle avdelinger. Gode pauser er den beste måten å forebygge tretthet på.

Siri Haugland ved SUS avviser kritikken fra sykepleierforbundet.

– Avdelingene jobber kontinuerlig med tilrettelegging for hvile, og mange har kjøpt inn egne hvilestoler som er plassert i rom som er ledige om ettermiddagen og natten når de fleste trenger hvile.

Hun avviser at langvakter innføres for å spare penger, men for å beholde og rekruttere ansatte. Hun gir Rossland rett i at ordningen løser helgekabalen, men det gjør det enklere å tilby pleierne heltidsstillinger.

– Kommet for å bli

Tross advarslene fra UiS-forskeren, peker andre på at bildet er langt mer sammensatt.

– Selv om noen studier advarer mot feil og dårligere pleie, viser en studie fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met at ansatte på langvakter opplever kvaliteten på arbeidet som høyere enn ansatte i vanlige vakter gjør.

Det sier forsker Vilde Hoff Bernstrøm ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met. Hun har sammen med kollegaer spurt 6000 ansatte i helse og omsorg i kommunene om deres erfaringer.

Ansatte som bytter turnusordning, opplever også en bedring i kvaliteten når de går over til langvakter.

Forskerne målte også negative hendelser blant pasienter, men fant ingen forskjell.

– Generelt ser vi også at ansatte i langvakter, slik de organiseres i dag, opplever et lavere tempo gjennom vakten og større faglig frihet til å tilpasse seg pasientene, ifølge Bernstrøm.

Studien viser også at de ansatte har høyere trivsel og er mindre utmattede.

– Vi ser at lengre sammenhengende friperioder spiller en viktig rolle her. Da får ansatte muligheten til å hente seg inn og gjøre andre positive ting i friperioden sin.

Bernstrøm tror langvaktene er kommet for å bli.

– Vi ser ingen tegn til at veksten stopper. Tvert imot har det vært en økning for hvert år de siste 15 årene, sier hun.

Måtte endre rutinene

Langvaktene gir sykepleier Myrthe Vermeulen bedre kontinuitet og tettere pasientkontakt.

Hun forteller at pasientene setter pris på å forholde seg til færre ansatte.

– Du kjenner dem godt og klarer å tilrettelegge pleien ut fra det.

Hun er ikke redd for at lange dager og tretthet skal føre til feil.

– Nei, det er jeg ikke. Jeg har jo nok kontroll på at det går fint, og føler jeg får restituert meg og sovet nok. I tillegg har vi rutiner for kontroll av legemidler sammen med kollegaer som ivaretar pasientsikkerheten.

Men de lange arbeidsdagene krever at hun prioriterer annerledes.

– Tidligere hadde du ettermiddagen å komme deg litt på, samtidig som du kunne gjøre noe sosialt. Nå sørger jeg for at når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Og så slapper jeg godt av den første dagen etterpå, forteller Vermeulen.