Burde fått alle varsellamper til å blinke – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det viktigste suksesskriteriet for å være byggherre, er at du er det flere ganger og helst kontinuerlig. Å være byggherre en sjelden gang, og da spesielt i store prosjekter, er svært krevende og ofte en oppskrift på store utfordringer, sier Audun Blegen.

Blegen er administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).

Helse Stavanger ble denne uken dømt til å betale flere hundre millioner kroner til entreprenøren Bravida i forbindelse av byggingen av nye Stavanger universitetssjukehus (SUS).

I dommen blir det blant annet rettet krass kritikk mot rollen helseforetaket har hatt som byggherre:

«Det er sannsynliggjort alvorlig byggherresvikt gjennom hele byggeprosessen – svikt som samlet er den alt vesentlige årsak til de store forsinkelser, med økt timeforbruk, ineffektiv drift og et betydelig antall tilbakeganger …»

I den knusende dommen står det videre:

«Retten kan ikke se at bevisførselen fra byggherren på noen måte er egnet til å underbygge det motsatte»

Nær 600 millioner

Bravida krevde at Helse Stavanger skulle betale for store forsinkelser og ekstraarbeid under byggingen av det nye sykehuset i Stavanger.

Sykehuset nektet å betale og skyldte i stedet på Bravida.

Helse Stavanger tapte i retten, og ble dømt til å betale Bravida 591 millioner kroner, inkludert renter, moms og saksomkostninger.

– Uten at jeg har finlest dommen, så oppfatter jeg at det i dette tilfellet er et eksempel på noen som ikke har trening i å være byggherre starter med kanskje det mest kompliserte av alle prosjekter, sier Blegen.

Han er tydelig på at Helse Stavanger burde skjønt at dette førte til høy risiko.

– Det burde fått alle varsellamper til å blinke allerede ved unnfangelsen av prosjektet, sier Blegen.

Vurderer å anke

Styreleder Morten Reymert og resten av styret i Helse Stavanger fikk tirsdag kveld en orientering av advokatene.

Dommen er ikke rettskraftig, og styret har frist til september med å anke.

– Vi er jo overrasket og for så vidt også skuffet over dommen. Så det er jo en del av det bildet vi tar med oss når vi skal vurdere hva vi gjør med dommen.

Reymert ønsker ikke å svare på kritikken fra Blegen i NHO, og viser til at saken ikke er avgjort.

– På et passende tidspunkt må vi gå gjennom erfaringene fra denne byggeprosessen og se hva vi kan lære for fremtidige byggeprosjekter, sier han.

– Hvilke konsekvenser får det dersom Helse Stavanger ender opp med å måtte betale hele eller deler av de snaut 600 millionene til Bravida?

– Jeg vil ikke spekulere i hva konsekvensene i så fall blir, men det sier seg selv at sykehuset ikke uten videre og på kort tid kan foreta et kutt tilsvarende et så stort beløp, sier han.

Nå skal først anken vurderes.

– Oppgaven til styret er å forvalte de pengene vi har til sykehus, både drift og investeringer, på en best mulig måte for både pasientene og samfunnets interesser.

Ordførere ber om rentefrie lån

Økonomikrisen ved SUS har fått ordførerne på Nord-Jæren og fylkesordfører Ole Ueland til å reagere.

Onsdag sendte de et felles bekymringsbrev til helseminister Jan Christian Vestre.

– Når regionens sykehus står i en krevende økonomisk situasjon, må regionen også stå samlet, skriver Stavanger-ordfører Tormod Losnedal på Facebook.

I tillegg til den omtalte dommen, er sykehuset rundt 200 millioner kroner bak årets budsjett etter fire måneder i 2026.

Ordførerne ber om en avklaring rundt ny finansieringsmodell, og om statlig lån kan gjøres rentefrie mens arbeidet med modellen pågår.

– Ansatte, pasienter og innbyggere fortjener svar. De fortjener dem raskt, skriver Losnedal.