- Mener økonomien påvirker arbeidsmoralen
- Disse modellene for finansiering drøfter utvalget
- Dette mener utvalget er utfordrende med dagens modell
- Slik vil partiene berge sykehusøkonomien
- Kristian August Eilertsen (Frp)
- Ida L. Røse (KrF)
- Kjersti Toppe (Sp)
- Marius L. Dalin (MDG)
- Kathy Lie (SV)
- Seher Aydar (R)
- Tar det med inn i budsjettforhandlingene
- – Et rop om hjelp
– Jeg skjønner ikke hvordan disse kuttene skal kunne gjennomføres uten at det skal gå utover kvalitet og pasientbehandling.
Det sier overlege Tilde Broch Østborg ved kvinneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Da pasienter og ansatte delvis flyttet inn i nytt sykehus på Ullandhaug i Stavanger i november i fjor, hadde sykehuset en gjeld på 11,2 milliarder kroner.
Ett år senere er økonomien på sykehuset svært krevende.

Det er ventet at sykehuset vil ligge 500 millioner bak budsjett ved utgangen av året. SUS er ennå ikke ferdig bygget.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
I forrige uke varslet ledergruppen ved SUS at de anbefaler å kutte minst 250 årsverk for å få økonomien i balanse i 2027.
I september alene betalte sykehuset 40,5 millioner kroner i renter til staten. Det utgjør hele 1,35 millioner i rentekostnader hver eneste dag.
Sykehuset skal i alt betale 484 millioner kroner i renter i løpet av 2026, og 215 millioner kroner i avdrag.
Mener økonomien påvirker arbeidsmoralen
Det har vært mye kritikk av byggingen av det nye regjeringskvartalet, som har hatt store budsjettoverskridelser.
– Det er ikke slik at statsrådene må spare på sekretærer, kopipapir og blyanter når regjeringskvartalet sprenger kostnadsrammen, sier overlege Broch Østborg.

– Jeg er veldig i tvil om det skjer noe med denne finansieringsmodellen før sykehusene i Oslo er i samme skvis, sier overlegen.
Foto: Hanne Høyland / NRK
Hun sier den krevende økonomien er svært dårlig for arbeidsmoralen ved sykehuset.
– Vi har stått last og brast i covid og flytting, vi har spinket og spart også tidligere. Og nå kommer dette på toppen.
– Det gjør også at jeg blir usikker på om vi klarer å beholde de folkene vi vil ha her, for hvem vil være om bord på et synkende skip?
– Vi er jo en del av staten, som betaler renter til staten for et bygg som staten eier med penger vi har fått fra staten. Det er jo noe absurd over det, selv om jeg skjønner at dette er slik vi har innrettet oss, sier Broch Østborg.
Det er kun halvparten av det nye sykehuset som per i dag står ferdig. Ansatte ved SUS pendler derfor mellom det gamle og det nye.
Helsereformutvalget la i starten av november frem sin rapport med forslag til flere store endringer i norsk helsevesen.
Et av forslagene utvalget kom med var å avvikle de regionale helseforetakene, og overføre ansvaret til staten. Sykehusene skal deretter videreføres som selvstendige helseforetak med egne styrer.
I denne modellen anbefaler flertallet i utvalget at man skiller mellom kostnader knyttet til driften av sykehusene og store investeringer.

Gunnar Bovim, leder i Helsereformutvalget, la frem forslag til hvordan Helse-Norge skal styres i november.
Foto: Johan Edward Bull / NRK
Dette vil med andre ord si at man skiller mellom hva det koster å drive et sykehus, og kostnadene knyttet til større investeringer, som f.eks. nye bygg.
Et flertall i utvalget peker på en modell som ligner den i universitets- og høyskolesektoren.
Her finansierer og gjennomfører staten store investeringer eller byggeprosjektet direkte over statsbudsjettet.
Rapporten fra utvalget er nå sendt på høring med svarfrist 2. februar neste år. Fram til da kan politikere og andre aktører gi innspill.
Slik vil partiene berge sykehusøkonomien
NRK har spurt partiene i helse- og omsorgskomiteen om hvordan de ønsker at man skal finansiere store sykehusbygg i fremtiden.
KrF, Frp, SV, Rødt, Sp og MDG, svarer alle at de ønsker å skille mellom investeringer og den daglige driften.
Aps helsepolitiske talsperson Truls Vasvik sier at partiet er villig til å se på alle muligheter i helsereformarbeidet.
– Det er viktig at vi vet konsekvensene av de vedtakene vi gjør, og at vi endrer til noe som reelt sett gir bedre helsetjenester. Vi må huske på at et skille ikke automatisk gir mer penger til helsetjenesten, men at de blir innrettet på en annen måte, sier han.
NRK har ikke fått svar fra Høyre.
-
Kristian August Eilertsen (Frp)
– Fremskrittspartiet mener saken fra Stavanger universitetssykehus viser veldig tydelig hvorfor det er på høy tid med en ny finansieringsmodell for sykehusene våre. Investeringer i nye sykehusbygg skal ikke gå på bekostning av pasientbehandling og bemanning, slik det gjør i dag.
-
Ida L. Røse (KrF)
– Vi mener store og nødvendige sykehusinvesteringer i større grad bør finansieres over statsbudsjettet.
-
Kjersti Toppe (Sp)
– Senterpartiet vil skille investering og drift av sykehus, og dette har vi hatt i vårt program i mange år, sier Kjersti Toppe.
-
Marius L. Dalin (MDG)
– Vi mener at det er på høy tid å lage et langt tydeligere skille mellom drift og investeringer, og at en må gå inn med midler som et engangstiltak for å få gjort noe med gjeldskrisa og vedlikeholdsetteslepet i sykehussektoren.
-
Kathy Lie (SV)
– Vi har vedtatt at regjeringen skal sikre at investeringer i nye bygg ikke skal gå ut over drift. Da må vi få et virkelig skille mellom drift og investering.
-
Seher Aydar (R)
– Det er behov for en bedre finansiering av sykehusutbygginger som sikrer at investeringene i nødvendig sykehusbygg ikke går på bekostning av driften.
Flere av partiene ønsker også en løsning for å berge økonomien på sykehusene på kortere sikt.
– Nå foreslår KrF at staten tar hele renteregningen på 2,14 milliarder kroner for sykehusene neste år. Det ville sikret bedre pasientbehandling, økt grunnbemanning og redusert ventelisten, sier Ida Lindtveit Røse (KrF).

KrF vil at staten skal ta hele renteregningen, sier helsepolitisk talsperson Ida Lindtveit Røse.
Foto: Nadir Alam / NRK
– På kort sikt kan sykehusøkonomien bedres gjennom at staten dekker rente- og avdragsutgiftene for sykehusene. Det kan gjøres raskt uten å måtte gjøre store og tidkrevende endringer på organiseringen ellers, sier helsepolitisk talsperson i Frp, Kristian August Eilertsen.
Tar det med inn i budsjettforhandlingene
MDG, Sp, SV og Rødt sier også at de ønsker tiltak i neste års statsbudsjett.
– Vi har lagt inn 2,1 milliarder kroner til dette i vårt alternative statsbudsjett. Dette må inn i forhandlingene med de andre partiene, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.
– Så om vi får støtte fra Ap, SV, R og MDG, så vil sykehus slippe å betale renter neste år. For Stavanger og SUS betyr dette nærmest en halv milliard kroner i sparte kostnad, fortsetter hun.

– Vi har lagt inn 2,1 mrd. kroner til dette i vårt alternative statsbudsjett, sier Toppe.
Foto: Alem Zebic / NRK
– I vårt alternative budsjett foreslår vi å styrke sykehusøkonomien med 1,26 milliarder for å øke bemanninga og redusere rentekostnadene, sier Seher Aydar i Rødt.
– Det er helt tydelig at det må bevilges mer penger, sier Kathy Lie (SV). Hun sier partiet ønsker 1,5 milliarder mer til sykehusene neste år.
– Et rop om hjelp
I dag – på dagen ett år etter åpningen av det halvveis ferdige nye sykehuset – var Rogalands-benken på Stortinget invitert til et krisemøte på SUS.
– Dette er egentlig et rop om hjelp fra oss, innledet Gunn Elin Rossland mandagens møte med.
Hun er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på SUS.
– Vi ønsker at dere skal høre våre ord når vi beskriver situasjonen her. Det er ikke til å legge skjul på hva vi har et ønske om. Vi trenger varige endringer som er bærekraftige inn i framtiden, og først og fremst er det jo denne forferdelige renten som henger over oss, sa hun videre.

Geir Pollestad (Sp), Kristoffer Sivertsen (Frp), Naomi Wessel (Rødt, vara for Mimir Kristjansson), Pål Morten Borgli (Frp) og May Helen Hetland Ervik (Frp) var blant dem som møtte på SUS.
Foto: rogaland / NRK
Representanter fra de fleste partiene deltok i møtet – utenom Høyre.
I møtet sa ansatte at de opplever seg utsatt for «rovdrift». Og yngre ansatte uten fast stilling uttrykte bekymring for om de har en jobb å gå til framover.
Publisert
Oppdatert


