Spreke eldre og mer alkohol er livsfarlig miks – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Tidligere var akutte hodeskader på akuttmottakene dominert av yngre menn i trafikk- eller voldsulykker.

Nå er bildet et helt annet.

Det viser en ny studie fra Stavanger universitetssjukehus (SUS).

– I akuttmottaket ser vi mer og mer aktive 60- og 70-åringer som har pådratt seg hodeskader etter et fall med promille.

Det sier overlege Clemens Weber ved nevrokirurgisk avdeling på SUS.

I løpet av de siste 20 årene er antall alkoholrelaterte hodeskader blant eldre tredoblet. 80 prosent er menn, og det er flest fallulykker.

Det er første gang noen har sett på sammenhengen mellom alkohol og hodeskader blant eldre.

– Økningen er dramatisk. Dette er en underrapportert problemstilling i det norske samfunnet, påpeker Clemens.

Friskere, sprekere – og mer alkohol i glasset

Dagens eldre er friskere, sprekere og lever mer aktive liv enn tidligere generasjoner.

Og de drikker mer enn eldre før, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Dette er en virkelighet treningskameratene i lokalene til Stavanger Atletklubb kjenner seg igjen.

Gjennom seniornettverket Skipper Worse har de funnet lidenskapen for vektløfting.

Samtidig som de bygger muskler, kjenner de at kroppen endrer seg på andre områder.

– Vi merker på kroppen at det ikke skal så mye alkohol til lenger, og bremser naturlig ned på mengden, sier leder i klubben, Bernt Petter Andersen (68).

Han får støtte av treningskamerat Svein Jacob Andersen (69).

Men begge er overrasket over hvor lite promille som skal til i deres alder før det påvirker kroppen negativt.

Treningen de legger ned flere ganger i uken gir styrke, kondisjon og balanse, den kanskje aller beste medisinen mot nettopp fallulykker.

– Og så passer damene på oss, legger de til med et smil.

Biologien innhenter selv de sprekeste

Men selv spreke veteranløftere blir innhentet av biologien.

– Eldre har lavere biologisk toleranse for alkohol. Det skal færre glass til før balansen og reaksjonsevnen svikter. I tillegg blir skjelettet sprøere, påpeker Weber.

Medisinstudent ved Vestlandslegen i Helse Stavanger, Mustafa Nafi Al-Falah, har gjennomført 20-årsstudien ved SUS.

Han sier at eldre stiller med et helt annet utgangspunkt i møte med alkohol enn yngre:

– Spesielt når man er eldre, så har det enda verre effekt. Eldre har andre sykdommer, bruker flere medisiner og har mindre reservekapasitet i kroppen, rett og slett, sier Al-Falah.

Lette hodeskader kan få katastrofale følger

Studien viser at selv små hodeskader kan få katastrofale konsekvenser, som økt risiko for demens.

Selv et enkelt tilfelle av lett traumatisk hjerneskade en økt risiko for demens på 17 prosent, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse.

Når skadene først er moderate eller alvorlige, er utsiktene dystre.

– De mister kanskje språkfunksjonen eller utvikler lammelser i armer og bein. De kan bli sengeliggende og leve resten av livet på sykehjem, sier Weber.

Når det går galt, er det selve hodeskaden som tar livet av dem.

– Det er et betydelig antall som dør av en hodeskade, og risikoen øker med alderen, advarer Weber.

Al-Falah frykter at mørketallene og skadeomfanget bare vil fortsette å vokse i årene som kommer:

– Det blir jo flere og flere eldre.

Slår alarm om manglende tilbud

Den kraftige økningen i hjerneskader vekker bekymring hos Personskadeforbundet LTN.

– Dette er svært bekymringsfullt. Helsevesenet er ikke rigget for å ta imot dette. Vi klarer ikke engang å håndtere det volumet vi har i dag, sier generalsekretær Per Oretorp.

Traumatiske hjerneskader krever ofte langvarig, tverrfaglig oppfølging i rehabilitering. Oretorp tror i likhet med forskerne at mørketallene er store.

– Mange slår hodet i ulykker på fritiden og i hjemmet, også når de ikke har drukket, men de søker ikke hjelp med en gang. De tror det vil gå over. Plutselig møter de veggen. Da blir rehabiliteringen langt mer krevende.

Såkalte «usynlige» hodeskader gir ofte kognitiv svikt, fatigue og personlighetsendringer som gjør det vanskelig for den enkelte selv å be om hjelp.

– Konsekvensene for enkeltmennesket kan bli katastrofale. Man forandrer personlighet, mister venner og i verste fall familien. Samtidig mister samfunnet viktig arbeidskraft, sier han.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at regjeringen følger den bekymringsfulle utviklingen tett.

– Vi har en nullvisjon for alvorlige fallulykker, et nasjonalt arbeid for å forebygge fall gjennom folkehelsemeldinga, og tiltak rettet mot aktivitet og balanse.

Han peker spesielt på funnene om alkoholbruk før ulykkene inntreffer.

Nå vil departementet vurdere om informasjonen ut mot aktive 60- og 70-åringer må trappes opp.

Eldre tror de tåler mer enn de gjør

Både pasientorganisasjonen og nevrokirurgen mener samfunnet må tørre å snakke åpent om sammenhengen mellom alder, alkohol og fallrisiko.

Overlege Clemens Weber mener at mange eldre overvurderer sin egen tåleevne. De mangler kunnskap om at kroppen tåler alkohol dårligere med årene.

– Mange eldre er ikke klar over at de tåler alkohol dårligere enn før, sier Weber.

Hvor mye alkohol man faktiske tåler, er et tema som sjelden snakkes om blant eldre.

– Det er ikke noe tema i vennegjengen, medgir Svein Jacob Andersen.

På spørsmål om hva som er det viktigste rådet til dagens spreke 60- og 70-åringer, svarer Weber:

– Å beholde kontroll. Og ikke drikke altfor mye. Vi har sett pasienter i denne aldersgruppen med veldig høy promille. Og det øker risikoen betraktelig for å få alvorlig, livsendrende skader.