– Jeg undersøkte om kritikernes antagelser stemte med virkeligheten, men det har aldri skjedd.
Det sier seniorforsker Khem R. Gautam i forskningsinstituttet Norce. Han ledet en studie der de undersøkte om norgespris har ført til en endring i når på dagen og hvor mye nordmenn bruker strøm.
Mange har gått åpent ut og fryktet at norgespris fører til at folk bruker mer strøm på de verst tenkelige tidspunktene, noe som vil gi større belastning på kraftnettet.
Studien viser imidlertid at frykten er overdrevet.
– Kritikerne overdriver i hvert fall bekymringen for at folk vil bruke mye mer strøm på de verst tenkelige tidspunktene av døgnet, sier Gautam.
Nordmenn med norgespris kutter også forbruket i perioder de tradisjonelt antar er dyre – typisk fra klokken 12 til 19 på ettermiddagen.

Khem R. Gautam i Norce ledet forskningen. Han sier det ikke er så rart at folk ikke planlegger hverdagen etter strømpriser time for time. – Folk flest har viktigere ting å bruke tiden sin på enn å overvåke timepriser gjennom døgnet, sier han.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Analysert alle husstander i Norge
Forskerne har analysert data fra Elhub for de rundt 2,6 millioner husstandene i Norge over fire år i alle fem prisområder (NO1 – NO5).
Analysen inkluderer også de fire første månedene etter at norgespris ble innført 1. oktober 2025.
Det studien (ekstern lenke) viser, er at norske husholdninger før norgespris ble innført, ikke hadde en sterk tendens til å flytte strømforbruket sitt som følge av energiprisene.
På bakgrunn av dette tvilte forskerne på at norgespris plutselig skulle føre til at folk endret forbruksmønsteret sitt.
– Dataene fra de fire første månedene etter innføringen av norgespris støtter dette. Vi finner ikke tydelige tegn til den forbruksøkningen kritikerne har advart mot, sier forskningslederen.
Norgespris
-
Hva er norgespris?
Norgespris er en ordning hvor norske strømkunder kan velge fastpris på strømmen. Ved å signere norgespris binder du deg til fastpris frem til 31. desember 2026.
Ordningen er finansiert av staten.
-
Når lønner det seg med norgespris?
I dagens ordning er fastprisen satt til 50 øre pr. kWh. Dette betaler du for strømmen, uansett hvor lav eller høy markedsprisen er.
Om det lønner seg med Norgespris, kommer an på hva strømprisen blir. Hvis du i snitt betaler under 50 øre pr. kWh for strømmen, lønner ikke norgespris seg.
Etter innføringen av norgespris i oktober i 2025 har det helt klart lønt seg med Norgespris. I Nord-Norge har strømprisene i snitt vært klart under 50 øre pr. kWh
-
Hvem får norgespris?
Alle private husholdninger i Norge kan få norgespris. Mens strømstøtten som var før norgespris kun gjaldt stedet du bodde, betaler staten også nå for fritidsboliger.
Også husholdninger som ikke velger norgespris får billigere strøm. Når spotprisen i enkelttimer overstiger 77 øre pr. kWh eksklusive merverdiavgift, dekker strømstøtten fra staten 90 prosent av prisen over dette nivået.
Bedrifter er ikke en del av norgespris, og må enten betale markedspris eller inngå fastprisavtaler.
-
Hva koster norgespris staten?
Jo høyere markedsprisen for strøm blir, desto mer må staten betale for å subsidiere folks strømregning. Prisen blir også høyere når folk bruker mer strøm.
Da ordningen ble lagt frem i fjor, ventet regjeringen at den ville koste 11,5 milliarder kroner. Dette tallet ble kraftig oppjustert i vår, og regjeringen venter at dette vil koste staten 21,5 milliarder kroner i år.
Dette tallet kan bli justert før året er omme.
Mens Norce-studien har undersøkt folks døgnrytme de første fire månedene – altså om folk dusjer eller vasker klær på andre tidspunkter – viser andre målinger at det samlede strømvolumet har økt.
NRKs egne analyser av Elhub-data frem til juni viser at det totale strømforbruket i Sør-Norge økte med over 8 prosent etter at norgespris ble innført. Norce-studien har som nevnt undersøkt hele landet.
Utelukker ikke at det kan skje endringer
Gautam i Norce tar et forbehold og presiserer at han kun har sett på forbruksmønsteret de fire første månedene med norgespris.
Derfor kan det være mulig at forbruket i befolkningen endrer seg.
– Med tiden kan vanene forandre seg. Ting kan endre seg hvis noe skjer i løpet av en lang periode. Og dette er noe som ikke har blitt undersøkt i forskningen, sier han.
Det er analytiker Marius Rennesund enig i.
– Jeg tror det er større sannsynlighet for at endringene blir større over tid, sier han.
-
Marius Rennesund
- Kraftanalytiker, Thema Consulting
Rennesund peker på et annet aspekt som har ført til debatt rundt ettervirkningen av norgespris.
– Tiltak som etterisolering og solceller vil i mindre grad bli gjort. Mange av solkraftselskapene har det tøffere nå, sier han.
Årsaken mener han er norgespris.
– Nå er det også lite vann i magasinene. Det drar opp kraftprisene veldig. Hvis ikke norgespris hadde blitt innført, tror jeg folk ville reagert i større grad enn de gjør nå.
- Norgespris kan koste statskassen like mye som all strømstøtte til sammen de seneste fire årene – eller ingenting. Det mener kraftanalytiker.
Tror endringene kommer i takt med kulda
Kraftanalytiker Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight sier funnene i studien er interessante. Han mener det bekrefter at vaner sitter dypt hos folk, men legger seg på samme linje som Rennesund.
– Det er vanskelig å se de store utslagene i forbruket på kort sikt, sier han.

Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight frykter at faste priser over tid kan svekke folks motivasjon til å unngå strømbruk på ugunstige tidspunkter.
Foto: William Jobling / NRK
Lilleholt mener vi vil se større utslag når det blir kaldt, og legger til at fire måneder er for kort tid til å konkludere om folks reelle atferdsendringer.
– Når det blir kaldt bruker man mer, og de faste rutinene om morgenen og til middag endrer man ikke på, sier han.

Analytiker Lilleholt tror en eventuell kald vinter vil føre til store forbrukstopper på tider befolkningen normalt ville vært mer sparsommelige.
Foto: Bjørnar Morønning / NRK
Publisert


