– Jeg håper og tror at forbrukerne vil oppleve at strømmen kommer når de forventer det. Men hvis vi fortsetter å gjøre det samme som for ti år siden, så blir konsekvensen at strømmen ikke kommer.
Samfunnskontakt i TrønderEnergi Tord Lien er tydelig på at kraftselskapene må tenke nytt for at folk skal få strømmen de trenger.
I år tok selskapet i bruk det første batterianlegget i Norge tilknyttet et vannkraftanlegg. Det skjedde ved Mørre kraftverk. Batterianlegget skal levere strøm lynkjapt når det er behov for det i strømnettet.

Batterianlegget i Mørre kraftverk som TrønderEnergi har installert sammen med fornybarselskapet Aneo og Siemens Energy.
Foto: Aneo
– Konsekvensene av et utfall i nettet er i dag mye større enn for ti år siden fordi kapasiteten i nettet er sprengt, sier Lien.
Det vet de en del om lenger sør i Europa. I april i fjor forsvant strømmen for 50 millioner mennesker i Spania og Portugal. Da brøt det ut kaos, skrev The Guardian.

Det ble kaos i lyskryss da strømmen gikk i Spania og Portugal i april 2025 og trafikklysene sluttet å virke.
Foto: x / 35pulsaciones
Årsaken viste seg å være overbelastning på strømnettet.
Elektrisk utstyr blir ødelagt
– Det er et krav at tilbudet skal være lik etterspørsel i strømnettet. Hvis ikke blir det problem med frekvensen i nettet, sier professor og direktør for NTNU Energi Asgeir Tomasgard.
Og det vil vi ikke ha. For endres frekvensen, kan det føre til dårligere strømkvalitet, skader på elektrisk utstyr og strømbrudd.

Administrerende direktør i Lyse Kraft Bjørn Honningsvåg
Foto: NRK
– Behovet for å regulere og balansere kraftsystemet øker fordi vi får inn stadig mer ustabil sol- og vindkraft, sier administrerende direktør i Lyse Kraft Bjørn Honningsvåg.
De har derfor søkt NVE om å få bygge det de selv kaller Norges største batterianlegg i tilknytning til et vannkraftanlegg.
Det skal skje i Lysebotn innerst i Lysefjorden i Rogaland.
– Det kan bidra til å bedre forsyningssikkerheten, som er viktig for deg og meg.
Selv om batterianlegget vil bli Norges største, så skal det ikke lagre mer strøm enn tilsvarende årsforbruket til noen få boliger.

Batterianlegget skal bygges i koblingsanlegget i området nederst til venstre i bildet der det er ledig plass.
Foto: Hydro Energi
Batterianlegget skal bare brukes når det er akutt behov for strøm, og over kort tid.
– Batteriene responderer raskere og mer presist enn et vannkraftverk. Da snakker vi om fra millisekund og kanskje til noen minutt, sier Honningsvåg.
Bedre forsyningssikkerhet
Det er i det som kalles reservemarkedene strømmen fra batterianleggene skal levere til.
Kraftselskapene melder inn dagen før til kraftbørsen og Statnett hvor mye de skal produsere neste dag. Det er det som kalles spotmarkedet.
Men hvis ikke leveransen blir som planlagt på grunn av værforhold eller andre ting, trengs det en reserveløsning. Også kalt reservemarkeder.
– Reservemarkeder er for at Statnett for eksempel skal ta opp eller ned kraftproduksjonen for å holde frekvensen stabil. Det er en tjeneste som Statnett betaler kraftselskap for å levere, sier Tomasgard.

Professor og direktør Asgeir Tomasgard.
Foto: Lars Bang/NTNU
Batterianleggene skal altså bedre forsyningssikkerheten. Det gir også mindre slitasje på vannkraftanleggene fordi batteriene kan ta seg av de raske reguleringene.
Men kraftselskapene gjør ikke dette uten å tjene penger på det. Årsaken til at det kan være lønnsomt, er blant annet at de kan øke leveransen av strøm med 30 prosent sammenlignet med hva et vannkraftanlegg klarer på samme tid.
– Det kan være økonomisk for oss. Tjener vi ikke penger på det, blir det ikke batteri, sier Honningsvåg.
I TrønderEnergi ser de at batterianlegget de har investert i har vært lønnsomt.

Direktør for samfunnskontakt i TrønderEnergi Tord Lien.
Foto: Jøte Toftaker / NRK
– Vi har gode inntekter. Om det gir en fornuftig avkastning over tid, er for tidlig å si, sier Lien.
Men det har vært så lønnsomt at det nå planlegges å bygge batterianlegg i tilknytning til Stokkfjellet vindpark som TrønderEnergi er medeier i.
– Jeg kan tenke meg at kraftselskapene har sett på at prisene de kan få i reservemarkedene er så attraktive at det er lønnsomt å kjøpe batterier, sier Tomasgard.
Interessen for hvordan batterianlegget i Mørre kraftverk har fungert, har vært stor fra kraftbransjen. Også Statnett, NVE og Enova har vist stor interesse. Ifølge Lien har anlegget vært teknologisk veldig vellykket.
Kanskje lavere nettleie
Batterianlegget til Lyse Kraft er beregnet å koste nærmere 400 millioner kroner.

Lysefjorden sett fra Lysebotn. Batterianlegget vil være til høyre i bildet. På venstre side er Kjerag som er et populært fjell for basehoppere.
Foto: Åse Karin Hansen / NRK
Tomasgard mener lønnsomheten kan være så god at det kan bety lavere priser for oss strømkunder.
– Hvis det er lønnsomt, så vil det antagelig føre til at disse reservetjenestene blir billigere på sikt. Det kommer oss forbrukere til gode også. For det er vi som til syvende og sist ender opp med regningen for det Statnett må betale for tjenester i reservemarkedet.
Men det vil hverken Bjørn Honningsvåg i Lyse Kraft eller Tord Lien i TrønderEnergi love.
– Jeg tror ikke det blir billigere nettleie. Men alle nye løsninger vil bidra til å holde nettleien på lavest mulig nivå, sier Lien.
Publisert


