– Først og fremst så er det negativt for Norge og nordmenn at prisen på olje nå er skyhøy.
Administrerende direktør i Rogaland sparebank, Tomas Nordbø sier de høye oljeprisene fører til høyere bensinpriser og høyere renter for folk flest.
Prisen på nordsjøolje med levering neste måned har i morgentimene vært over 126 dollar fatet.
Det er den høyeste oljeprisen på over fire år.

Tomas Nordbø i Rogaland sparebank er tydelig på at de høye oljeprisene er negativt for Norge og befolkningen.
Foto: Rogaland Sparebank
Renteheving i mai: – Langt fra usannsynlig
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB forventer at renta skal opp to ganger til før året er omme. Hun understreker at dette behovet eksisterte allerede før situasjonen i Midtøsten eskalerte.
Men rentehevingen kan komme allerede nå. Det har sammenheng med at krigen fortsetter og at oljeprisen har steget mye den siste tida.
– Det er langt ifra usannsynlig at vi får en renteheving nå. Norges Bank har nok hatt en plan A om å heve i juni og en plan B for mai. At uroen har vedvart, kan bidra til at de velger plan B, sier hun.

Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB. Hun tror det blir to rentehevinger til i år. Da vil styringsrenta ende opp på 4,5 prosent.
Foto: Tom Balgaard/NRK
Ved et ekstremt scenario, med en oljepris på 200 dollar, kan effekten bli den motsatte, ifølge Haugland.
Det vil kunne strupe aktiviteten i verdensøkonomien og føre til økt arbeidsledighet. I et slikt tilfelle kan sentralbankene se seg nødt til å kutte rentene for å motvirke en dyp nedtur.
– Det blir en situasjon hvor det ikke er nok olje til alle for å opprettholde aktiviteten, og da går etterspørselen ned. Folk og bedrifter begynner å spare og blir mer tilbakeholdne. Da vil det bli flere arbeidsledige, og prisveksten vil etter hvert flate ut, sier hun.
– Lite positivt
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge sier inflasjonen vil øke i takt med prisen på olje.
– Høy oljepris fører til høyere inflasjon i Norge, og en del varer som vi importerer eller lager selv blir dyrere, sier han.
Kunstgjødsel til landbruket er et typisk eksempel.
– Kunstgjødsel er i all hovedsak naturgass, og naturgassprisen sammen med oljeprisen har omtrent dobla seg i forhold til der vi var før krigen starta, sier Knudsen.
Omtrent 50 prosent av verdens matproduksjon er avhengig av kunstgjødsel, og Hormuzstredet, som nå er stengt, er en kritisk flaskehals for frakt av ammoniakk og gjødsel.

Stengingen av Hormuzstredet truer en betydelig del av verdens kunstgjødselforsyninger, noe som presser prisene opp og øker faren for global matmangel.
Foto: Øystein Otterdal / NRK
Det er lite positivt å finne med at oljeprisen nå blir omsatt til en pris på over 126 dollar, mener han.
– Men konsekvensen kan være at en god del prøver å bruke mindre olje. Og vi ser at det er flere land som nå prøver å gjøre seg mer uavhengige av olje og gass, sier han.
Langvarige effekter
Ifølge analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy vil oljeprisen påvirkes i lang tid framover.
Det skjer også dersom Hormuzstredet åpner og det blir en avtale mellom USA og Iran.
– Det kommer til å være en vedvarende effekt langt ut i 2027, sier han.
Nysveen peker på to hovedpoeng:
- Transporten av olje gjennom Hormuzstredet har så å si stoppet opp, og det har vært en kraftig reduksjon i oljeproduksjonen i Midtøsten. Selv om transporten kommer i gang igjen, vil det ta lengre tid før oljeproduksjonen kommer tilbake på et normalt nivå.
- Oljelagrene er på et lavt nivå. Dette vil føre til høye oljepriser helt fram til lagrene er på et normalt nivå igjen. Konflikten de siste månedene har vist hvor sårbar oljetilgangen er for mange land. Det kan føre til at flere vil øke nivået for hva som regnes for normal oljereserve.

Per Magnus Nysveen er analysesjef i Rystad Energy.
Foto: Jon Skille Amundsen
Tror matprisene vil stige mest rundt oss
Ståle Hustoft er leder i Rogaland Bondelag. Han er bekymret, først og fremst for verden.
Han sier de høye oljeprisene og stengingen av Hormuzstredet vil få store konsekvenser for den globale matproduksjonen.
– Det vil drive prisene så høyt at mange ikke får råd. I Norge er ikke dette så bekymringsfullt, men vi vil merke det vi også, sier han.
Særlig vil vi se at importerte varer blir dyrere, ifølge Hustoft.
– Vi er heldige i Norge som har et system med jordbruksoppgjør og en offentlig stat som satser på norsk matproduksjon, sier han.

Bondelagsleder i Rogaland, Ståle Hustoft, frykter først og fremst for matsituasjonen i verden, men sier vi også vil merke høyere priser og mindre tilgang i Norge.
Grafikk: Marthe Synnøve Johannessen / Marthe Synnøve Johannessen
Hustoft tror det likevel vil bli dyrere i butikkene framover.
– Høye oljepriser og mangelen på mineralgjødsel vil bli en stor driver for prisutviklingen framover. Både på de norske varene, men først og fremst på de importerte varene, sier han.
Norge er i stor grad selvforsynt av melk, kjøtt, egg og korn. Men frukt og grønt importeres det mye av – særlig på vinteren.
Publisert


