På havdybder ned til 250 meter er tanken at selvgående roboter skal ta over risikofylte oppgaver under vann.
Onsdag åpner Equinor testsenteret Knarr, et av verdens første i sitt slag.
– Ved å bruke undervannsdroner til mindre oppgaver kan vi jobbe mer effektivt og frigjøre de store fartøyene til tyngre oppdrag, sier Hege Skryseth, konserndirektør for teknologi og innovasjon i Equinor.
Det nye test- og utviklingssenteret for undersjøiske droner, roboter og ubemannede fartøy åpnet ligger ved prosessanlegget på Kårstø i Tysvær.
Teknologien skal ikke bare brukes i olje og gassindustrien, men også innen havbruk, havvind, shipping og forsvarssektoren.

Prosessanlegget Kårstø i Tysvær er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en viktig rolle for energiforsyningen til Europa. Det nye testsenteret ligger like ved Kårstø.
Foto: Øystein Otterdal / Øystein Otterdal
Vil kunne spare flere hundre millioner årlig
Equinor tjener for tiden svimlende summer på olje og gass som følge av krig i Ukraina og Midtøsten.
Krigene har sendt det globale energimarkedet ut i krise.
Olje- og gassprisene har skutt til værs, noe som fører til enorme ekstrainntekter for selskapet. Onsdag morgen la Equinor nok en gang fram et skyhøyt resultat:
Men selv om inntekten er høy, ser Norges største selskap etter muligheter for å spare penger.
Equinor anslår at de kan spare flere hundre millioner kroner årlig ved å bruke undervannsroboter og selvgående fartøy.
– Vi har satt et mål om å redusere de operasjonelle kostnadene betydelig fram mot 2035, sier Skryseth.
Skal kunne overvåke mistenkelig aktivitet
Ifølge Skryseth er roboter og undervannsdroner en del av framtiden.
– Ikke minst er det betydelige miljøgevinster ved dette, sier hun.

Testsenteret ble offisielt åpnet av statsråd for forskning- og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes (midten). Hege Skryseth er til venstre i bildet.
Foto: Arild Eskeland / NRK
Dronene skal brukes til inspeksjon, overvåking og vedlikehold av offshore infrastruktur. I tillegg skal det føre til at ansatte i mindre grad utsettes for risiko.
For å avdekke uønsket aktivitet har senteret plassert en tre kilometer lang subsea-kabel i havbunnen.
Rørledningen er koblet sammen med avansert elektronikk og eksisterende havbunnsstrukturer for å fange opp akustiske signaler og bevegelser over tid.
– Det er lett å tenke på Nord Stream-ledningen og sabotasje. Hvordan vil Forsvaret få en rolle her?
– Det er ikke noen tvil om at Forsvaret allerede har en rolle innenfor dette området. Det er høyt fokus på det i marinen. Vi har tett dialog med øverste ledelse, men også de tekniske miljøene, sier Skryseth.
Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvarets avdeling for undervannsovervåking var til stede under åpningen.
Publisert
Oppdatert


